fbpx

Modul 3. Forekomster av vold i nære relasjoner mot gutter og menn

I hvilke sammenhenger blir gutter og menn utsettes for vold i nære relasjoner? Er det noen gutter og menn som er mer utsatt for vold i nære relasjoner enn andre? I denne modulen presenterer vi den nyeste statistikken og forskningen som belyser omfanget av volden som rammer gutter og menn i parforhold og i familien. Omfanget på et sosialt problem, hvem og hvordan det rammer er grunnlaget for politikk og hjelpetiltak. Slik er det også med vold i nære relasjoner. Derfor er forskningen om vold i nære relasjoner viktig for alle gruppene som blir utsatt for vold, og deres hjelpere.

2 prosent av menn blir utsatt grov fysisk vold fra partner

Ifølge NKVTS sin landsomfattende undersøkelse [1] var det 1,9 prosent menn og 8,2 prosent kvinner som rapporterte å ha erfart det som betegnes som fysisk partnervold med stort skadepotensial:

  • Slått deg med knyttneven eller hard gjenstand
  • Sparket deg
  • Tatt kvelertak på deg
  • Banket deg opp
  • Truet deg med våpen
  • Angrepet deg fysisk på andre måter

1500 gutter og menn blir årlig uttatt for mishandling av en de har nær relasjon til

Politiet fører en egen statistikk over anmeldelser etter straffelovens paragraf 282 «Mishandling i nære relasjoner». Statistikken omfatter voldsutøvere og voldsofre i alle aldersgrupper. Lovbestemmelsen «282 Mishandling i nære relasjoner» omfatter trusler, tvang, frihetsberøvelse, vold eller andre krenkelser, alvorlig eller gjentatt mishandling, og har en strafferamme på seks år. I 2021 var 1479 ofrene registertert for slik vold menn og 2 727 kvinner. [2]

Voldsofferet er altså, i 1 av 3 slike anmeldelser er en gutt eller mann.

12 menn har blitt drept av sin partner siste ti årene

 Ifølge VG sin oversikt har 12 menn og 74 kvinner blitt drept av sin partner i perioden 2011-2022.[3]

Hvor mange menn har opplevd «intim terror»?

Intim terror hvor en nærstående benytter flere typer handlinger for å oppnå full kontroll over relasjonen eller den andre er sjelden. Mange av de kvinnene, mennene og barna som benytter krisesentrene har vært utsatt for intim terror, og krisesentrene er utformet med tanke på å gi hjelp til denne målgruppen. Heldigvis er slik vold sjelden, og regnes som mer sjelden en f.eks. fysisk partnervold med stort skadepotensial. Utvalget i kvantitative voldsundersøkelser er ofte ikke stort nok til å anslå omfanget av personer som lever helt under kontroll av en annen person. I stedet forsøker man ofte å få et anslag for hvor mange som er utsatt kontrollerende handlinger (coercive control) og samtidig er utsatt for fysisk vold. Slik er det også med undersøkelser av menn.

Undersøkelefsen til Marianne Hester og medforskere [4] kan gi en viss pekepinn på hvordan partnervold og grader av kontrollerende handlinger rammer menn i en befolkning. De innhentet svar fra voksne menn fra venterom på engelske legekontor. De fikk in 707 svar fra menn i alderen i et aldersspenn fra 19 til 90 år.

1 av 2 svarte at de hadde blitt utsatt for en eller annen form for vold i nære relasjoner.

1 av 5 svarte at de hadde blitt utsatt for kontrollerende handlinger. Dette inkluderte å jevnlig bli fornærmet eller nedverdiget, bli fortalt hvem de kunne møte eller hva de kunne gjøre, og hva de kunne bruke penger på.

1 av 8 rapporterte at de hadde blitt redde, de fleste når partneren hadde brukt vold eller vært aggressive på grunn av sjalusi eller antagelser om utroskap.

4,4 prosent rapporterte å ha blitt utsatt for en form for manipulering eller kontroll som hadde en alvorlig negativ innvirkning på deres liv.

1 av 8 ungdommer har sett eller hørt sin far bli utsatt for vold

En omfangsundersøkelse blant ungdom i alderen 12 til 16 år av NKVTS [5] rapporterer 13 prosent at de har opplevd at far har blitt utsatt for fysisk eller psykisk vold. En noe høyere andel, 17 prosent, rapporter at de har opplevd at mor har vært utsatt for det samme.

46 prosent oppgir mor som utøveren av grov fysisk vold

I samme omfangsundersøkelsen som over ble ungdommene spurt om de hadde blitt utsatt for grov  vold fra en voksen. 1 av 25 oppga at de en gang i løpet av oppveksten hadde blitt utsatt for en eller flere av disse handlingene:

  • Slått med knyttneve
  • Sparket
  • Banket opp
  • Angrepet fysisk på annen måte

46 prosent mor som voldsutøverer, og 58 prosent oppga far som voldsutøver.  At prosenten overstiger 100 skyldes at det i enkelte tilfeller det flere voksne som var voldsutøvere (stefar, stemor eller en annen foresatt).

Menn kommer til Norge for ekteskap og parforhold, og som utsettes for vold

En stor andel av dem som søker hjelp for vold ved landets krisesentre har innvandrerbakgrunn. Og en stor andel av mennene som søker hjelp ved krisesentrene har kommet til Norge for ekteskap, såkalt familieinnvandring. Det er mangelfull statisk over hvor mange som rammes av vold i en slik situasjon der voldsutøver kan være partner, partners familie eller nettverk. Et kjennetegn ved sakene er at de voldsutsatte mennene har et svært begrenset nettverk, og begrenset kjennskap til sine rettigheter og til norske forhold. Status som innvandrer uten permanent oppholdstillatelse kan gjøre deres situasjonen ekstra vanskelig. At partner eller partners familie truer med hjemsendelse kan være en del av voldsbildet. [6]

Gutter og menn som tvinges ekteskap

I sin årsrapport [7] skriver enheten Kompetanseteam mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse at omtrent 20 prosent av henvendelsene i 2020 gjaldt saker hvor gutter og menn var utsatte. Til sammen behandlet de 649 henvendelser i løpet av året. Henvendelsene gjaldt:

  • Trusler og vold
  • Gjennomførte tvangsekteskap
  • Ufrivillige opphold i utlandet

6 prosent av eldre hjemmeboende menn over 65 år har vært utsatt for vold siste året

Yongjie Yon og medforskere publiserte i 2017 en metaanalyse av 44 internasjonale studier om vold og omsorgssvikt mot eldre. Studien hadde god spredning, men få lav- og middels inntekts land var representert. Utefra undersøkelsen anslår de at en av seks over 60 år blir utsatt for vold eller omsorgssvikt. De finner at forekomsten varierer betydelig etter utsatte sin inntekt, men ikke etter deres kjønn. [9]

I den norske store omfangsundersøkelsen blant eldre hjemmeboende over 65 år fra 2017 finner også at det små kjønnsforskjeller i voldsforekomst, med unntak av seksuelle overgrep. Noen flere eldre kvinner enn eldre menn rapporterte å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep.  6 prosent rapporterer å ha blitt utsatt for en eller flere former for vold eller overgrep siste året. Psykiske overgrep mest vanlig, deretter fysisk vold, seksuelle overgrep, og økonomiske vold. Voldsutøver var i nær relasjon i 9 av 10 tilfeller. [10]

Lhbt personer innvandrerbakgrunn har en forhøyet sannsynlighet for å bli utsatt for vold i nære relasjoner

Lesbiske, bifile og transpersoner med innvandrerbakgrunn kan være spesielt utsatt for utnyttelse i og utenfor parforhold. I en undersøkelse blant lhbt-personer med innvandrerbakgrunn hadde 45 prosent opplevd å bli presset til seksuelle handlinger mot sin vilje. 25 prosent oppga å ha blitt utsatt for voldtekt. Merk at utvalget til undersøkelsen var ikke tilfeldig. [11]

Generelt sett det ikke ut til at homofile menn og lesbiske kvinner har noe forhøyet sannsynlighet for å utsettes for partnervold sammenliknet med heterofile menn og heterofile kvinner. Med andre ord er partnervold et like stort problem som i heterofile parforhold. Bifile kvinner kan være noe oftere utsatt for partnervold enn den øvrige befolkningen. Vi har ikke kunnskap som tilsier at bifile menn oftere er utsatt. [12]

Transmenn er mer utsatt for seksuell vold enn cis-menn

Transpersoner kan være spesielt utsatt for vold og seksuelle krenkelser i par-relasjoner. I en undersøkelse av helsen til transpersoner i Sverige rapporterte hele 30 prosent at de hadde blitt tvunget til sex mot sin vilje. [13]

Mer vold når foreldrene høyt konfliktnivå om fordeling av omsorg for barn

Ved samlivsbrudd mellom foreldre til barn under 16 år er mekling lovpålagt. Årlig gjennomføres om lag 20 000 meklinger mellom foreldre. De fleste i regi av familievernet. I mange meklinger mellom foreldre vil det være uenigheter og konflikt, men konflikt er ikke det samme som vold, og forekommer det psykisk vold i forbindelse med konflikten gir ikke denne nødvendigvis en skade som vedvarer.

Enten foreldrene ser ut til å komme godt ut av det med hverandre i forbindelse med meklingen, eller ikke, kan vold være en del av bildet. En av foreldrenes bruk av vold mot den andre eller mot barnet kan ligge til grunn for det som nå ser ut som en foreldrekonflikt. Eller det benyttes strategier og handlinger i konflikten som faller innenfor voldsbegrepet.

I flere undersøkelser blir foreldre og meklere bedt om å vurdere konflikten og foreldrenes samarbeid. Der relasjonen mellom foreldrene er beskrevet å ha et høyt konfliktnivå eller å være såkalt høykonflikt-saker er rapporteres det en høyere forekomst av vold. I saker definert som prosessmekling, et forløp som tilbys foreldre med høy konflikt, skriver Barne- ungdoms- og familieetaten at det i 2021 var vold i 32 prosent av sakene, dette utgjorde 1550 saker. [14, 15] Det går ikke fram hva slags vold det er snakk om og hvordan denne er målt.

Kjønn+ voldsforekomster varierer etter flere ulike forhold

Forhold utover kjønn, som alder, innvandrerbakgrunn og seksuell orientering kan øke en persons sannsynlighet for å bli utsatt for vold. Vi er mer enn menn og kvinner, vi er interseksjonelle  – vi er sammensatt av flere identiteter / sosiale kategorier som kan øke eller redusere vår sannsynlighet for å utsettes for vold. Vi er også ulike med tanke på sosiale og økonomiske ressurser til å takle voldserfaringer.

Noter:

[1] Thoresen, S. & Hjemdal, O. K. (Red.) 2014): Vold og voldtekt i Norge. En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

[2] Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. 2023: [Hentet fra] https://bufdir.no/Statistikk_og_analyse/kjonnslikestilling/Vold_og_kjonn/Relasjoner_utover_og_utsatt/Vold_og_overgrep_i_nare_relasjoner/

[3] VG. Partnerdrapene. 2023: [Hentet fra] https://www.vg.no/spesial/2016/partnerdrapene/

[4] Hester, Marianne, Cassandra Jones, Emma Williamson, Eldin Fahmy & Gene Feder. 2017: «Is it coercive controlling violence? A cross-sectional domestic violence and abuse survey of men attending general practice in England.» In Psychology of Violence, Volume 7, no. 3.

[5] Hafstad, G. S & Augusti, E-M. 2019: Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten. En nasjonal undersøkelse av ungdom i alderen 12 til 16 år. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress A/S. Rapport 4/2019 https://www.nkvts.no/content/uploads/2019/10/Rapport_4_19_UEVO.pdf

[6] KUN. 2018: Utlendingsrett og vold i nære relasjoner – en veileder for krisesenteransatte og andre i førstelinjetjenesten. https://www.kun.no/uploads/7/2/2/3/72237499/utlendingsrett_a5_kun_web_april_2018.pdf

[7] Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet. 2021: Årsrapport 2020 Kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll. Bufdir.no . https://www.bufdir.no/globalassets/global/nbbf/bufdir/arsrapport_2020_kompetanseteamet_mot_tvangsekteskap_kjonnslemlestelse_og_negativ_sosial_kontroll.pdf?_gl=1*1qkv7g9*_ga*MjYxNDQ0NDY2LjE2Njc4MTI4MjI.*_ga_E0HBE1SMJD*MTY2Nzk5NzYwNC4zLjEuMTY2Nzk5NzgzMy4wLjAuMA

[8] Hafstad, G. S og Augusti, E-M. 2019: Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten. En nasjonal undersøkelse av ungdom i alderen 12 til 16 år. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress A/S. Rapport 4/2019 https://www.nkvts.no/content/uploads/2019/10/Rapport_4_19_UEVO.pdf

[9] Yon, Yongjie, Christopher R Mikton, Zachary D Gassoumis & Kathleen H Wilber. 2017: Elder abuse prevalence in community settings: a systematic review and meta-analysis. Lancet Global Health. Volum 2, no. 2 https://www.thelancet.com/journals/langlo/article/PIIS2214-109X(17)30006-2/fulltext

[10] Sandmoe, A., Wentzel-Larsen, T. & Hjemdal, O.K. 2017): Vold og overgrep mot eldre personer i Norge: En nasjonal forekomststudie. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Rapport 9/2017. https://www.nkvts.no/rapport/violence-and-abuse-against-elderly-people-in-norway-a-national-prevalence-study/

[11] Eggebø, Helga, Elisabeth Stubberud, Henrik Karlstrøm. 2018: Levekår blant skeive med innvandrerbakgrunn i Norge. Nordlandsforskning. Rapport 9/2018 https://www.nordlandsforskning.no/nb/publikasjoner/report/levekar-blant-skeive-med-innvandrerbakgrunn-i-norge

[12] Fjær, E. G, Gundersen, T. & Mossige, S. 2013: Lesbiske, homofile, bifile og transpersoners utsatthet for vold i nære relasjoner. En kunnskapsoversikt. Oslo: NOVA Rapport 5/2013.

[13] Folkhälsomyndigheten. 2015: Hälsan och hälsans bestämningsfaktorer för transpersoner : En rapport om hälsoläget bland transpersoner i Sverige. https://www.folkhalsomyndigheten.se/publikationer-och-material/publikationsarkiv/h/halsan-och-halsans-bestamningsfaktorer-for-transpersoner–en-rapport-om-halsolaget-bland-transpersoner-i-sverige/

[14] Statistisk sentralbyrå. 2021: Familievern. Statistisk sentralbyrå https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/barne-og-familievern/statistikk/familievern

[15] Barne-, ungdomsog familiedirektoratet. 2022: Utredning av saker etter barneloven hvor det er stans i samvær mellom barn og en forelder.

Helt overordnet er om lag 1/3 av alle meklingene (totalt ca. 15 000 meklinger i familievernet i 2021) foreldre som har høy konflikt. I 2021 var 4850 saker definert som “prosessmekling”, et forløp som tilbys foreldre med høy konflikt. Prosessmekling inneholder flere timer (inntil 7) og har flere elementer. Det ble registrert vold i 32 prosent (1550) av de 4850 sakene hvor foreldrene benyttet seg av prosessmekling. Det gjøres ikke samme differensiering i kliniske saker. Det betyr at for de foreldre som får hjelp og bistand som ikke er en del av meklingen, er omfanget av konflikt ukjent.

(s. 17)

Meld deg på Reforms nyhetsbrev

Vi sender jevnlig ut nyhetsbrev med samfunnsrelevante kommentarer, nyheter, med mer.

Close Menu Icon