– Utgangspunktet fra regjeringen var ikke bra nok. Men det er ingen tvil om at langvarig press fra de berørte sivilsamfunnsorganisasjonene har gjort den nye likestillings- og diskrimineringsloven til et instrument som kan brukes aktivt for å bekjempe diskriminering i Norge.
Daglig leder i Reform, Are Saastad, sier seg fornøyd med resultatet, også på vegne av gutter og menn. Han peker på at loven nå gjør det mulig å kvotere inn menn til utdanninger og yrker der kvinner er i flertall.
FORNØYD: Den nye loven er blitt et instrument det går an å bruke til å bekjempe diskriminering og ulikestilling, mener daglig leder i Reform, Are Saastad. – Prosessen er også et godt eksempel på sivilsamfunnets betydning i saker som dette, sier han.
Saastad mener muligheten til positiv særbehandling av menn i mange tilfeller kan være et godt virkemiddel for å motvirke de bastante kjønnsbaserte forskjellene i det norske arbeidslivet.
– Det kjønnsdelte arbeidslivet er en av de største likestillingsutfordringene vi har. Dette er derfor en viktig endring som regjeringen skal ha honnør for å ha fått på plass.
– Det er samtidig grunn til å følge nøye med på hvordan loven vil bli tatt i bruk og fulgt opp. Ikke minst må det sikres at den vedtatte omstruktureringen av Likestillings- og diskrimineringsombudet ikke svekker virkemiddelapparatet, legger han til.
Fire lover til én
Det skapte strid da regjeringen i 2015 lanserte en ny likestillings- og diskrimineringslov. Lovforslaget foretok et dristig grep, ved å slå sammen fire eksisterende lover.
De fire lovene – som i et vedtak i Stortinget i juni nå er samlet til én – var likestillingsloven, diskrimineringsloven om seksuell orientering, diskrimineringsloven om etnisitet og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne).
– Vi mener den nye loven er blitt langt bedre enn lovforslaget. En vesentlig grunn til dette er at Reform og en rekke andre organisasjoner fra sivilsamfunnet har presset på for nødvendige forbedringer, sier Saastad.
Les Reforms høringssvar til lovforslaget fra regjeringen
Redegjørelsesplikten avgjørende
– Hva gjør den nye loven bedre enn forslaget fra regjeringen?
– Jeg vil si særlig peke på tre forhold. For det første er det svært viktig at flertallet i Stortinget har sagt at de vil beholde arbeidsgivernes redegjørelsesplikt, og ikke fjerne den slik lovutkastet gikk inn for, sier Saastad.
Dette betyr at arbeidsgivere fortsatt må rapportere årlig på likestillingstilstanden i virksomhetene. Riktignok er formen på videreføringen av redegjørelseplikten ennå usikker, siden denne delen av den nye loven er et såkalt anmodningsvedtak fra stortingsflertallet.
– Selv om denne rapporteringen ofte er mangelfull og i mange tilfeller er en øvelse uten reelt innhold, er redegjørelsesplikten det viktigste instrumentet vi har for å følge opp hvordan loven blir fulgt opp i arbeidslivet.
– Det blir nå selvsagt viktig å utvide og forbedre aktivitets- og redegjørelsesplikten. Her må de innsiktsfulle påpekningene og anbefalingene fra Likestillingsutvalget (NOU 2011: 18 Struktur for likestilling) tas på alvor.
– Ikke minst bør interesseorganisasjonenes erfaringer med arbeidslivet lyttes til. Det er også lurt å være lydhøre til både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Hittil er det nok arbeidsgiverne som har hatt den størst påvirkningen på regjeringen i dette spørsmålet, sier Saastad.
Vil gjelde i familieliv og personlige forhold
Reforms leder peker også på at det i lovforslaget lå an til å fjerne bestemmelsen i den opprinnelige likestillingsloven (Lov om likestilling mellom kjønnene), der det het at forhold i familien og andre personlige forhold omfattes og reguleres.
I stedet for en slik svekkelse, er det nå tvert om lovfestet at denne bestemmelsen skal gjelde alle som opplever diskriminering.
– Det var overraskende og positivt at flertallet i Stortinget foretok denne endringen, med KrF og Venstres støtte. Dette er utvilsomt en stor seier for alle utsatte grupper som hittil ikke har vært vernet.
– I et moderne og likestilt samfunn kan vi selvsagt ikke unnta det som skjer i familien fra hvordan vi ellers lovregulerer atferd.
Formålsbestemmelsen utvidet
Det har stått mye strid om hvem loven skal beskytte, og på hva slags måte. Også her har det skjedd positive ting, mener Reform.
– Det er bra at alder nå endelig er tatt inn som et selvstendig diskrimineringsgrunnlag i loven, sier Are Saastad.
– Det foregår utvilsomt mye aldersdiskriminering i Norge. I aller størst grad er det eldre som opplever å bli forskjellsbehandlet på grunn av alder, men vi skal heller ikke glemme at diskrimineringen i noen sammenhenger også rammer unge mennesker.
Han peker også på at det nå er tatt inn en samlebetegnelse i lovens formålsbestemmelse, der det slås fast at diskriminering på grunn av “andre vesentlige forhold ved en person” omfattes.
– Dette er viktig fordi det gjør loven fleksibel nok til å kunne fange opp diskriminerte vi kanskje ikke kjenner til eller ser tydelig nok i dag, sier Saastad.
Kvinners særstilling beholdt
Den nye loven har beholdt en formulering som setter kvinner i en særstilling, etter at regjeringen først foreslo å fjerne denne. Reform har lenge vært kritisk til særstilling for kvinner.
I den nye loven er det imidlertid kommet et tillegg som slår fast at loven også tar sikte på særlig sikring av minoriteters stilling.
Saastad mener dette er en formulering det går an å leve greit med.
– Vi mener særstilling av kvinner kan fungere som et hinder for likestilling, slik regjeringen også argumenterte godt for. Men slik loven nå må leses, er den blitt en helhetlig lov som omfatter alle diskriminerte. Den gamle særsbestemmelsen har derfor langt på vei mistet sin kraft.
Uvurderlig påvirkningsarbeid
Arbeidet med loven har pågått over lang tid. Det er en omfattende og kompleks tekst, med mange implikasjoner. Dette har stilt store krav til dem som har ønsket å påvirke prosessen.
– Hvilken rolle har Reform hatt i arbeidet med den nye loven?
– Vi har spilt en aktiv rolle fra lenge før lovforslaget ble lagt fram for Stortinget. Som medlem av brukerutvalget i Likestillings- og diskrimineringsutvalget (LDO), har Reform gått sammen med en lang rekke organisasjoner om et energisk påvirkningsarbeid fra første dag, sier Are Saastad.
– Dette arbeidet har styrket oss gjensidig, og det har bidratt til meget gode diskusjoner.
– Organisasjonene har hatt som utgangspunkt å gjøre lovforslaget best mulig, og ikke avvise det, som andre har gjort. Jeg tror dette har vært viktig for faktisk å oppnå reelle forbedringer.
Møter og skriftlighet
MARS 2015. Under paneldebatten på møtet Ny diskrimineringslov – hva nå? deltok (f.v) Berit Vegheim fra Menneskerettsalliansen, tidligere likestillings- og diksrimineringsombud Sunniva Ørstavik, statssekretær Kai-Morten Terning (Frp) og professor Hege Skjeie, tidligere leder av Likestillingsutvalget (2010 – 2014).
De fleste av organisasjonene i brukerutvalget i LDO gikk allerede i mars 2015 sammen om møtet Ny diskrimineringslov – hva nå? Dette var lenge før selve lovforslaget ble lagt fram. På møtet deltok sentrale aktører i debatten, ved siden av interesseorganisasjonene selv.
Organisasjonene utarbeidet også et felles grunnlagsdokument, der det ble stilt klare krav til hva en ny lov burde inneholde.
– Jeg mener dette arbeidet satte tonen for mye av den videre debatten, sier Are Saastad.
Arrangementet i 2015 ble fulgt opp med det åpne møtet Ny lov – men er alle med? i januar 2016. Her debatterte bruker- og interesseorganisasjonene det daværende lovforslaget direkte med likestillingsminister Solveig Horne.
Igjen spilte et stort antall organisasjoner inn sine synspunkter til regjering og opposisjon i et grundig notat.
Endelig, etter at organisasjonene hadde levert sine egne høringssvar til regjeringen, gikk mange av dem igjen sammen også om å utarbeide et felles notat, i forbindelse med stortingshøringen om det nye lovforslaget i mai i år.
– Du mener resultatet er blitt som det er blitt takket være denne påvirkningen?
– Ja. For meg er det en utvilsom sammenheng mellom resultatet og organisasjonenes aktive påvirkningsarbeid, sier Saastad.
Sivilsamfunnets styrke tydeliggjort
Reforms daglige leder mener sivilsamfunnsorganisasjonenes arbeid med lovprosessen er et vellykket eksempel på å samle styrke, der mange enkeltorganisasjoner kanskje var usikre på at den fantes.
– Om man starter et slikt arbeid med ideen om at løpet er kjørt, så er det gjerne det. Vi har i stedet tenkt på oss selv som meningsberettigete, og vi har ikke gitt oss, slår han fast.
– For politikere og embetsverk er det også særs viktig å forstå at fornuften i en sak som dette ikke først og fremst sitter i regjeringen eller på Stortinget. Den er representert av organisasjoner som selv «har skoene på».
– Selv om det også er gjort mye bra politisk håndverk her, er det bruker- og interesseorganisasjonene som kjenner best til virkeligheten til diskriminerte i Norge. Det er derfor disse som skal ha den største æren for det gode resultatet vi har fått, sier Saastad.
Han legger til at det ikke minst er nedlagt et stort arbeid med denne saken i administrasjonen i Reform, der de ansattes grundighet og kompetanse virkelig har kommet til sin rett.
Må følges opp i praksis
– Hvordan skal Reform følge opp den nye likestillings- og diskrimineringsloven?
– Det at vi nå har fått en ny lov, betyr ikke nødvendigvis at grupper utsatt for diskriminering får det bedre. Det avgjørende er om og hvordan loven tas i bruk.
– Det er grunn til en viss bekymring for at det aktive informasjons- og påvirkningsarbeidet vil kunne bli svekket ved den vedtatte delingen av Likestillings- og diskrimineringsombudet, i forbindelse med opprettelsen av en ny og utvidet Likestillings- og diskrimineringsnemda i Bergen, sier Are Saastad.
– Det er Stortingets plikt å sørge for at både ombudet, nemda, politi, rettsapparat og andre tilsyns- og hjelpeinstanser gis nødvendige midler og fullmakter til å gjøre jobben sin. Dette vil vi selvsagt fortsette å presse på for.
Les Stortingets endelige lovvedtak, Sak 118 (2016-2017)
