Ferien er høytid for vold i familien. Uten penger til mottiltak blir regjeringens ønske om å bryte voldsspiralen tomme ord.
Innlegget er skrevet av daglig leder Are Saastad, og seniorrådgiver Bjørn Løvland.
Årets ferie er over oss. Mange har sett fram til ro og fordragelighet i båten eller på hytta med flott vær. Nå skal batteriene lades. Vi forventer familieidyll med partner og barn.
For mange blir dette også en realitet. For andre blir ferien en dårlig opplevelse: Været blir ikke så bra som ønsket. Gamle uenigheter blusser opp. Inntak av alkohol forsterker kranglingen og reduserer evnen til selvbeherskelse. Familieidyllen er ikke så inderlig idyllisk likevel.
I 2011 mottok Reform omkring 250 henvendelser fra menn – og noen kvinner – fra hele landet med sinne- og voldsproblematikk. I underkant av 200 henvendte seg i forbindelse med ferien. Alle ønsket informasjon om hvor de kunne få hjelpetilbud for sinneproblemene sine. Slike ferietopper har Reform opplevd hvert eneste av våre ti år på dette feltet. Tendensen er dessverre at antall henvendelser om hjelp øker.
Hjelpen vi kan tilby holder på langt nær tritt. Av de 197 mennene som ønsket plass på Reforms sinnemestringstilbud i Oslo hadde vi kapasitet til å ta imot 56. Resten måtte henvises til øvrige hjelpetilbud. Også der er det ofte inntaksstopp, eller lange ventelister. I store deler av landet er et tilbud om voldsforebygging nærmest ikke-eksisterende.
Dette er et paradoks. I Regjeringens «Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2012» uttrykkes det stor forståelse for behovet for sinnemestring. Handlingsplanen vektlegger det forebyggende arbeidet, i form av blant annet et landsdekkende hjelpe- og behandlingstilbud til voldsutøvere. Likevel går etableringen av nye tilbud svært sakte.
Vi vet av erfaring at vold i familien kan forebygges. Når så få som ønsker det får et relevant hjelpetilbud, får det store konsekvenser for familiene. Det gjelder ikke minst barna. Å oppleve at en av foreldrene utsettes for vold er i likhet med å selv utsettes for vold, svært skadelig. Listen over konsekvenser er lang. Å være vitne til vold gjør barn urolige og redde, og de får ikke sove. Mange vil tro at de er skyld i at foreldrene krangler. For noen av barna vil skadevirkningene av feriens vold bli langvarige, og det vil kunne få konsekvenser for deres egen voldsutøvelse senere i livet.
Omtrent 90 prosent av mennene som ønsket plass på Reforms sinnemestringstilbud i fjor, var fedre. Hovedmotivet for å oppsøke hjelp var nettopp hensynet til barna. «Jeg ønsker ikke at sinnet mitt skal gå ut over barna mine, og jeg vil ikke at de en dag skal bli som meg», lyder et typisk utsagn fra disse mennene.
Vi vet vi kan forhindre og stoppe voldsbruk i familien. Det er helt korrekt når Regjeringen skriver at for å bryte voldsspiralen er forebyggende arbeid avgjørende. Så lenge ikke handling følger ord, har ordene liten verdi. Uten penger og reell vilje til handling vil voldsspiralen fortsette.
Publisert på Dagsavisens debattsider 20.juli. Artikkelen kan også leses på Nye Meninger
