Papparingene eksisterer allerede. Det har vært gjennomført et pilotprosjekt med fem papparinger. Vil du vite hvordan det gikk?
Nina Jon, seniorrådgiver på Reform, lurer på hvorfor det å bruke tid og arbeid på å bli bedre foreldre blir latterliggjort.
Forslaget om å lage pappagrupper latterliggjøres og avvises som sludder og vås. “Menn må da kunne finne seg noen å spise lunsj med på egenhånd” harseleres det. Dermed overser man de fullstendig ulike strukturelle forhold menn og kvinner utøver foreldreskap under. Kritikerne viser at de ikke har forstått hva Papparingen inneholder. Det handler ikke om å skaffe pappaer noen å lunsje eller trille tur sammen med.
Papparingen handler om å gi nye fedre en arena for å videreutvikle sin farsrolle. Det har jo rett og slett skjedd en revolusjon. ”De kommer ikke til å være sammen med barna sine, de kommer bare til å gå på elgjakt” ble det fnyst både i avisene og rundt lunsjbordene da 4 uker pappapermisjon ble innført i 1993. Så feil kan man altså ta. Fedrekvoten har vært et særdeles viktig element i endringen av farsrollen. Når far går hjem og blir kjent med sitt barn, skapes en relasjon som varer hele oppveksten. Fedrene og mødrene blir mer likestilte som foreldre. Til glede for fedrene selv, for mor – og selvsagt også for barna. Og dette har blitt en opplagt del av det å være mann på bare en generasjon!
Papparingen skaper en mulighet for pappaer til å komme sammen og forstå denne omveltningen, og å snakke om det å være far – helt på menns egne premisser. Deltagelse i pappagrupper kan bidra til å skape åpenhet for menn til selv å definere sine omsorgsroller og å styrke fedres omsorgsidentitet. Det handler om å styrke den moderne mannens rolle som deltagende og nærværende far.
Papparingene eksisterer allerede, det har vært gjennomført et pilotprosjekt med fem papparinger. Fedrene opplevde tilbudet som viktig, og de var tydelige på at de hadde stort utbytte av å dele sorger og gleder, diskutere utfordringer, lære av hverandre og bevisstgjøre seg selv på egne verdier og standpunkter. Farskapet fikk stå i fokus. Noe det sjelden ellers gjør for nybakte fedre. Barnet og mor får som regel all oppmerksomheten.
Papparingen som modell ble utviklet av Reform – ressurssenter for menn i samarbeid med Voksenopplæringsforbundet (VOFO). Vi lagde “Pappapermen”, som inneholder et menyforslag med noen faktaopplysninger, noen temaer, noen spørsmål og problemstillinger som gruppepraten kunne hektes på. Temaene var refleksjoner om farsrollen, permisjon, parforholdet og balansen arbeid – fritid – familie. Vi traff svært godt hva angår innhold, materiale og metode for samtalegrupper for fedre. Den viktigste erfaringen er at helsestasjoner, gruppeledere og deltakere er samstemte om at pappagrupper er et viktig og nødvendig tilbud.
I dag møter forslaget om Papparinger latter, særlig fra den politiske høyresiden. Å latterliggjøre Papparingen er å motarbeide tiltak som kan redusere strukturelle hindre for en nærværende farskap. Latterliggjøring av og harselering med menn som ønsker en ny manns- og farsrolle faller inn i et velkjent konservativt mønster.
Papparingen handler om å bruke tid og arbeid på å bli bedre foreldre. Er det latterlig?
