Det nye Stortinget ligger an til å vedta å gjøre likestillings- og diskrimineringsloven kjønnsnøytral.
Et flertall bestående av Frp, Høyre, Venstre, KrF og Venstre vil endre loven, slik at kvinner ikke lenger gis et særskilt vern.
Dette er svært gledelig. Reforms standpunkt har lenge vært at det ikke lenger finnes gode grunner til at ett kjønn skal gis et særskilt rettsvern i lovverket. Det samme mente blant annet Diskrimineringslovutvalget i 2009 (NOU 2009: 14). En lov mot diskriminering og for likestilling må omfatte alle som utsettes for diskriminering, helt uavhengig av kjønn.
Dette var også årsaken til at Mannsutvalget enstemmig gikk inn for å gjøre loven kjønnsnøytral i 2024 (NOU 2024: 8).
Noen vil framstille lovendringen det nye stortingsflertallet nå forhåpentlig får på plass, som at likestillingen ved dette «settes i revers». Noen vil helt sikkert henge det nye flertallet på en «høyredreining» av likestillingspolitikken i Norge – og noen vil ganske sikkert også vise til de nye stemmene blant noen unge kvinner (og i noen partier) som faktisk ivrer for å reversere viktige likestillingspolitiske seire, gjennom deres stormløp mot fedrekvoten og for et gammeldags mors- og farsideal.
En slik framstilling av debatten om loven, er en total avsporing. Endringen av likestillingslovverket har vært overmoden i lang tid. Det er langt fra «tradwifes» som har gått i spissen for dette. Det er det krefter som ønsker mer likestilling som har gjort. Synspunktet burde ikke engang være kontroversielt: Se bare til våre naboland, Sverige og Danmark. Der er denne lovendringen foretatt for lenge siden.
De som i stedet nå bør bli svar skyldige, er partiene på venstresiden, som så langt ikke har villet utfordre et tradisjonelt og i realiteten utdatert syn på likestillings- og diskrimineringsloven. Det er å håpe at disse partiene nå lar være å mobilisere mot en lovendring, men i stedet våger å tenke nytt.
Vi vet foreløpig ikke hva Arbeiderpartiet vil foreslå når det gjelder loven, når de i løpet av denne stortingssesjonen legger fram sin stortingsmelding basert på Mannsutvalgets utredning. Sist gang loven var til behandling, ble partiet presset til å gå imot en endring av sterke krefter blant annet i fagbevegelsen. Vil det samme skje igjen – eller evner også LO nå å tenke nytt om dette viktige spørsmålet?
Vi er glade for det nye flertallet på Stortinget. Vi håper de står på sitt, og får vedtatt en kjønnsnøytral likestillings- og diskrimineringslov. Samtidig håper vi på en god prosess, der ikke venstresiden og den tradisjonelle kvinnebevegelsen legger seg i skyttergraven på denne saken.
For folkens; det er jo ikke her vi skal ta den store likestillingskampen i 2025. Den skal vi ta mot de reelle angrepene på fedrekvoten, mot de nye og illiberale ideene om mindre mangfold og mer kjønnskamp, og mot det tøffere debattklimaet, der diskrimineringen ser ut til å øke. Vi skal slåss mot ideene om at kvinner skal tilbake til kjøkkenbenken, og menn igjen skal reduseres fra omsorgspersoner til forsørgere. I det hele tatt skal vi ta kampen mot et mindre likestilt samfunn i Norge og i verden, slik Maga-bevegelsen og ytterliggående kristenkonservative krefter nå jobber systematisk for.
Denne kampen bør vi stå sammen om – for minoriteter, for kvinner og for menn.
(Publisert i Klassekampen 20.10.25)
