fbpx

Ukens blogg: Fortellinger om sexkjøp

Menn kjøper sex, kvinner selger. De siste tiårsårs kjønnsdebatt har tegnet et bilde av sexkunder som en kynisk overgriper som manifesterer kjønnede maktstrukturer i samfunnet. Er det rom for nye fortellinger og alternative forklaringsmodeller?

Lennart Lock, prosjektleder KAST Norge, blogger om menn som kjøper sex.

I 2011 etablerte Reform – ressurssenter for menn prosjektet KAST Norge. KAST står for Kjøp Av Seksuelle Tjenester. Tilbudet henvender seg til sexkunder, uavhengig av kjønn, og består av sexologisk rådgiving, chat og telefonveiledning. Målsettingen er å skape en arena hvor kunder kan snakke om deltagelse i prostitusjon uten skam. Fokus på seksuell helse og mestring fører for mange kunder til at de slutter å kjøpe sex. De fleste mennene vi har vært i kontakt med forteller om ambivalens i forhold til sexkjøp. Lyst og seksuell nytelse er en del av bildet, men avmakt og fortvilelse er for mange et motiv for sexkjøp. At menn seksualiserer andre sterke følelser de ikke vet hvordan de skal håndtere passer dårlig med bildet av hvorfor menn kjøper sex.

To kundehistorier

«Morten» debuterte seksuelt med en prostituert da han var 18. Nå er han 33. Han forteller:

– Første gang jeg kjøpte sex var sammen med en kompis. I gjengen jeg vanket hadde alle hatt sex lenge. «Kristian» hadde vært i FN-tjeneste hvor han fikk smaken på “betal-fitte”. Han introduserte meg for en prostituert han selv brukte.

– Det var en surrealistisk opplevelse. Så mange følelser på en gang; spennende, deilig, men også en følelse av avmakt. Jeg skammet meg, angret. Var jeg mann nå? «Kristian» og gutta var stolte av meg. Første og siste gang sa jeg til meg selv. Det gikk et par år, vi kom i jobb, og begynte å ta en årlig guttetur til et sted i Europa. Alle i gjengen kjøpte sex, foruten «Rune». Han hadde ikke noe imot at vi andre gjorde det, men han ville ikke selv. «Rune» ventet på en bar mens vi andre boltret oss.

– Nå har jeg samboer, en fin jente. Vi har det godt sammen, jeg vil oss, virkelig. Jeg drar fortsatt på guttetur en gang i året. Alt er som før, «Rune» venter på en bar like ved. Jeg har lyst til å sitte der sammen med han, men det blir så mye pes fra de andre. Og det er jo ikke til å komme ifra at det fortsatt er litt spennende.

«Knut»
Arbeidsdagen nærmer seg slutten. Lett hektisk stemning, deadline om to timer. De rekker det ikke, ser ut som det blir overtid. Det passer dårlig. «Knut» har allerede gjort avtale med massasjeinstituttet. Han fikk en SMS tidligere på dagen: «Lang tid siden. Du komme massasje?»

Han hadde lovet seg selv at han ikke skulle tilbake. Det hadde gått to måneder nå. Flere ganger hadde han vært nære på å bestille en time, man klarte å la være. Når lysten tok overhånd gikk han på toalettet for å onanere. Det pleide å hjelpe. Hvordan skal jeg komme fra, tenker han? Faen.

– «Emma» har falt i barnehagen, og «Tove» står fast på operasjonsstuen. Hun kommer ikke fra. Jeg må hente «Emma». Sorry. Jeg jobber hjemmefra resten av dagen, lyver «Knut» før han setter kurs mot massasjeinstituttet. Denne gangen klarte han ikke motstå fristelsen.

Fra offer til overgriper

Frem til kvinnebevegelsen satte sexkjøp på dagsorden på 60 og 70 tallet ble sexkunder ansett som offer for sin egen seksualdrift. Falne fristerinner de ikke kunne motstå hadde skylden. I 1986 kom boken Bakgater som tegnet et bilde av sexkunden som en kynisk overgriper som representerte den mektige i kjønnede maktstrukturer i samfunnet. Boken fikk stor betydning for prostitusjonsdiskursen, og bildet av kunden er i stor grad fortsatt gjeldene.

13 % av norske menn har kjøpt sex en eller flere ganger i løpet av livet, mot 40 % i Spania. En dansk studie viser at 1,7 % av den mannlige befolkning har kjøpt sex innenfor det siste året. Til sammenligning er dette tallet 11 % i Spania.

Mange feminister vil forklare disse statistiske forskjellene med at likestilling og maktstrukturer spiller en viktig rolle i prostitusjonsmarkedet siden tradisjonelle kjønnsroller står sterkere i Sør-Europa enn i Norden. Denne analysen er vi enig i, men alene er det en for enkel forklaringsmodell på prostitusjon. Sexkunden konstrueres som en homogen gruppe. Den enkelte kunde blir bærer av maktstrukturer på samfunnsnivå de ikke kjenner seg igjen i. Dette er til hinder for å forebygge prostitusjon fordi kundene ikke identifiserer seg med bildet som skapes, og derfor ikke ser seg selv som aktør i prostitusjonsmarkedet.

Skam, stigma og kriminalisering er sanksjoner som kan begrense etterspørselen etter seksuelle tjenester, da særlig for potensielle kunder. Men for menn som kjøper mye sex kan slike sanksjoner føre til at de fortsetter å kjøpe sex til tross for at de ønsker å slutte. Redsel for at de skal bli avvist av venner, legen eller andre samtalepartnere fører til taushet. De forholder seg ikke aktivt til at de kjøper sex, og refleksjonen over hva sexkjøp betyr for dem uteblir. Bevissthet om dette er vesentlig for å fremme seksuell helse, og identifisere alternativer til sexkjøp.

Etter samtaler med KAST har «Morten» alliert seg med kameraten «Rune». Han får hjelp til å stå imot gruppepresset når han er på sin årlige guttetur. «Knut» har begynt i familieterapi, og valgt å være åpen om at han kjøper sex. Konen har tatt det svært tungt, men ønsker å redde ekteskapet. «Knut» får oppfølging for sexavhengighet.

Nyanserte bilder

Prostitusjon er et komplekst fenomen, som krever nyanserte forklaringsmodeller. Dersom samfunnet ønsker å redusere etterspørselen etter seksuelle tjenester, må vi innse at menn som kjøper sex er en sammensatt gruppe. Noen har stor glede av sexkjøp, men mange lever ikke særlig godt med sin deltagelse i prostitusjon. Den enkelte sexkunde opplever ikke alltid at han er den som har makt i sexhandelen, eller at han har et reelt valg.

Et mer nyansert bilde av kunden vil i større grad kunne bidra til å redusere etterspørselen etter seksuelle tjenester. Det er et stort sprang mellom strukturelle og individuelle forklaringsmodeller på prostitusjon. Samfunnet vil vinne mye på å snakke med individet i arbeidet med å forebygge prostitusjon. Når kundene selv kan identifisere seg med bildet som skapes av han, vil dette stimulere til engasjement og egenrefleksjon. Vi må anerkjenne kundens ønske, evne og vilje til å endre atferd. Vi må tørre å se kunden med nye øyne, som noe annet enn en overgriper, noe annet enn et offer.

Reform avatar Reform – ressurssenter for menn

Reform – ressurssenter for menn er en politisk uavhengig stiftelse som arbeider for at menn skal inkluderes i likestillingsarbeidet, og at likestillingsarbeid skal inkludere menn. Reform driver hjelpetilbud for menn, dokumenterer og formidler kunnskap om menns og gutters livssituasjon, og er en synlig aktør i norsk likestillingspolitikk.

Les også disse artiklene

Meld deg på Reforms nyhetsbrev

Vi sender jevnlig ut nyhetsbrev med samfunnsrelevante kommentarer, nyheter, med mer.

Close Menu Icon