– Vi mener det er viktig å måle befolkningens oppfatninger om likestilling, og har derfor valgt å gjennomføre en omfattende meningsmåling. Undersøkelsen gir dels overraskende informasjon, og funnene bør interessere mange.
- Er likestilling like viktig for menn som for kvinner?
- Hvordan ville du reagert om gutten din ville gå i kjole?
- Bør vi ha egne tiltak for å bedre likestillingen for innvandrermenn?
- Hvem tar mest initiativ til sex i samlivet?
- Bør menn skifte bleie på barn i barnehagen?
- Er fedrekvoten for lang eller for kort?
Dette er noen av spørsmålene som besvares av et representativt utvalg av befolkningen i Reformundersøkelsen 2017.
En bevisst satsing
Daglig leder Are Saastad mener undersøkelsen fyller et tomrom i kunnskapen om likestilling i Norge. Han kaller den en satsing fra Reform.
– Vi valgte å gå for dette etter lang tids diskusjon i Reforms administrasjon. Det er behov for oppdatert kunnskap om nordmenns holdninger til likestilling. I dag er denne kunnskapen spredt og tilfeldig, sier han.
Han viser til at det gamle Likestillingssenteret – forløperen til dagens Likestillings- og diskrimineringsombud – i sin tid utarbeidet det årlige Likestillingsbarometeret. Her ble likestillingsstatistikk knyttet sammen med målinger av hvordan folket selv så på de samme spørsmålene.
– Reformundersøkelsen er ikke like omfattende som Likestillingsbarometeret. Det har vi ikke ressurser til. Men at vi gjør dette, er likevel en erkjennelse av behovet for systematisk og gjentatt kunnskapsinnhenting fra det norske folket.
– Hva som rører seg i befolkningen bør selvsagt være viktig for politikkutformingen på likestilingsfeltet. Vi håper derfor å kunne gjenta undersøkelsen, og gjøre den til en årlig affære, sier Saastad.
– Spennende å se utvikling
Arbeidet med meningsmålingen er gjennomført i samarbeid med Kantar TNS.
SPENNENDE: – Vi ser fram til å kunne følge denne undersøkelsen videre opp, sier prosjektleder Marthe Wisløff i Kantar TNS.
– Reformundersøkelsen er en studie med et landsrepresentativt utvalg av 872 personer og ble gjennomført i januar i år, sier Marthe Wisløff, prosjektleder i Kantar TNS.
Respondentene er hentet fra Galluppanelet, som er eid av Norsk Gallup, og representerer et tverrsnitt av befolkningen på kjønn, alder, utdanning, bosted og seksuell orientering.
– For oss er det spennende å gjennomføre denne typen studier, som tar for seg emner som er viktige for så mange. Vi ser spesielt fram til å se utviklingen i holdningene rundt disse emnene, legger Wisløff til.
Det er allerede mulig å se noen klare utviklingstrekk i svarene, mener Saastad.
– Spørsmålene vi kom fram til er delvis knyttet til saker som er oppe for tiden, og delvis knyttet til arbeids- og interesseområder som har langtidsaktualitet. Her er spørsmål når det gjelder vold, helse og seksualitet helt sentrale for Reform.
– Som et ressurssenter for menn har vi selvsagt lagt størst vekt på spørsmål om menn og likestilling, sier han.
Spennende resultater
– Hvordan vurderer dere i Reform resultatene av undersøkelsen?
– Resultatene er til en viss grad oppsiktsvekkende. Vi ser for eksempel at ja-prosenten når det spørres om likestilling er like viktig for menn som for kvinner, er svært høy. Tallene er en god del lavere når folk blir spurt om dagens likestillingspolitikk faktisk omfatter menns liv. Dette bør være et varsku, mener Saastad.
– Det er også trist at om lag en fjerdedel av alle menn i undersøkelsen sier de ikke har noen fortrolige å betro seg til. Dette er selvsagt et stort problem i mange menns liv, og et forhold det er alt for lite oppmerksomhet rundt.
– På andre områder er undersøkelsen en bekreftelse på ting vi har antatt, som når det gjelder kvinner og menns bruk av helsevesenet. Kvinner går langt hyppigere til legen enn menn.
– Dette samsvarer med statistikken på området, og slik sett understreker undersøkelsen hvor sentralt det er å jobbe for å få menn til å ta egen helse mer på alvor. Det er en viktig oppgave også for oss i Reform, sier Saastad.
Reformundersøkelsen viser også en meget solid oppslutning om fedrekvoten i befolkningen.
– Dette styrker jo vår bekymring for at pappapermen er kuttet fra 14 til 10 uker, sier Saastad.
– Har dere funnet noe du vil kalle overraskende positivt?
– Ja, det er flere overraskende positive svar. Det er for eksempel fint å kunne slå fast at svært mange menn stiller seg positive til om deres egne barn står fram med en en annen seksuell orientering enn som heterofil. Jeg syns dette viser at vi er på rett vei når det gjelder å inkludere alle i et mangfoldig og likestilt samfunn – og til å gjøre gutters handlingsrom litt større, sier Saastad.
Ta kontakt
Reformundersøkelsen offentliggjøres foreløpig ikke i sin helhet, men funnene skal ikke holdes hemmelig, sier Reforms daglige leder.
– Pressen er selvsagt velkommen til å få innsyn i Reformundersøkelsen dersom enkelttemaer fanger interesse.
Are Saastad kan kontaktes ved å sende en epost eller ved å ringe 917 24 293.
Les også:
