Har jeg som mann noen særskilte forpliktelser etter 22.juli? Hva har jeg å gjøre med en enkelt manns manglende evne til å takle kvinner?
Ole B. Nordfjell, Rådgiver på Reform, utfordrer Michael Kimmel om mannens skyld etter 22.7.
Anders Behring Breivik er en mann, akkurat som jeg, og hans ugjerninger og legitimering for dem har med mannlighet å gjøre.
Anders Behring Breivik ville ikke bare stoppe innvandringen. Av hans manifest kan vi lese at han også ville rense feminismen og likestillingen ut samfunnet. Han idylliserer en fortid med tydelige kjønnsroller, hvor kvinner fødte barn og holdt seg unna mannens områder. Anders Behring Breivik er ridderen som skal gjenopprette den gamle kjønnsordenen. Iført maskulinitetsdraktene frimurerkuttel og marinejegeruniform skal han redde nasjonen og Europa.
Menn i ulike posisjoner har reageret ulikt på hatet og de parodisk mannlige poseringene.
Retter blikket mot seg selv. Nå i etterkant er det flere menn, og kvinner, som er litt beskjemmet over sine tidligere følelser og tanker, det være seg sinne over økende innvandring, aggresjon over angivelig muslimske voldtekstmenn, og frustrasjon over politikere som ikke tar grep. Cornelius Jakhelln er en av dem. Han løftet fram noen av disse følelsene i sin artikkel ”Æren og demokratiet” i Morgenbladet bare to dager etter ugjerningen, og utsatte det han kaller “terroristviruset i seg selv» for en nådeløs analyse. Gjennom sin fortid som ”hvit sint ung mann” søker han å forstå kreftene som trakker ham og andre unge menn mot hatefulle uttrykk, grupper og ideologier.
Det samme gjorde et mannepanel i TV-programmet Trygdekontoret. I en egen sending om mannlig aggressivitet og 22.7. ble mandighet og mislykkethet belyst på ulike måter. Programmet gav, via karakteren Heine Fjordland, et humoristisk stikk til menn som, trygt ivaretatt i velferdsstaten, slenger ut hatefulle selvprojiseringer i sosiale medier. Journalisten Aslak Nore kjenner seg også igjen i Anders Behring Breiviks kontinuerlige frykt for å bli ranet av innvandrergjenger på 90-tallet. For Nore festet seg ikke frykten som islam– og innvandringshat, men han registrerer at det gjorde det for andre.
Møtt med et skuldertrekk. Disse forsøkene på introspeksjon har i liten grad blitt gjenspeilt i resten av samfunnet. Mange menn vil ha seg frabedt påstanden at mannlighet skal ha noe som helst med saken å gjøre. Og det var kanskje derfor Marie Simonsens kommentar ”De fortapte menn” i Dagbladet 24 august utløste en twitterstorm av sinte utspill. Simonsen skrev at «Nettet er fullt av unge menn som putrer av hat mot feminister og likestilling, samtidig som de forbanner muslimer for å undertrykke kvinner. De hater også Arbeiderpartiet». Mange leste kommentaren dithen at hun plasserte skylden for 22. juli på alle menn som er kritiske mot det norske likestillingsprosjektet.
Er det min skyld? Midt i alt dette står jeg og lurer på hva jeg som mann skal gjøre. Hadde jeg vært litt mørkere i huden og terroristen hadde utført handlingene i Islams navn, hadde jeg umiddelbart blitt utfordret om min (patriarkalske) mannsrolle. Dersom gjerningspersonen hadde vært en kvinne, ville vi ha hatt en større diskusjon om kvinnelighet og vold. En av motivasjonene til Anders Behring Breivik er at han er en hvit mann, akkurat som jeg. Forplikter dette meg til noe?
Jeg tenker at min forpliktelse som mann, og forpliktelsen til andre menn, ikke bare er å unngå å forføres av falske og hatefulle «sannheter». Jeg må også reflektere over min egen rolle som mann i samfunnet, og mine egne posisjoner av makt og avmakt. Jeg må være med på å diskutere og korrigere de fortellingene og ytringene som bidrar til hat og fordommer på mine egne arenaer – slik som Jakhelln, Nore og Simonsen. Vi har alle med stor smerte blitt påminnet om at fortellinger, ”sannheter” og ytringer om maskulinitet i små og store, spesialiserte og generelle rom, kan gi næring til farlige følelser.
Da spiller kjønn en rolle. Dette skriver jeg til deg som er mann: Enten du er nettdebattant, kollega til en mann med innvandrerfiendtlige holdninger, kamerat til en sint skoletaper, far eller bror eller lærer, vil du som mann ofte bevege deg på andre arenaer, ha tilgang på noen andre posisjoner, ha noen andre innflytelser enn det kvinner har, og vice versa. Din og min oppgave er den samme som statsminister Jens Stoltenberg, som svarte med en annen mandighet enn Anders Behring Breiviks. Hans budskap om mer demokrati, mer inkludering og fellesskap, og hans rolle som veileder, leder og sørger, viser hva norsk mannlighet kan være. Til den norske mannen: Du vet hva du har å gjøre. Vær en mann.
