Sosiale eksperimenter om partnervold der kjønnsrollene blir snudd

Flere nyhetsredaksjoner og organisasjoner har undersøkt [1] om vi reagerer ulikt dersom den som er utsatt for vold er mann eller kvinne. En av de mest kjente sosiale eksperimentene har vi fra [2] ManKind initivative, hvor en scene utspiller seg for et intetanende publikum på en offentlig plass. Først utsetter en mann partneren sin for verbal og fysisk vold, og kroppsspråk og reaksjoner fra publikum blir filmet. Deretter blir rollene snudd, og det er den kvinnelige partneren som er den voldelige.

Under kan du se eksperimentet fra ManKind initivative, publisert i 2014.

Publikums reaksjon på vold er svært ulik om det er mannen eller kvinnen i paret som er utsatt for vold. Når kvinnen er den utsatte er det flere som intervenerer og går bort til mannen og ber ham stoppe. Noen sier de vil tilkalle politiet, og spør hvordan den utsatte har det. Filmen viser ingen slike reaksjoner når mannen er utsatt. Da får vi se at publikum, både kvinner og menn, ignorerer den pågående volden, og noen ler til og med.

Hva sier forskningen når kjønnsrollene blir snudd?

Forskning på voldsfeltet viser akkurat det samme mønstret som i videoen over. Lik beskrevet vold blir sett på som mer alvorlig når det er en mannlig utøver. I en eksperimentell studie av Elizabeth Bates [3] og kolleger ble deltakerne bedt om å bedømme to identiske beskrivelser av partnervold. En gruppe fikk lese en beskrivelse der mannen var utøver og kvinnen var offer, og en annen gruppe fikk lese en beskrivelse der rollene var snudd. Selv om de i begge scenarioer vurderte vold i nære relasjoner til å være vold og uakseptabelt, ble volden tydeligere definert og bedømt som uakseptabel når volden ble utført av en mann mot en kvinne, enn motsatt. Deltakerne vurderte seg også som mer kompetente og at de mer sannsynlige ville intervenert når offeret var en kvinne sammenlignet med når offeret var en mann. De ville også med større sannsynlighet rapportert en hendelse hvor en kvinne var offeret, og hadde større tro på at rapporteringen i et slikt tilfelle ville blitt tatt på alvor.

Det er foretatt mange tilsvarene eksperimentelle studier i USA og Storbritannia som undersøker ulike dimensjoner i deltakernes oppfatninger av vold: Er det kjønnsforskjeller i vurderingen av sympati for voldsofferet? Er det kjønnsforskjeller i vurderingen av hvor skadelig volden er? Er det kjønnsforskjeller i sannsynligheten til å melde fra til politiet?

Har mindre sympati for mannlige ofre

I sin eksperimentelle studie undersøkte Matthew Savage og kolleger [4] deltakernes grad av sympati for voldsofre av ulikt kjønn. Deltakerne hadde mer sympati for kvinnelige voldsofre, og særlig i scenariene der kvinner var utsatt for grov vold. Imidlertid når volden hadde dødelig utfall, hadde deltakerne like mye sympati for voldsofrene uavhengig av offerets kjønn. Strengere straffer ble bedømt som mer passende i scenariene der menn var utøvere enn der kvinner var utøvere av identisk vold.

Det var også en forskjell på graden av sympati de ulike deltakere hadde for de mannlige voldsofrene. Mannlige deltakere hadde mindre sympati for de mannlige voldsofrene enn det de kvinnelige deltakerne hadde.

Antar at kvinners psykologiske vold gjør mindre skade

I de voldelige scenariene presentert for deltakerne i Hammock og kollegers studie [5] ble situasjonen sett på som mer alvorlig og følelsene hos ofret ble antatt å bli mer skadet når det var en kvinnelig utsatt. Forskerne tolker dette dit hen at folk antar at kvinner tar mer skade av psykologisk vold enn det menn gjør, og at kvinner blir sett på som mindre kapable til å gjøre psykologisk skade sammenliknet med menn.

Mener at menns vold er mer kriminell

Allen og kolleger ba i sin eksperimentelle studie [6] collegestudenter om å bedømme om volden burde meldes til politiet og hvor skadelig de mente den var. Deltakerne ble presentert for identiske scenarier i heterofile parforhold. Det som ble variert i beskrivelsene var voldens retning, om forholdet var av kortvarig natur, kjæresteforhold eller ekteskap. Beskrivelsene ble også variert utfra hvor nær eller fjern relasjon deltakerne hadde til det fiktive paret. På tvers av type forhold bedømte deltakerne en manns vold mot en kvinne som mer skadelig enn kvinners vold mot menn, og det var mer sannsynlig at deltakerne vurderte mann-mot-kvinne-volden som en kriminell handling og som noe som burde rapporteres til politiet, enn kvinne-mot-mann-volden. Funnene tolkes av forskerne som at når politi, hjelpetjenester osv. blir fortalt om en voldshendelse som har skjedd tidligere, så ser de for seg verre bilder i hodet enn når volden er mann-mot-kvinne enn kvinne-mot-mann, selv om historiene ellers er identiske.