Jeg kan ikke huske noen markering av stemmeretten i 1898, skrev Stein Aabø i Dagbladet nylig. Kanskje det har med at menn ikke blir sett på som et kjønn, mens kvinner blir, skriver Ole Bredesen Nordfjell i Reform.
Menn flest fikk endelig stemmerett i 1898. Før dette var vanlige arbeidende menn uten eiendom utestengt. Hvorfor feires ikke menns allmenne stemmerett?
I anledning 200-årsjubileet for den norske Grunnloven, rettet Dagbladets kommentator Stein Aabø nylig oppmerksomheten mot at demokratiet de første tiårene etter grunnloven kun omfattet embetsmenn, borgerskap og eiere av gårdsbruk. Først i 1898 fikk menn flest stemmeretten, og Arbeiderpartiet og LO ble politiske maktfaktorer.
Hvorfor markerer vi ikke at alle menn fikk stemmerett i 1898? Hvorfor ble dette ikke feiret i 1998, da det var hundre år siden? Aabøs artikkel er interessant,men den mangler en kjønnsanalyse. Her kommer den.
En viktig grunn til at vi ikke feiret i 1998 var nok at noe slikt ville bli oppfattet som temmelig sneversynt. Kvinner hadde fremdeles ikke den samme retten i 1898. Den fikk de først i 1913. Og siden kvinner fortsatt er svakere representert i offentligheten enn menn, ville en slik markering lett framstått som umusikalsk.
Dessuten feirer ikke menn sitt kjønn, med mindre det er på idrettsarenaer. Menn blir i liten grad oppfattet som kjønnsvesener. Ikke i dag, og i enda mindre grad var det slik tidligere.
Grunnen til at menn først fikk stemmerett to år før århundreskiftet, var at arbeiderklassens menn ble rangert som «mindre menn» enn embetsmenn og menn fra borgerskapet. Like mye som forholdet til kvinner var – og er – et kjennetegn ved menn som kjønnsvesener i relasjonen til andre menn, både var og er det en innbyrdes konkurranse mellom menn etter sosial rang.
Mannlighet oppfattes ofte som at menn er annerledes. Mannligheten holder kvinner ute og nede. Det er derfor interessant å lese om stemmerettens historie i Norge, for eksempel på nettsiden www.stemmerettsjubileet.no
Historien viser at de jeg vil betegne som kjønnsmessig underordnede – kvinner, ja visst, men også «enkle mannlige arbeidere» – bare gradvis ble innlemmet i stemmeretten. Det skjedde parallelt for begge kjønn på slutten av 1800-tallet. Utviklingen forholdt seg til en europeisk demokratisk bevegelse, der Norge riktig nok var relativt tidlig ute. Svenske menn, bemerker Aabø, fikk stemmerett først ti år etter de norske.
Feiringen av norske arbeideres og menn flest sin stemmerett kunne vært en del av stemmerettsjubileet i 2013. Årets grunnlovsjubileum kan med fordel rette oppmerksomhet også på maskuliniteten til embetsmennene, til dem de holdt innenfor – og dem de holdt utenfor. Av begge kjønn.
Ole Bredesen Nordfjell
seniorrådgiver i Reform
Les Aabøs kommentar i Dagbladet her
