Første nordiske konferanse om kjærestevold: Rundt 30 deltakere var samlet i Oslo på fredag.
Livlige diskusjoner, nyttig erfaringsutveksling og sterkt engasjement er noen av stikkordene fra ekspertkonferansen om ungdoms kjærestevold i Norden.
Med Reform som vertskap var rundt tretti eksperter fra Island, Finland, Danmark, Sverige og Norge samlet til heldags konferanse fredag 15. april.
– Svært dyktige innledere og givende gruppearbeid om erfaringer og utfordringer med å jobbe mot ungdoms kjærestevold, oppsummerer koordinator for konferansen, Hedda Hakvåg i Reform.
Konferansen ble arrangert i samarbeid med Män För Jämställdhet (Sverige), Profeministimiehet (Finland) og Nordic MenEngage, og var finansiert av NIKK – Nordisk information för kunskap om kön.
Kjærestevold viktig for regjeringen
Statssekretær Kai-Morten Terning (Frp).
– Å oppleve vold gjør det vanskeligere å håndtere hverdagen, slo statssekretær Kai-Morten Terning fra Barne- og likestillingsdepartementet fast i sin åpningstale til konferansen, som ble avholdt i lokalene til Barne-, likestillings- og familiedirektoratet.
Terning pekte også på de langsiktige konsekvensene av ungdoms kjærestevold, blant dem økt risiko for å oppleve vold i senere forhold.
Statssekretæren forsikret at kjærestevold er et viktig tema for den norske regjeringen, og ba konferansedeltakerne om innspill til regjeringens nye handlingsplan mot vold og overgrep mot barn.
Skal gi anbefalinger til myndighetene
Å utvikle anbefalinger til nordiske myndigheter om hva slags arbeid som må til for å forebygge kjærestevold blant ungdom var også et av hovedformålene med konferansen.
I tillegg ble arrangementet brukt til å kartlegge dagens situasjon for de nordiske landene og utveksle erfaringer med tanke på å bygge opp et nordisk nettverk av eksperter på feltet.
At det til dels er store forskjeller i innsatsen mot og kunnskapen om ungdoms kjærestevold i de nordiske landene, ble tydeliggjort av innleggene fra de enkelte landene.
Finland og Island: Mer forskning!
Jonna Saxberg, Tommi Pesonen og Satu Lidman fra Finland beskrev den finske kartleggingen av ungdoms kjærestevold som manglende. De understreket behovet for forskning på feltet.
Hjálmar Sigmarsson fra Stígamót, det islandske ressurssenteret for voldtatte, oppsummerte også den islandske forskningsstatusen som mangelfull, men kunne vise til flere eksempler på lovende arbeid mot kjærestevold på grasrota.
Danmark: Bruk internasjonale erfaringer
Rikke Holm Bramsen, PhD. Associate Professor and Head of Studies in the Department of Psychology at the University of Southern Denmark.
I kontrast til Finland kunne Danmarks innleder Rikke Holm Bramsen vise til en omfattende innsats mot ungdoms kjærestevold i Danmark.
Samtidig slo Bramsen fast at den nordiske innsatsen med fordel kan ta i bruk internasjonale erfaringer i større grad, inkludert WHO og CDCs definisjon av kjærestevold som et folkehelseproblem.
Svenske og norske erfaringer
Sibel Korkmaz fra länsstyrelsen i Uppsala delte eksempler på hvordan svenske myndigheter har jobbet nasjonalt og regionalt med voldsforebyggende tiltak, mens Per Hellevik fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) delte omfangstall og anbefalinger fra den norske forskningen på feltet.
Følges opp med rapport
Gjennom diskusjoner og gruppearbeid jobbet konferansedeltakerne med mange mulige anbefalinger for det videre arbeidet mot ungdoms kjærestevold i Norden.
Jeaninne Masika Lukusa.
Erfaringene og anbefalingene fra konferansen skal nå bearbeides videre til en rapport, som vil overrekkes politiske myndigheter og deles med fagmiljøet, hjelpeapparatet og sivilsamfunnet i de nordiske landene.
Forsterket innsats trengs
– Uten å foregripe noe, synes det klart at tiltak for å etablere en helhetlig innsats og langvarig finansiering av hjelpetilbud vil inngå som viktige anbefalinger, sier Hedda Hakvåg.
Det samme gjelder behovet for forsterket samarbeid mellom offentlige myndigheter, forskningsmiljøer og fagmiljøer.
– Ikke minst var det stor enighet om at vi trenger økt nordisk samarbeid på feltet, og at ungdommen selv må involveres aktivt i arbeidet, legger hun til.
Sterk performance
Et glimrende eksempel på det siste kunne også oppleves på konferansen.
Den unge kunstneren Jeaninne Masika Lukusa fra Tekstlab Unge Stemmer farmførte en spoken word performance om temaer som vold, psykisk helse, kultur og kjønn. Dette var en sterk påminnelse om fortellingens kraft og ungdoms eget potensiale for å endre holdninger og spre kunnskap.
