Om voldens konsekvenser
Kvalitative og kvantitative undersøkelser viser de samme konsekvensene når kvinner og menn er utsatt for vold i nære relasjoner. Men det kan være man finner at den undersøkte volden oftere har negative konsekvenser for et av kjønnene, eller at et av kjønnene rammes av volden på en kjønnsspesifikk måte. Eksempler kan være at flere menn enn kvinner «søker dekning» på jobb, eller at færre menn enn kvinner har fysiske skader. Det siste kan skyldes at noen menn er mer fysisk robuste enn den gjennomsnittlige kvinnen i befolkningen. Konsekvensene av å bli utsatt for vold er betinget av den sosiale situasjonen, voldens karakter, alvorlighetsgrad og ikke minst hvor lenge den voldelige relasjonen har vedvart. Når det gjelder konsekvenser av de enkelte voldsformer har man ikke undersøkt menns situasjon godt nok. Det gjelder blant annet seksuell vold. I mange kvalitative undersøkelser om vold i nære relasjoner har ikke menn blitt spurt om seksualisert vold. Erfaringen fra Reform – ressurssenter for menn er at partnervolden også ofte omfatter det seksuelle livet til den utsatte mannlige partneren. (Dette er ikke nevnt for å betvile undersøkelser som viser det store omfanget av seksualiserte former for vold som rammer kvinner.)
Om en person er utsatt for grov og gjentatt psykisk og fysisk vold fra sin partner så er det lite som tilsier at konsekvensene er mildere og annerledes for menn enn for kvinner. Uavhengig av kjønn er det derfor viktig for den enkelte utsatte og deres hjelpere å være klar over de samme vanlige konsekvensene vold kan ha:
- Fysiske skader
- Vedvarende redsel og uro, opplevelse av uro
- Søvnproblemer eller spiseproblemer
- Isolasjon, ingen å prate om volden med
- Lavere selvfølelse
- Sliten, lite energi, nedstemt, deprimert
- Tap av tillit og evne til å knytte bånd til andre personer
- Posttraumatisk stress-syndrom
- Avhengighet av rusmidler
Hva kan være særlige konsekvenser for menn?
Så lenge man er åpen for at voldens konsekvenser vil være ulike fra tilfelle til tilfelle er det interessant å undersøke om noen konsekvenser er mer eller mindre framtredende for det ene eller andre kjønnet. Her følger noen trekk som kan være særlig fremtredende hos menn som er utsatt for partnervold.
Redd for ikke å bli trodd: Mange er redd for ikke å bli trodd eller å bli avvist. [1] Det skyldes at flere har blitt ignorert eller på andre måter ikke blitt tatt på alvor når de har fortalt om sine opplevelser. Dette er det enkeltfunnet som oftest er framhevet i kvalitative undersøkelser om menn utsatt for vold i nære relasjoner. Det er også en av de grunnene Yngvil Grøvdal finner i sin intervjuundersøkelse til at menn utsatt for partnervold ikke anmelder volden til politiet. Kvinnene i undersøkelsen oppga andre grunner til at de ikke anmeldte volden. [2]
Selvmordstanker: Mange menn utsatt for partnervold som har vært i kontakt med Reform – ressurssenter for menn forteller om selvmordstanker.
Skam og tap av identitet: Mange kvalitative undersøkelser tematiserer hvordan posisjonen som voldsutsatt påvirker personens mannlige identitet, men forskningen gir ikke noe enhetlig bilde av konsekvenser på dette punktet. Noen undersøkelser finner at mannlige utsatte sitt selvbilde er blitt brutt ned over tid og at de i etterkant må bygge dette opp igjen. For enkelte, særlig eldre og tradisjonelt orienterte menn, kan det å erkjenne og fortelle om sin status som utsatt oppleves som umannlig og skamfullt. Undersøkelsen «Den mannlige smerten» som er av nyere dato finner imidlertid ikke holdepunkter for en slik opplevelse av umannlighet og skam.
Tap av kontakt med egne barn: For menn som har barn med kvinnelige voldsutøver rapporterer mange menn dette som den mest alvorlige konsekvensen.
Redd for å sprekke: Etter at menn har brutt med voldsutøver, eller på andre måter er i en fase hvor han bygger seg opp mentalt er sinne og bitterhet naturlige følelser. I denne fasen er det noen menn som rapporterer en frykt for å sprekke og gjengjelde volden de har vært utsatt for. Mennenes tanker om konsekvensene og deres situasjon dersom de først skulle ta igjen er en del av denne frykten. Frykten er at de da vil blir forstått som en primær mannlig voldsutøver som dominerer ved bruk av fysisk makt, mens det som har skjedd har vært noe ganske annet.
Konsekvenser beskrevet av menn som har vært i kontakt med familievernet – delstudie av «Den mannlige smerte»
I en del av studien «Den mannlige smerte» ble ni menn intervjuet som hadde søkt hjelp fra familievernet. Disse ni hadde alle vært utsatt for vold i nære relasjoner. De fleste forteller om grov og systematisk partnervold over flere år. Informantene forteller om barn som har lidd under familievold og konflikter. De forteller om kvinnelige partnere med et psykologisk overtak på dem, og som brukte ulike former for kontrollerende atferd, blant annet med å true dem med å ikke få se barna sine igjen. Flere av informantene forteller at mens de var i den voldelige relasjonen tilbrakte de mye tid på jobben for å komme seg unna kaoset hjemme. Eksempelet Harald, som vi straks kommer til var en av disse ni informantene.
Voldens konsekvenser for barn
Det som avgjør hvor alvorlige konsekvenser volden har for voksne, gjelder i stor grad også for barn; hvor lenge volden har pågått, hvor grov og omfattende volden har vært, barnets alder og om barnet har hatt noen steder eller personer å oppsøke hvor det har opplevd trygghet.
Fra forskningen presentert i “Modul 3. Forekomster av vold i nære relasjoner mot gutter og menn” vet vi at mange barn blir utsatt for vold fra mor, eller er vitne til at deres far blir utsatt for vold. Det er ingenting som tilsier at konsekvensene for barna skulle være mildere eller annerledes om utøveren er en kvinne eller en mann. Dette skriver Barne- ungdoms- og familieetaten på sine faktasider om konsekvensene for barn [3]:
Å være vitne til fysisk vold mellom foreldre, er psykisk vold mot barn. Det er like skadelig for barnet som om det ble utsatt for alvorlig fysisk vold selv. Å oppleve fysisk eller psykisk vold fra eller mellom foreldrene, kan få alvorlige konsekvenser for barna som utsettes. Dette henger sammen med at volden forekommer i hjemmet som skal være barnets viktigste arena for trygghet og utvikling. Tilknytningen til omsorgsgivere er av fundamental betydning for barnet.
Foruten frykten og de fysiske skadene barna kan oppleve i konkrete voldssituasjoner, kan voldsutsatte barn få vedvarende helseplager. Blant annet er det påvist at vold kan få konsekvenser for barnets nevrologiske, kognitive og emosjonelle utvikling og psykiske helse. Andre negative konsekvenser av å bli utsatt for vold og overgrep i barndommen kan være tilknytningsproblemer, sosial tilbaketrekning, søvnvansker, lærevansker, aggresjonsproblemer, angst, depresjon og posttraumatisk stress-syndrom.
Å bli utsatt for vold kan ha like store konsekvenser for fysisk helse som for psykisk helse. Det er for eksempel en betydelig høyere andel blant de som har vært utsatt for vold som oppgir å ha eller ha hatt sykdommer som astma, fibromyalgi, og kronisk bronkitt.
Noter:
[1] Bates, E. A. 2020: “No one would ever believe me”: An exploration of the impact of intimate partner violence victimization on men. Psychology of Men & Masculinities, 21(4), 497–507. https://doi.org/10.1037/men0000206
[2] Grøvdal, Yngvil 2019: «Ikke verdt å gå til politiet med»: Om vold i parforhold som ikke er anmeldt. NKVTS. https://www.nkvts.no/content/uploads/2019/12/NKVTS_Rapport_5_19_Ikke-verdt-%C3%A5
[3] Bufdir.no 2021: “Vold i barndommen kan gi alvorlige konsekvenser.” https://www2.bufdir.no/Statistikk_og_analyse/oppvekst/Vold_og_overgrep_mot_barn/Barn_utsatt_for_vold_i_familien/#heading4664