fbpx

Kvinnelig verneplikt er bra, men ikke nok

 

Alt tyder på at jenter fra og med årskullet 1997 blir innrullert på lik linje med gutter. Foto: Kennedy/flickr

Alt tyder på at jenter fra og med årskullet 1997 blir innrullert på lik linje med gutter. Foto: Kennedy/flickr

Det er på høy tid med allmenn verneplikt i Norge. Men hva gjøres for å sette Forsvaret i stand til å takle den enorme endringen det er å innrullere både jenter og gutter?

Reform har lenge vært opptatt av den klare likestillingspolitiske skjevheten som ligger i den ensidige norske verneplikten for menn, og har støttet Mannspanelet. I 2008 fremmet panelet krav om at både verneplikt og førstegangstjeneste må gjelde likt for menn og kvinner i Norge.

Stortingsflertallet vil nå rette opp denne gamle kjønnsmessige skjevheten. Reform sier klart ja til dette i sitt svar til høringen «Lovforslag til endringer i vernepliktsloven og heimevernloven (allmenn verneplikt – innføring av verneplikt for kvinner». Etter Reforms syn bidrar ensidig mannlig verneplikt til å sementere oppfatningen om at menn er de kompetente på nødvendig maktbruk, og derved også at det bare er menn som utgjør den delen av befolkningen som er i stand til å utøve «legitim vold».

«Signalet en slik forenklet oppfatning av mannlige kontra kvinnelige egenskaper gir, er å snevre inn handlingsrommet for begge kjønn – og i særdeleshet gutters og menns. For å oppnå et mer likestilt samfunn, er det maktpåliggende at vi fjerner oss fra ordninger som begrenser oppfatningen av hva som anses som «lov»», skriver Reform i sitt høringssvar.

Samtidig advarer seniorrådgiver Ole Bredesen Nordfjell mot å tro at man kan vedta likestilling:

– Forsvaret har en årehundrelang tradisjon for å være et sted for gutter og menn. Positive holdninger og lovendringer forandrer ikke strukturer over natten. Det er avgjørende for et vellykket resultat at det bygges opp kompetanse til å håndtere problemer ordningen vil skape i disse tradisjonelle strukturene, sier Nordfjell.

Uten et slikt arbeid blir de vernepliktige lett en snevrere krets enn det vi ønsker oss, der de som er annerledes ikke passer inn. Disse vil i så fall henvises til fritaksordninger og alternativ tjenestegjøring.

– Ønske og plikten til å verne om landet må være delt av kvinner og menn, homo og hetero, fattig og rik og personer med og uten innvandrerbakgrunn – kort sagt alle, sier Nordfjell.

 

Les Reforms høringssvar til «Lovforslag til endringer i vernepliktsloven og heimevernloven» her

 

 

Are Saastad Are Saastad

Are har ledet Reform siden 2012. Han har bakgrunn fra psykiatri og helsevesen, og har lang erfaring som faglig tillitsvalgt, forfatter og samfunnsdebattant. Are har jobbet journalistisk og blant annet vært ansatt i Rådet for psykisk helse og i Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatrien.

Meld deg på Reforms nyhetsbrev

Vi sender jevnlig ut nyhetsbrev med samfunnsrelevante kommentarer, nyheter, med mer.

Close Menu Icon