Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner er et sammensatt fenomen som rammer både kvinner og menn i alle aldre, og som spenner fra enkelthendelser til langvarig og omfattende mishandling.

Omfang

2004/2005 gjennomførte NIBR en landsdekkende undersøkelse der 4600 personer i alderen 20-54 år besvarte spørsmål om erfaringer med ulike konkrete former for maktbruk i parforhold. I rapporten “Vold i parforhold – ulike perspektiver” kommer det frem at 27 prosent av kvinnene og 22 prosent av mennene har opplevd at partner minst en gang har anvendt fysisk makt. Dersom den grove og gjentagende volden som har stort skadepotensial skilles ut, viser rapporten at 9 prosent av kvinnene og 2 prosent av mennene har vært utsatt for denne type vold. På spørsmål om opplevelse av maktbruk fra partner det siste året, svarte 5,7 prosent av kvinnene og 5,6 prosent av mennene at de har opplevd dette. I tillegg fremkommer det at yngre voksne er betydelig mer utsatt enn eldre.

Rapporten viser at det er store kjønnsforskjeller i reaksjonene på å bli utsatt for vold. Kvinner oppga i mye større grad enn menn å ha opplevd psykiske reaksjoner som følge av volden. Eksempelvis svarte halvparten av kvinnene at siste voldshendelse medførte at de ble redde, mens rundt 10 prosent av mennene svarte det samme.

Kjønnsforskjellene er også tydelige når det gjelder fysiske skader som følge av volden. Mer enn hver femte voldsutsatte kvinne rapporterer om tunge skader mens dette gjelder for hver tiende mann. Med “tunge skader” menes snittsår som blødde, bruddskader, tannskader, indre skader, hjernerystelse og andre skader som ut fra et lekmannskjønn burde tilsi medisinsk tilsyn.

Omtrent tre av fem kvinner utsatt for maktbruk fra partner oppgir at mannen hadde all skyld for den eskaleringen som medførte at fysisk makt ble tatt i bruk, og at de selv ikke hadde mulighet for å forhindre at hendelsesforløpet utviklet seg. Disse beskriver sin egen rolle som ligger tett opp til det å være offer. Blant mannlige utsatte er det en av tre som karakteriseres egen rolle på en slik måte. Mer enn hver tredje kvinnelige og mer enn to av tre mannlige utsatte beskriver egen medvirkning på en måte som dels viser at de har hatt kontroll i situasjonen der makt ble anvendt fordi de hadde mulighet til å forhindre eller stoppe hendelsesforløpet, og dels fordi de rapporterte at de var medansvarlige for eskaleringen av konfliktforløpet. De beskriver seg selv om “deltaker” i hendelsesforløpet, altså på måter som ligger nært opp til det vi forbinder med slagsmål.

Voldens konsekvenser for barn
Forskning viser også at barn tar skade av voldsbruk mellom foreldrene
(se for eksempel NOVA 20/07 Vold og overgrep mot barn og unge). Det at et barn er vitne til vold (se eller hører voldsbruk mellom foreldrene) er like skadelig som å være direkte utsatt for volden. I NOVA-rapporten framkommer følgende:

  • Grov vold fra mor og grov vold fra far økte risikoen for å rapportere om depresjon.
    Grov vold fra far økte i tillegg risikoen å rapportere om spiseforstyrrelser, angst og dissosiasjon.
    Grov vold fra mor økte risikoen for å ha forsøkt å begå selvmord.
  • Å ha vært vitne til grov vold mot far og grov vold mot mor økte risikoen for å rapportere om selvmordsforsøk, depresjon og dissosiasjon. Å ha vært vitne til grov vold mot mor økte i tillegg risikoen for å rapportere om angst.
Andre undersøkelser har vist at også mild vold påvirker barn i negativ retning. Innesluttethet, konsentrasjonsproblemer og sengevæting er typiske reaksjoner på det å være utsatt for eller vitne til vold.

Reforms voldsforebyggende arbeid

Voldsforebygging har gjennom flere år vært et viktig arbeidsområde for Reform, og vi gjennomfører forebyggende tiltak på flere nivåer:

  • Tiltak mot avgrensede grupper i form av kunnskapsformidling mot elever og lærere ved skoler, ungdomsklubber og idrettslag, mot tillitsvalgte i organisasjoner osv. Et eksempel på dette er Reforms tiltak mot kjærestevold.
  • Tiltak mot hele eller store deler av befolkningen gjennom f.eks. Reforms Hvitt Bånd kampanje.

Reforms samtaletilbud har gitt oss mye kompetanse om vold, og denne kunnskapen er sentral i det øvrige voldsforebyggende arbeidet. Noe av det som kjenneteger de som har utøvet vold, er at de har en meget snever definisjon av voldsbegrepet, de har mangelfull innsikt i voldens konsekvenser og volden er ofte en reaksjon på avmaktsopplevelser. Dessuten har samtlige opplevd noe i sin historikk som medvirker til den sinne- og voldsproblematikken de sliter med i dag.

Økt kunnskap om de ulike formene for vold vil i seg selv være voldsforebyggende ved at også mildere former for maktbruk blir definert som vold, og dermed som skadelige og uakseptable. Når milde voldskrenkelser er mer utbredt enn grove krenkelser, kan det å utelukkende fokusere på det grove bildet føre galt av sted. Så lenge den grove og gjentatte volden kommer i fokus, kan klapset og klypet fremstå som noe annet enn vold. Å innstille linsen på den grove volden kan med andre ord gi forestillinger om at milde fysiske krenkelser er som bagateller å regne, og dermed mer akseptable. Økt kunnskap om vold og voldens mekanismer er voldsforebyggende ved at man tidligere kan bryte ut av et voldelig mønster eller et voldelig forhold. Reforms erfaring er også at økt kunnskap om vold vil føre til at flere vil få øynene opp for og gjenkjenne mennesker som er berørt av vold, og dermed gjøre det mulig å gripe inn for å hjelpe.

Barn som har vært eksponert for vold i hjemmet er svært sensitiv overfor utrygghet, krenkelser og aggresjon. Ved at lærere, trenere og overordnete får vite om voldens konsekvenser for barn og ungdom vil det medføre at de kan forholde seg til situasjoner på en annen måte og dermed bidra til trygghet og stabilitet, noe barn og ungdom trenger.

Reforms erfaring med menn utsatt for vold

Reform har gjennom flere år også hatt tilbud om individualsamtaler til menn som sliter med andre problemer enn egen aggresjon eller voldsutøvelse. Dette tilbudet har medført at vi har kommet i kontakt med mange menn som har vært utsatt for vold. Rundt 200 voldsutsatte menn har vært i en eller flere individualsamtaler hos Reform. I tillegg har vi hatt telefonkontakt med vesentlig flere menn som har opplevd det samme. Dette har medført at vi har opparbeidet oss god kunnskap om den volden menn utsettes for, hvilke konsekvenser det kan få for menn og hvilke behov de har fra hjelpeapparatet. Denne kunnskapen har vi benyttet ifm. krisesenterloven, ifm. utarbeidelse av brosjyren Fakta og myter om menn utsatt for vold i nære relasjoner og som vi har videreformidlet til de som ønsker det. Reform arrangerer kurs og seminar som kan bestilles av krisesentre, kommuner eller andre organisasjoner som ønsker mer kompetanse om menn utsatt for vold. Innen utgangen av juni 2012 har ansatte fra rundt 30 krisesentre deltatt på workshopen. I tillegg veileder Reform ansatte på krisesentre.

Reforms erfaring etter å ha hatt samtaler med mange voldsutsatte menn, er at de kan få fysiske skader, at de opplever både umiddelbare og langsiktige psykiske konsekvenser av volden, og at de har behov for et tilrettelagt hjelpetilbud som f.eks. det som krisesentrene tilbyr i dag. I tillegg oppgir mange voldutsatte menn at de er redde for ikke å bli trodd av hjelpeapparatet, og at de er redde for å sprekke og ta igjen.