Det er underlig når vår høyeste tilsynsmyndighet på diskrimineringsfeltet legger fram en rapport om utsatte grupper i norske fengsler – helt uten å inkludere overgrepsutsatte menn.
I dag presenterer Likestillings- og diskrimineringsombudet Innsatt og utsatt – rapport om soningsforholdene til utsatte grupper i fengsel. Rapporten ser på dem som står i en minoritetsposisjon i fengslene, og manglende oppfyllelse av rettigheter og forskjellsbehandling i strid med diskrimineringsregelverket og Norges internasjonale menneskerettsforpliktelser.
Det er i seg selv fortjenestefullt at ombudet har tatt dette initiativet. Rapporten skjemmes dessverre av noen vesentlige mangler.
«Innsatt og utsatt» omhandler først og fremst kvinners situasjon som en liten minoritet i fengslene, ikke minst som ofre for seksuelle overgrep. Rapporten ser også på situasjonen for mennesker med funksjonsnedsettelser, de som tilhører LHBTI-gruppene i fengsel og språklige og tros- og livssynsminoriteter blant fangene. Dette er selvsagt utmerket.
Det er overraskende at ombudet ikke samtidig gransker situasjonen for mennesker med en annen etnisk opprinnelse enn norsk, når ombudet gjør sine vurderinger, og når det foreslås mottiltak mot ulik behandling og diskriminering. Hva med rasismen disse fangene møter?
For oss er det en enda større gåte at ombudet ikke velger å granske situasjonen for utsatte grupper menn, som ikke tilhører en minoritet i fengslene.
Menn utgjør 95 % av alle innsatte (2014-tall fra SSB). Den skjeve kjønnsfordelingen når det gjelder kriminalitet, domfellelser og soning er i seg selv en likestillingsutfordring vi velger å overse i Norge. Vi minner om at kjønnsdiskriminering er forbudt ved lov, også når det gjelder menn.
Alt tilsier dessuten at menn i fengsel er overrepresentert når det gjelder seksuelle overgrepserfaringer. Reform har snakket med fengselsansatte som påpeker at mange innsatte har opplevelser de har behov for å bearbeide. Mange innsatte har også begått overgrep, men får ikke behandling for dette. Ansatte møter lite gehør for ønsker om kompetanseheving for å jobbe med utsatte innsatte. Det er dessuten et særlig problem er at vi ikke på langt nær har nok kunnskap på dette feltet.
Disse forholdene ble nylig påpekt i rapporten Ser vi gutta?, som Reform publiserte i februar, i samarbeid med Felleskap mot seksuelle overgrep. Rapporten er den hittil mest omfattende kartleggingsrapporten om seksuelle overgrep mot gutter og menn i Norge.
Det var flott at likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm selv deltok, da denne rapporten ble overlevert til helseministeren. Desto mer underlig framstår det når ombudet, som vår høyeste tilsynsmyndighet på diskrimineringsfeltet, ikke inkluderer en systemkritikk som også omfatter menn når hun lager sin rapport om utsatte i norske fengsler.
Are Saastad, daglig leder
Reform – ressurssenter for menn
(Innlegget sto på trykk i VG lørdag 27. mai 2017)
