Bufdir presenterte nylig rapporten “Den mannlige smerte – menns erfaringer med vold i nære relasjoner”. – Rapporten representerer en ny fase i arbeidet mot vold mot menn, sier Ole Bredesen, seniorrådgiver i Reform.
Forskerne bak rapporten er Marianne Inez Lien fra Proba samfunnsanalyse og mannsforskerne Jørgen Lorentzen og Claes Ekenstam. Arbeidet beskrives som et av få av slitt slag i Norden.
Fyller et tomrom
På lanseringsarrangementet i forrige uke sa direktør i Bufdir, Mari Trommald at det ikke er vanlig å tenke på menn som utsatt for vold, og særlig ikke i nære relasjoner.
– Rapporten fyller noe av det tomrommet som ble avdekket i Novas undersøkelse av manglene ved krisesentertilbudet til menn i 2014, sa Trommald.
Les rapporten Den mannlige smerte her
Ikke bare vold i det offentlige rom
Prosjektleder Inez Lien presenterte arbeidet, som har bestått av tre delstudier. I tillegg til å ha intervjuet utsatte menn, har forskerne foretatt en gjennomgang av nordiske forekomststudier, og det er også gjort en egen undersøkelse.
– Det er en vanlig oppfatning at menn bare blir utsatt for vold i det offentlige rom, ikke i familien og i nære relasjoner, sa Inez Lien.
– I vår undersøkelse defineres volden bredt. Partnervold er en viktig del av dette, men også vold i kjæreste- og parrelasjoner, familie, storfamilie, vennerelasjoner og andre tillits- og avhengighetsrelasjoner er tatt med.
Særlige utfordringer for menn med innvandrerbakgrunn
Jørgen Lorentzen presenterte funn etter intervjuer med menn på krisesentre. Han la særlig vekt på at menn med innvandrerbakgrunn har en ekstra vanskelig situasjon.
Her er kontrollerende atferd med medfølgende isolasjon og ensomhet en særlig utfordring.
– Intervjuene viser at dette er en gruppe som det må brukes god tid på å forstå. Språket er ofte et ekstra hinder, men også mangel på et begrepsapparat, sa Lorentzen.
Overgrep gir store skader
Både menn utsatt for vold og overgrep er omfattet i rapporten. Claes Ekenstam ga sterke innblikk i funnene fra intervjuer han har gjort med menn på to norske incestsentre.
– Angst, posttraumatisk stressyndrom og søvn-, rus- og relasjonsproblemer er av de vanlige lidelsene etter overgrep mot menn. Svært mange har forsøkt eller ønsker å ta livet av seg, og ensomhet er gjennomgående, sa Ekenstam.
Etablerer begrepet “omsnuing”
Forskerne har funnet en særegen form for vold som menn i parforhold med kvinner utsettes for, som karakterisert som omsnuing av voldsforholdet.
– Det er et stort og vesentlig problem for mennene at deres kvinnelige partnere kan snu om på virkeligheten ved å fortelle omverden at det er de som er utsatt for vold. Dette kan skje fordi den samfunnsmessige forståelsen er slik at først og fremst kvinner ses på som ofre, sa Inez Lien.
Kvinnene blir dermed lett trodd, mens mennene risikerer å bli mistenkeliggjort. Mennene som opplever slik omsnuing kjenner sterk avmakt i møte med hjelpeapparatet.
– Mennene har også til dels selv internalisert denne forståelsen, og gir uttrykk for en opplevelse av håpløshet, at ingen kan hjelpe, for det er likevel «ingen som vil tro meg».
Anbefaler forebyggende arbeid
Forskerne anbefaler at det forebyggende arbeidet styrkes. Hjelpetilbudet til menn og deres barn må gjøres bedre kjent i befolkningen generelt, blant voldsutsatte og i hjelpeapparatet.
– Psykisk vold må settes på dagsordenen, og kompetansen i alllmenn- og spesialisthelsetjenesten og i psykisk helsevern må styrkes, sa Marianne Inez Lien.
God ståtedsanalyse
I paneldebatten understreket Ole Bredesen Nordfjell i Reform at den nye rapporten først og fremst bekrefter det vi vet.
– Dette er en svært god ståtedsanalyse for hvor de ulike miljøene står i denne debatten, og hva som må på plass, sa han.
Han sa seg litt overrasket over at forskerne ikke har funnet tydelig sammenheng mellom tradisjonelle mannsroller og vanskelighetene mange menn har med å oppsøke hjelp for vold og overgrep.
Menn møter lite empati
Nordfjell, som også har deltatt i forskningsprosjektets refefarnsegruppe, mente vi i den fasen vi nå er i må vi legge særlig vekt på å forbedre tilbudet til menn, og ta hensyn til menns kjønnsspesifikke utfordringer.
– Det er viktig å utfordre den kjønnsmaktsforståelsen som finnes i samfunnet generelt, og også blant hjelperne. Det er få menn som kommer til hjelpetilbudene via politi og helsevesen – de kommer på egen kjøl. Dette indikerer at det er lite empati der ute for utsatte menn. Jeg er derfor glad for at begrepet omsnuing av voldsforholdet nå er lansert.
– Det er påfallende at vi som privatpersoner gjerne ser de skjeve maktforholdene i familier der menn kommer dårligst ut, mens vi som profesjonelle ofte ikke gjør dette, sa Nordfjell.
Ikke et angrep på kvinner
– Vi må ha kommet dit i 2017 at vi må kunne snakke om vold mot menn uten at dette skal oppfattes som angrep på kvinner som er utsatt for vold, sa Knut Oftung fra Likestillings- og diskrimineringsombudet, som også deltok i paneldebatten.
Raymond Lønberg fra Senter mot incest og seksuelle overgrep fortalte at erfaringen er at menn går lenge med overgrepsopplevelser før de snakker med noen om det.
– Mange venter så lenge som i tjue til tredve år. Det er også mange menn som ikke klarer å si at de er utsatt for voldtekt. Kanskje har de heller ikke et språk for det, sa Lønberg.
Bra med et skeivt perspektiv
Pia Aursand fra Enerhaugen familievernkontor roste rapporten for å ha inkludert et migrasjonsperspektiv, og også omtale homofile og skeive menn.
– Det er samtidig litt synd at dere ikke har tatt med æresrelatert vold som noe som også rammer menn, sa Aursand.
Hun var også opptatt av at kjønnsrollene gjør hjelperne mindre observante når en mann blir utsatt for vold av en kvinnelig partner.
Rapportens undersøkelse om ulike gruppers kjennskap til hjelpetibud for voldustatte menn. Også ansatte med hjelpeoppgaver skårer urovekkende lavt.
Mye vanskeligere å tro på en voldsutsatt mann
– Det er utrolig mye vanskeligere å mobilisere hjelp for en mann som er utsatt for vold i hjemmet, har små barn og er livredd enn når jeg forteller den samme historien om en kvinne for eksempel til politiet. Dette er skummelt, fordi vi vet at vold er like skadelig uansett hvem som utsettes, slo Aursland fast.
Krisentrene må ikke bygges ned
I debatten pekte leder for Krisesentersekretariatet Tove Smaadahl på at det er et problem at krisesentertilbudet til menn bygges ned i mange kommuner, med begrunnelse i at de benyttes så lite. Hun etterlyste strategier for å jobbe mot dette.
Smaadahl fikk støtte av daglig leder i Reform, Are Saastad, som inviterte til et samarbeid med krisesenterbevegelsen.
– Vi vet det tar tid å få utsatte grupper til benytte seg av hjelpetilbudene. Slik var det også da krisesentrene ble etablert for kvinner. Et grep for å komme videre kan være å åpne for felles tilbud for kvinner og menn. I dag setter loven forbud mot dette, sa Saastad.
Rapportens videre liv
Bufdir arbeider for tiden med en fagveileder til krisesentrene der vold mot menn inngår. Elin Skogøy i direktoratet fortalte at rapporten vil utgjøre et viktig grunnlag.
– Er tjenesteapparatet åpent nok for at også menn blir sett? Både i kartlegging, veiledning og behandling må dette vurderes. Det er alt for lite kjent at tilbudene også retter seg mot menn, sa Skogøy.
Elise Skarsaune fra Bufdir pekte blant annet på at rapporten viser hvor skadelig psykisk vold er – og at det også er mange overgrepsutsatte menn som ikke forstås fordi de oppfattes som vellykket eller sterke.
Les om rapporten på Bufdirs nettsider
Les forskernes debattartikkel i Dagbladet
