Det er positivt og riktig når en instans som er i kontakt med en familie der det er vold tar kontakt med andre organisasjoner slik at alle partene i familien kan få et helhetlig og godt hjelpetilbud.
Bjørn Løvland, seniorrådgiver og terapeut, håper at økt samarbeid mellom voldsforebyggende instanser også støttes fra myndighetenes side.
I desember 2012 lanserte Justisdepartementet voldsmålingen “En uke med vold 2012²”. Voldsmålingen viser blant annet at henvisning av saker mellom krisesentre, politidistrikter, barneverntjenester, NAV-kontor osv har økt kraftig sammenlignet med voldsmålingen i 2008. Det har vi også merket her på Reform.
Helt siden Reforms oppstart i 2002, har vold i nære relasjoner vært et sentralt område for oss.
- Vi har gjennom sinnemestringstilbudet vårt hatt samtaletilbud til menn som har utøvet vold eller stått i fare for å gjøre det.
- Gjennom enesamtaletilbudet vårt har vi gitt et hjelpetilbud til menn som har vært utsatt for partnervold.
- Vi har gjennomført kunnskapsformidling om vold og seksuelle krenkelser særlig rettet mot ungdom.
- Gjennom Reforms Hvitt Bånd kampanje har vi gjennomført holdningsbevisstgjørende tiltak mot mennesker generelt.
- Og vi har drevet med kunnskapsformidling overfor øvrige instanser som jobber med mennesker, som familievernet, barnevernet, høgskoler osv.
Mange års arbeid innenfor fagfeltet vold i nære relasjoner har gitt oss mye kunnskap. Dette har påvirket og forandret hvordan vi jobber. En av forandringene er at vi har mer samarbeid med andre instanser på alle nivåer i det voldsforebyggende arbeidet. For eksempel samarbeider vi mer med andre instanser om voldsforebyggende tiltak, vi formidler kunnskap om vold også til organisasjoner som ikke primært arbeider med dette temaet, vi deltar i flere fokus- og ressursgrupper, vi yter mer bistand i evalueringsarbeider.
I denne bloggen vil jeg gå nærmere inn på to viktige eksempler på samarbeid med andre organisasjoner: samarbeid om kunnskapsutveksling og samarbeid i enkeltsaker.
Først samarbeid om kunnskapsutveksling.
Reform bidrar i stadig større grad med kunnskapsformidling. Erfaringer fra Reforms sinnemestringstilbud har kommet andre instanser til gode. Familievernet har tilegnet seg kunnskap om både vår sinnemestringsmetodikk og om vår kunnskap om menn som utøver vold eller står i faresonen for å gjøre dette. Den samme kunnskapen har i stadig større grad blitt etterspurt av høgskoler som utdanner mennesker innenfor sosialt arbeid.
Reforms erfaringer fra samtaletilbudet til menn utsatt for vold har vi overført til bl.a. noen krisesentre, familievernkontor og barnevernsinstitusjoner. Denne kunnskapen ble i særlig grad etterspurt av krisesentrene etter innføring av krisesenterloven.
Imidlertid har vi også tilegnet oss kunnskap fra andre aktører. Krisesentrenes erfaringer fra deres arbeid med kvinner utsatt for vold har vært nyttig for Reform å tilegne seg. Det samme gjelder Barnehusets erfaringer fra deres samtaler med voldsutsatte barn. Denne kunnskapen har vi tatt med oss i arbeidet med å utvide fokuset i arbeidet mot vold i nære relasjoner, fra kun å ha fokus på voldsutøver til også å inkludere barne- og utsatte-perspektivet. Gjennom samarbeid med andre instanser der vi gjensidig har utvekslet kunnskap om hverandres arbeid, har samarbeidet bidratt til å styrke den totale kunnskapen på fagfeltet vold i nære relasjoner.
Men økt kontakt med andre instanser har vi også merket når det gjelder konkrete saker. “En uke med vold 2012” viser at 41 prosent av sakene som ble registrert hos instansene er blitt henvist fra en annen instans, en markant økning fra forrige voldsmåling i 2008. Den samme tendensen merker vi også på Reform. Usunt sinne og voldsbruk i en familie er noe som innvirker på alle de involverte: den utsatte, den utøvende og barna. Alle partene har behov for et tilbud tilpasset dem. I mange år har hovedandelen av de som kontaktet Reform for å melde seg på sinnemestringstilbudet vært menn som selv direkte tar kontakt med oss. Imidlertid har vi de siste årene erfart at “henvisninger” fra andre institusjoner, særlig barnevernet, har økt. Det er positivt og riktig når en instans som er i kontakt med en familie der det er vold tar kontakt med andre organisasjoner slik at alle partene i familien kan få et helhetlig og godt hjelpetilbud. Og vi håper at denne utviklingen også støttes fra myndighetenes side. Dette må særlig gjøres gjennom tildeling av ressurser. For som vi har påpekt flere ganger før – pågangen fra mennesker som søker hjelp er i mange tilfeller vesentlig større en hjelpeapparatets kapasitet.
Målingen ble gjennomført av NKVTS. Til sammen deltok 275 instanser som krisesentre, politidistrikter, barneverntjenester, NAV-kontor osv. i målingen. Den kan leses her.
