Modul 3. Forekomster av vold i nære relasjoner mot gutter og menn

Omfanget av et sosialt problem, og hvem det sosiale problemet rammer og hvordan, danner grunnlaget for politikk og hjelpetiltak. Slik er det også med vold i nære relasjoner. Derfor er forskningen om vold i nære relasjoner viktig for alle gruppene som blir utsatt for vold, og deres hjelpere. I hvilke sammenhenger blir gutter og menn utsatt for vold i nære relasjoner? Er noen gutter og menn mer utsatt for vold i nære relasjoner enn andre? I denne modulen presenterer vi den nyeste statistikken og forskningen som belyser omfanget av volden som rammer gutter og menn i parforhold og i familien.

Tre prosent av menn blir utsatt for grov fysisk vold fra partner

Ifølge NKVTS sin landsomfattende undersøkelse [1] var det 3 prosent menn og 11 prosent kvinner som rapporterte å ha erfart fysisk vold fra partner med stort skadepotensial.

Fysisk partnervold med stort skadepotensial innebærer at noen har:

• Slått deg med knyttneven eller hard gjenstand
• Sparket deg
• Tatt kvelertak på deg
• Banket deg opp
• Truet deg med våpen
• Angrepet deg fysisk på andre måter

1500 gutter og menn blir årlig utsatt for mishandling av en de har nær relasjon til

Politiet fører en egen statistikk over anmeldelser etter straffelovens paragraf 282 «Mishandling i nære relasjoner». Statistikken omfatter voldsutøvere og voldsofre i alle aldersgrupper. Lovbestemmelsen 282 «Mishandling i nære relasjoner» omfatter trusler, tvang, frihetsberøvelse, vold eller andre krenkelser, alvorlig eller gjentatt mishandling, og har en strafferamme på seks år. I 2021 var 1479 av ofrene registrert for slik vold menn, og 2 727 kvinner. [2]

Registrerte voldsofre er altså i 1 av 3 slike tilfeller en gutt eller mann.

12 menn har blitt drept av sin partner siste ti årene

Ifølge VG sin oversikt har 12 menn og 74 kvinner blitt drept av sin partner i perioden 2011-2022.[3]

Hvor mange menn har opplevd «intim terror»?

Intim terror hvor en nærstående benytter flere typer handlinger for å oppnå full kontroll over relasjonen eller den andre er sjelden. Mange av de kvinnene, mennene og barna som benytter krisesentrene har vært utsatt for intim terror, og krisesentrene er utformet med tanke på å gi hjelp til denne målgruppen. Denne volden er mer sjelden en for eksempel fysisk partnervold med stort skadepotensial. Utvalget i kvantitative voldsundersøkelser er ofte ikke stort nok til å anslå omfanget av personer som lever helt under kontroll av en annen person. Ofte forsøker man isteden å lage et anslag ved å både spørre om “utsatthet for fysisk partnervold” og “utsatthet for en eller flere kontrollerende handlinger” (coercive control). Slik er det også med undersøkelser av menn.

Undersøkelsen til Marianne Hester og medforskere [4] kan gi en viss pekepinn på omfanget av partnervold og hvor ofte kontrollerende handlinger rammer menn i en befolkning. De innhentet svar fra voksne menn fra venterom på engelske legekontor. De fikk in 707 svar fra menn i alderen 19 til 90 år:

1 av 2 svarte at de hadde blitt utsatt for en eller annen form for vold i nære relasjoner.

1 av 5 svarte at de hadde blitt utsatt for kontrollerende handlinger. Dette inkluderte å jevnlig bli fornærmet eller nedverdiget, bli fortalt hvem de kunne møte eller hva de kunne gjøre, og hva de kunne bruke penger på.

1 av 8 rapporterte at de hadde blitt redde, de fleste når partneren hadde brukt vold eller vært aggressive på grunn av sjalusi eller antagelser om utroskap.

4,4 prosent rapporterte å ha blitt utsatt for en form for manipulering eller kontroll som hadde en alvorlig negativ innvirkning på deres liv.

1 av 8 ungdommer har sett eller hørt sin far bli utsatt for vold

I en omfangsundersøkelse blant ungdom i alderen 12 til 16 år av NKVTS [5] rapporterer 13 prosent at de har opplevd at far har blitt utsatt for fysisk eller psykisk vold. En noe høyere andel, 17 prosent, rapporterer at de har opplevd at mor har vært utsatt for det samme.

46 prosent oppgir mor som utøveren av grov fysisk vold

I samme omfangsundersøkelsen som over ble ungdommene spurt om de hadde blitt utsatt for grov vold fra en voksen. 1 av 25 oppga at de en gang i løpet av oppveksten hadde blitt utsatt for en eller flere av disse handlingene:

• Slått med knyttneve
• Sparket
• Banket opp
• Angrepet fysisk på annen måte

46 prosent oppga mor som voldsutøver, og 58 prosent oppga far som voldsutøver.  At prosenten overstiger 100 skyldes at det i enkelte tilfeller var flere voksne voldsutøvere samtidig.

Menn som kommer til Norge for ekteskap og parforhold og som utsettes for vold

En stor andel av dem som søker hjelp for vold ved landets krisesentre har innvandrerbakgrunn. Mange av mennene som søker hjelp ved krisesentrene har kommet til Norge for ekteskap, såkalt familieinnvandring. Det er mangelfull statistikk over hvor mange som rammes av vold i en slik situasjon der voldsutøver kan være partner, partners familie eller nettverk. Et kjennetegn ved sakene er at de voldsutsatte mennene har et svært begrenset nettverk og begrenset kjennskap til sine rettigheter og norske forhold. Status som innvandrer uten permanent oppholdstillatelse kan gjøre situasjonen ekstra vanskelig. At partner eller partners familie truer med hjemsendelse kan være en del av voldsbildet. [6]

Gutter og menn som tvinges inn i ekteskap

I sin årsrapport [7] skriver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll at omtrent 21 prosent av henvendelsene i 2022 gjaldt saker hvor gutter og menn var utsatte. 75 prosent av sakene gjaldt jenter eller kvinner og i 3 prosent av sakene var klientens kjønn ukjent.  Til sammen behandlet de 891 henvendelser i løpet av året. Flest henvendelser til kompetanseteamet gjelder:

• Trusler og vold
• Ufrivillige opphold i utlandet
• Negativ sosial kontroll
• Tvangsekteskap

6 prosent av eldre hjemmeboende menn over 65 år har vært utsatt for vold siste året

Yongjie Yon og medforskere publiserte i 2017 en metaanalyse av 44 internasjonale studier om vold og omsorgssvikt mot eldre. Studien hadde god spredning, men få lav- og middelsinntektsland var representert. Ut ifra metaanalysen anslår de at en av seks over 60 år blir utsatt for vold eller omsorgssvikt. De finner at forekomsten varierer betydelig etter den utsattes inntekt, men ikke etter deres kjønn. [9]

I den norske omfangsundersøkelsen blant eldre hjemmeboende over 65 år fra 2017 finner man også at det er små kjønnsforskjeller i voldsforekomst, med unntak av seksuelle overgrep. Noen flere eldre kvinner enn menn rapporterte å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep. Seks prosent av hele utvalget (både kvinner og menn) rapporterer å ha blitt utsatt for en eller flere former for vold eller overgrep det siste året. Psykiske overgrep er mest vanlig, deretter fysisk vold, seksuelle overgrep, og økonomisk vold. Voldsutøver var i nær relasjon i 9 av 10 tilfeller. [10]

Lhbtiq-personer med innvandrerbakgrunn har en forhøyet sannsynlighet for å bli utsatt for vold i nære relasjoner

Lesbiske, bifile og transpersoner med innvandrerbakgrunn kan være spesielt utsatt for utnyttelse i og utenfor parforhold. I en undersøkelse blant lhbt-personer med innvandrerbakgrunn hadde 45 prosent opplevd å bli presset til seksuelle handlinger mot sin vilje. 25 prosent oppga å ha blitt utsatt for voldtekt. Merk at utvalget til undersøkelsen ikke var tilfeldig. [11]

Det ser ikke ut til at homofile menn og lesbiske kvinner har noe mindre sannsynlighet for å utsettes for partnervold sammenliknet med heterofile menn og heterofile kvinner. Med andre ord er partnervold et like stort problem for homofile og heterofile. Bifile kvinner kan være noe oftere utsatt for partnervold enn den øvrige befolkningen. Vi har ikke kunnskap som tilsier at bifile menn oftere er utsatt. [12]

Transmenn er mer utsatt for seksuell vold enn cis-menn

Transpersoner kan være spesielt utsatt for vold og seksuelle krenkelser i par-relasjoner. I en undersøkelse av helsen til transpersoner i Sverige rapporterte hele 30 prosent at de hadde blitt tvunget til sex mot sin vilje. [13]

Mer vold når foreldrene har høyt konfliktnivå om fordeling av omsorg for barn

Ved samlivsbrudd mellom foreldre til barn under 16 år er mekling lovpålagt. Årlig gjennomføres om lag 20 000 meklinger mellom foreldre. De fleste i regi av familievernet. I mange meklinger mellom foreldre vil det være uenigheter og konflikt. Enten foreldrene ser ut til å komme godt ut av det med hverandre i forbindelse med meklingen eller ikke, kan vold være en del av bildet. En av foreldrenes bruk av vold mot den andre eller mot barnet kan ligge til grunn for det som på utsiden ser ut som en foreldrekonflikt.

I flere undersøkelser blir foreldre og meklere bedt om å vurdere konflikten og foreldrenes samarbeid. Der relasjonen mellom foreldrene blir betegnet med et høyt konfliktnivå eller såkalt høykonflikt-saker rapporteres det om en høyere forekomst av vold. I saker definert som prosessmekling, et forløp som tilbys foreldre med høy konflikt, skriver Barne- ungdoms- og familieetaten at det i 2021 var vold i 32 prosent av sakene, noe som utgjorde 1550 saker. [14, 15] Det går ikke fram hva slags vold det er snakk om og hvordan volden er målt.