Sexkjøper Ottar Stangeland skaper reaksjoner etter åpenhet om sine sexkjøp. Reforms erfaring er at Stangevik representerer en av mange ulike kjøpere, men at det er vanskelig å skape åpenhet nok til en nødvendig nyansering av dette tabuområdet.
6. februar brøt Ottar Stangeland en barriere ved å stå frem som sexkjøper med fullt navn og bilde i gratisavisen Natt og Dag.
Stangeland, som til og med er småbarnsfar til to jenter, forsvarer sexkjøpet sitt. Han vekker nysgjerrighet om hvem som er sexkjøperen, hvorfor og hvordan, i lys av prostitusjonens skyggesider. Selv om man antar at 13 prosent av alle norske menn en eller annen gang har kjøpt sex, er det så langt bare en og annen rapper eller tidligere sjømann som har stått fram.
Den tidligere prostituerte Tanja Rahm var først ute i den pågående debatten om sexkjøpere. I et blogginnlegg i Aftenposten.no angrep hun sexkjøpere som er blinde for smerten og ubehaget kundene utsatte henne for. Rahm kalte kundene dumme som kunne tro at hun kunne ha lyst på dem. Hun mente hun uten unntak var blitt behandlet på en lite respektfull måte. Følgelig mener Rahm at sexkjøperen er den ansvarlige part som fremdeles bør være kriminaliser etter norsk lov.
Selv om Ottar Stangvik gir uttrykk for at han ønsker å nyansere Rahms bilde av sexkjøperen, tyder responsen på sosial medier på at han i stedet blir forstått som kynisk og nedlatende og som en person som ikke tar inn over seg konsekvensene for de prostituerte av egne handlinger.
Les hele saken her: http://www.nd.no/2014/02/en-horekunde-star-frem-jeg-ser-ikke-pa-dem-som-folk/
For mange som leser intervjuet med Ottar Stangeland vil det nok kjennes som at brikkene faller på plass. Slik er sexkjøperen med stor S. Men representerer Stangeland en typisk sexkjøper? Gjennom Kast, et rådgivningstilbud til kunder av seksuelle tjenester, har vi i Reform gjennom flere år lyttet til mange ulike beskrivelser og forståelser av hvorfor menn – og enkelte kvinner – kjøper sex. Kundene er ikke like. Det kan være tilsynelatende vanlige unge menn som oppfatter seg som lite attraktive, og som ikke finner seg til rette på sjekkemarkedet. Enkelte har etablert et seksuelt tenningsmønster hvor det å kjøpe sex inngår. Andre har seksuelle preferanser som de ikke tør fortelle partneren sin om, og som de velger å prøve ut gjennom å kjøpe seksuelle tjenester. En stor andel menn kjøper sex i utlandet. Praksisen kan da inngå som et element i et maskulint fellesskap, eller være utslag av et gruppepress.
Det er med andre ord mange og ulike grunner til at noen menn kjøper sex.
Ved å gå ut med navn og bilde, som Ottar Stangeland nå har gjort, så er muligens et tabu brutt og dørene åpnet til å snakke åpent om sexkjøp. Det er unektelig positivt med åpenhet, kanskje spesielt om praksiser og holdninger som mange ikke liker. Dessverre er intervjuet av i Natt og Dag unntaket som bekrefter regelen. For mange er følelsen av skam og skyld fremdeles så stor at de ikke snakker med noen om det.
For dem som har klart å komme over terskelen til vårt samtaletilbud er en prosess rundt eget sexkjøp påbegynt. Det gir mulighet til refleksjon de ellers ikke hadde hatt mulighet for. Erfaringen fra Kast-prosjektet, og erfaring fra parallelle tiltak i Sverige, er at et samtalerom uten fordømmelse er veien ut av prostitusjon for mange kjøpere.
