fbpx

Reform mener: Ytringsfrihet for hvem?

13. mars lanserte Reform- ressurssenter for menn rapporten «Hvordan motarbeide antifeminisme og høyreekstremisme», hvor eksperter fra hele Norden, deriblant Antirasistisk Senter, utarbeidet ti forslag til hvordan motstand mot det likestilte, inkluderende samfunn kan møtes. I etterkant har rapporten vært gjenstand for debatt. Dette er vi glade for. Dessverre har debatten i altfor stor grad dreid seg om stråmenn og misforståelser.

Innlegget var på trykk i VG 27.mars.
Av Shoaib Sultan, rådgiver Antirasistisk Senter og Lina Tordsson, rådgiver Reform – Ressurssenter for menn.

Elsker kvinner

Antifeminisme handler ikke om å synes at «likestillingen er kommet langt nok», eller at kvotering er teit. «Antifeminisme», slik begrepet blir brukt internasjonalt, betegner motstand mot at kvinner skal ha samme rettigheter som menn. Begrepet betegner ikke mennesker som klager over likestilling over kjøkkenbordet, men mennesker som alene eller organisert truer, trakasserer eller utøver vold mot kvinner og feminister. Bruken av begrepet kan selvsagt problematiseres, og andre forslag har vært «misogyni» eller rett og slett «kvinnehat».

Imidlertid er antifeminisme en politisk overbevisning, og mange selverklærte antifeminister vil også argumentere for at de elsker kvinner – så lenge kvinnene kjenner sin plass.

 

Holdninger og handlinger

Vi mener derfor at antifeminisme må motarbeides. Her er skillet mellom holdninger og handlinger viktig. Holdninger må møtes i en åpen demokratisk debatt. Trakassering, trusler og vold kan og bør være regulert av lovverket. I rapporten oppfordrer vi de nordiske regjeringer til å sørge for at trusler og trakassering på grunnlag av kjønn er straffbare, og at ytringer på nett straffes på lik linje med ytringer i andre medier. Denne rapporten er et nordisk fellesprosjekt, og lovene i de ulike landene er ulike, derav denne generelle formuleringen som mange har hengt seg opp i.

I en norsk kontekst ser vi muligheten for å inkludere kjønn som et grunnlag for hatkriminalitet i rasismeparagrafen, på lik linje med etnisitet, religion og seksuell legning. Lovendringer som regulerer ytringer på nett er igangsatt Norge, men ikke i alle de andre nordiske landene.

Hva så med ytringsfriheten? Ytringsfrihet handler om retten til å snakke fritt uten frykt for å bli trakassert eller truet. Når kvinner generelt, og tydelige forkjempere for likestilling eller feminisme spesielt, opplever seksualiserte trusler, hatbrev, mordtrusler eller oppfordring til hat og trakassering, bidrar det til at mange trekker seg vekk fra offentligheten. Derfor mener vi at vold, trusler og trakassering som kvinner, minoriteter og feminister er utsatt for bør adresseres – i ytringsfrihetens navn.

 

Det må selvfølgelig være lov til å kritisere likestilling, feminisme og feminister. Det må være legitimt å si og mene at «feminisme er kjønnskrig mot menn – forkledd som likestillingskamp», eller «En mannsaktivist kjemper mot den feministiske skjevfordelingen av privilegier i samfunnet» (begge fra kommentarfeltet til oppslag om denne rapporten). Problemet dukker opp når du ønsker å tilføye «en dag kommer jag personligen att lämna dig med kniven uppkörd i fittan» (som seminardeltager Maria Sveland har fått beskjed om). Samfunnsdebattanter må tåle å høre at de er dumme, og at argumentene deres er idiotiske. De må ikke tåle detaljerte beskrivelser av hvilke seksuelle overgrep noen ønsker å begå mot dem.

 

Alle vinner

Selv om de er og bør være lovlige, er visse holdninger til bekymring for oss som til daglig jobber med å fremme et likestilt og mangfoldig samfunn. Likestilling og inkludering skiller seg fra mange andre politiske saker. Det er en forskjell på å være imot kvinners og minoriteters rettigheter, og å være imot nye sykkelveier eller varmmat på skolen. Ivaretagelse av kvinners og minoriteters rettigheter og integritet er et grunnleggende trekk ved et fritt og demokratisk samfunn. I tillegg er ikke likestilling et nullsumspill, hvor noen må tape når andre vinner. Alle vinner på likestilling og mangfold, og vi vil derfor fortsette å arbeide for å endre holdninger, og skape en bred folkelig oppslutning om kjønnslikestilling og antirasisme.

 

 

Reform avatar Reform – ressurssenter for menn

Reform – ressurssenter for menn er en politisk uavhengig stiftelse som arbeider for at menn skal inkluderes i likestillingsarbeidet, og at likestillingsarbeid skal inkludere menn. Reform driver hjelpetilbud for menn, dokumenterer og formidler kunnskap om menns og gutters livssituasjon, og er en synlig aktør i norsk likestillingspolitikk.

Meld deg på Reforms nyhetsbrev

Vi sender jevnlig ut nyhetsbrev med samfunnsrelevante kommentarer, nyheter, med mer.

Close Menu Icon