Det er en stor ære å motta YS sin likestillingspris på vegne av arbeidsplassen min – Reform – ressurssenter for menn.
Dette er også en stor anerkjennelse av de som jobber i Reform i dag, og alle som har jobbet der de 23 årene vi har eksistert.
Og ikke minst er dette en stor og velfortjent hyllest til de frivillige i Reform, som også er dem dagens stiftelse springer ut fra. Det som i sin tid het Krise- og rådgivningstelefonen for menn har vært i drift siden 1980-tallet, og eksisterer videre i dag under navnet Mannstelefonen, ved hjelp av utrettelig innsats fra våre frivillige.
Det gjør vår hjelpetelefon til en av Norges aller eldste!
Prisen er også en heder som på en måte går til Norge, og det norske Stortinget: For det var nemlig et ganske dristig og flott grep å etablere stiftelsen Reform i 2002, med staten som en av stifterne. Det var på ingen måte opplagt at Norge skulle få et slikt senter – som kanskje er det eneste av sitt slag i verden. Forslaget ble lansert av Mannsrolleutvalget i 1993. Ni år etter var Reform et faktum.
Det er også verdt å merke seg at Reform har tverrpolitisk støtte. I løpet av årene vi har eksistert har vi hatt hele 15 statsråder med ansvar for likestilling. Statsrådene har vært fra så og si alle partier.
I året Reform ble stiftet, var det Kristelig folkeparti som satt med ansvaret – ved barne- og familieminister Laila Dåvøy. Siden har vi hatt statsråder fra SV til Frp. Alle har støttet ideen om et likestillingssenter for gutter og menn, og alle har vært med på å bevilge penger til driften.
Det er unikt i verdenssammenheng.
Når dette er sagt: Selvsagt har ikke alle vært like entusiastiske i sin støtte. Noen har akseptert oss uten å bry seg så mye mer, mens andre igjen har vært ivrige forkjempere for oss.
Av og til har den varierende støtten også hatt økonomiske konsekvenser. Det har vært tøffe tak. I perioder har Reform vært for avhengig av prosjektstøtte, og grunnbevilgningen har vært for puslete. Når også prosjektstøtten kan svikte blir livet for et lite senter vanskelig. Ingen av oss som husker Reforms situasjon i 2018 tenker tilbake på dette året med glede. Dette året måtte vi nedbemanne for å klare oss.
Heldigvis var dette et unntaksår. I all hovedsak har vi klart oss greit, takket være en enorm innsatsvilje fra de ansatte. Det betyr å trå til der det trengs, uavhengig av stilling og utdanning. Det gjør de ansatte i Reform.
De ansatte har i alle år også utvist en imponerende kreativitet i vårt politiske påvirkningsarbeid, og i arbeidet med å inngå allianser med en lang rekke organisasjoner, i Norge, i Norden og internasjonalt. Ikke minst; i en aldri hvilende jakt på det perfekte prosjektet, med den perfekte søknaden og det perfekte budsjettet.
Dette er drevet av en kollektiv forståelse av at vi er nødt til å skaffe oss prosjektmidler for å overleve – grunnbevilgningen er nemlig langt fra nok!
Men i enda større grad er kreativiteten drevet av et ekte engasjement mot urettferdighet, ulikestilling og diskriminering.
Derfor har Reform i alle våre år arbeidet systematisk for å avdekke de «hvite flekkene» på det likestilingspolitiske kartet i Norge, når det gjelder gutter og menn – og å gjøre noe med dem. Disse hvite flekkene – av mangel på kunnskap, mangel på innsats fra stor-samfunnet, mangel på offentlig interesse – er det nemlig mange av.
Altfor mange.
Det er fortsatt en rekke områder innen likestillingen det store «vi» ikke bryr seg så mye om. Fortsatt skal man helst ikke snakke for høyt om gutter og menns likestillingsbehov, eller at gutter og menn rett ut sagt kan være diskriminert.
For fortsatt er LIKESTILLING forstått som KVINNERS likestilling.
Å utfordre dette bildet kan være skummelt, og i noen sammenhenger helt klart også forbundet med motstand, usynliggjøring eller utskjelling.
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud sa det på en god måte i pressemeldingen da denne flotte prisen ble gjort kjent: For Reform handler det ikke om å fremme menns interesser på bekostning av kvinners, polarisere likestillingsdebatten, eller å framstille likestilling som en kamp mellom kjønnene
Sagt på en annen måte: Reform arbeider med å trekke menn aktivt inn i likestillingen.
Arbeidet bygger på en forståelse av at likestilling ikke er en kake som skal deles, men at «likestillingskaka» bare blir større om flere deler den: Menn taper ikke på at kvinner får mer likestilling, og mer likestilling for menn er bra for dem – og også til fordel for kvinner.
Dette gjelder blant annet når menn trekkes inn som omsorgsgivere i familien. Dette gjør det mulig for kvinner å delta mer i arbeidslivet, og det bedrer likestillingen i hjemmet. Barna får et bedre forhold til fedrene, og fedrene får en langt sterkere tilknytning til barna og sine nærmeste.
At det er YS som gir Reform denne prisen setter jeg personlig svært stor pris på. Jeg har lang fartstid som tillitsvalgt, og mener fagbevegelsen er vår kanskje viktigste garantist for et mindre klassedelt, mer likestilt og mer rettferdig samfunn. Fagbevegelsens rolle er ikke minst avgjørende i det helt nødvendige forsvaret for velferdsstaten, der likestilling jo er en svært sentral del.
I dag er velferdsstatens verdier truet. Vi ser det i verden rundt oss, der sterke ledere i det vi har ansett som grunnleggende demokratiske land, nå aktivt motarbeider demokratiet, og med det også velferdsstatlige goder som små forskjeller, mangfold, inkludering. Og: likestilling.
Det skjer under Trump, men det skjer også i Europa, i land svært nær oss.
Det skjer i mye mindre grad i Norge, men vi aner tendensene. Vi må være på vakt! Rettigheter det har tatt 100 år å kjempe fram og bygge opp kan rives ned på kort tid.
En viktig og farlig strategi er å sette kjønn opp mot hverandre.
I kampen mot dette er det nettopp så avgjørende å vise at likestilling innebærer at vi også må og vil slåss for at gutter og menn blir inkludert. Slik at de selv oppfatter at likestillingen også er for dem.
Slik at vi kan skape allianser, der andre forsøker å skape splittelse.
Dette krever mye av oss alle.
Fagbevegelsen må våge å tenke nytt, og akseptere at gutter og menn har likestillingsutfordringer som må tas tak i – og å kjempe for disse rettighetene.
Kvinnebevegelsen må klare å ta oppgjør med dem som mener at menns likestilling står i veien for kvinners – for tro meg, disse ideene finnes.
Partiene og politikerne må også tørre å tenke nytt – og det gjelder både venstre- og høyresiden.
For venstresiden, som i liten grad klarer å appellere til gutter og menn for tiden, gjelder det å våkne, og å klare å snakke om mer enn kvinners utfordringer når de snakker om likestilling.
Også høyresiden må tenke nytt, og kanskje særlig nå: For der unge menn tidligere lot være å stemme, klarte Frp faktisk å få mange av dem til å delta i dette stortingsvalget. Stemmeandelen blant menn mellom 22 og 25 steg med nesten 12 prosent! Svært mange av dem stemte Frp.
Og bare så dét er sagt: Det er kjempeflott at Sylvi Listhaug og Simen Velle fikk gutta til å delta i valget!
Frp beskrev også guttas situasjon med bedre presisjon enn de fleste andre i dette valget. Partiets utfordring er nå å ikke mate unge menn med ideer om at det er velferdsstatens skyld at de faller ut av skolen, ikke lykkes på det vanvittige partnermarkedet vi har fått eller at psykisk uhelse og selvmordstallene øker blant menn.
Det vil være å spille et farlig spill fra et parti som i prinsippet støtter den samme velferdsstaten, de samme demokratiske rettighetene og langt på vei også de samme velferdspolitiske godene som de fleste av oss.
Resultatet kan være at de unge mennene som stemte på Frp denne gangen, blir skjøvet ytterligere til høyre, og slett ikke stemmer Frp neste gang – men fanges opp av de samme illiberale kreftene som ødelegger både for kvinner, menn og oss alle, i land som Ungarn, Slovakia og USA.
I arbeidet for å tenke nytt i forsvaret for likestillingen og for den norske og nordiske velferdsstaten kan jeg love at Reform vil være en stødig alliansepartner – også i årene som kommer.
Vi oppfatter YS sin likestillingspris som en stor støtte til nettopp dette.
På vegne av Reforms ansatte, våre frivillige, vårt gode styre og vårt kompetente representantskap:
Tusen, tusen takk!
(Takketalen ble holdt på YS-konferansen 2025, 21.10.25, etter overrekkelsen av YS’ likestillingspris for 2025 til Reform – ressurssenter for menn. Se også egen artikkel om prisen.)
