Regjeringens forslag til en ny, felles diskrimeringslov og en ny organisering av virkemiddelapparatet mot diskriminering imøtekommer noe av kritikken fra høringsrunden. Blir forslagene vedtatt som de er, innebærer lovendringene likevel en betydelig svekkelse av diskrimineringsvernet i Norge.
Stortinget har fått til behandling Lov om likestillings- og diskrimineringsombudet og diskrimineringsnemnda (Prop. 80 L (2016-2017)) og Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (Prop. 81 L (2016-2017)).
I neste uke avholder Familie- og kulturkomiteen høring på de omfattende lovframleggene. Reform deltar i høringen. I liket med mange andre er vi krtitiske til flere av endringene som foreslås.
Reform stiller seg i utgangspunktet positiv til en felles likestillings- og diskrimineringslov. Vi ser behovet for å tydeliggjøre et forbud mot sammensatt diskriminering og for å styrke diskrimineringsvernet for alle diskrimineringsgrunnlag.
En ny felles lov må imidlertid være minst like god som eksisterende lover i sum. Det er ikke tilfelle med den nye loven. Særlig er vi bekymret for den foreslåtte fjerningen av redegjørelsesplikten og for unntaket for familieliv og personlige forhold i lovens saklige virkeområde.
Et eksplisitt forbud mot diskriminering i familieliv og andre rent personlige forhold er nødvendig for å verne om likestilling som verdi. Uavhengig av om det kan håndheves i praksis, sender et slikt forbud et viktig signal om menneskers absolutte likeverd.
For sårbare grupper, som for eksempel unge LHBTI-personer, kan vissheten om at diskriminering og trakassering er forbudt også innenfor husets fire vegger være avgjørende for ivaretakelse av egen identitet.
Den foreslåtte fjerningen av redegjørelsesplikten innebærer en klar svekkelse av håndhevingsapparatet for likestilling. Plikten til å rapportere medfører et samfunnsansvar, som gjør det lettere å skape kontakt mellom arbeidsgivere og sivilt samfunn. Redegjørelsesplikten gir altså innganger til samarbeid som hvis det forsvinner, vil være til stor skade for likestillingsarbeidet.
Vi kan heller ikke støtte en svekkelse av håndhevingsapparatet og frykter at forslagene i Prop. 81 L vil resultere i at verken pådriverinstansen eller håndheverinstansen vil ha kapasitet til å ivareta sitt mandat.
Det er også positive sider ved lovforslagene, som at alder er tatt inn som et selvstendig diskrimineringsgrunnlag, og ikke minst at den nye loven åpner for å positivt særbehandle menn til stillinger der det er et behov for en bedret kjønnsbalanse.
Summen er likevel slik at det må vesentlige forbedringer til i lovforslagene før Reform kan slutte seg til dem.
Les Reforms notat til Familie- og kulturkomiteen.
Sammen med en rekke organisasjoner på likestillings- og diskrimineringsfeltet har Reform også sendt et notat om lovforslagene til partiene på Stortinget.
