Under Mannsdagen 19. november 2024 arrangerte Reform en fagdag om menn, gutter og seksuell helse. Her samlet vi eksperter, fagfolk og engasjerte deltakere for å utforske viktige spørsmål knyttet til seksualitet, maskulinitet og helse.
Gjennom foredrag og innlegg ble alt fra seksualundervisning og kultursensitivitet til eldre menns seksualitet, sexkjøp og funksjonsvariasjon belyst. Målet var å gi deltakerne ny innsikt og praktiske verktøy for å styrke arbeidet med menns seksuelle helse, og fremhevet hvordan god seksuell helse er en viktig ressurs for økt livskvalitet og mestring.
Gikk du glipp av fagdagen? Se opptak fra alle våre innledere her!
Seksualitetsundervisning og porno
Simon Ertzeid, lege, Sex og samfunn
Simon Ertzeid, lege ved Sex og samfunn, deler sine erfaringer og refleksjoner om guttenes møte med seksualitet, kropp og forventninger, med et særlig fokus på hvordan porno og seksualitetsundervisning påvirker deres selvbilde og handlinger.
Ertzeid beskriver hvordan gutter ofte mangler naturlige inngangspunkter for å diskutere kroppslige og seksuelle spørsmål sammenlignet med jenter. Dette fører til skam og usikkerhet rundt egne opplevelser, særlig når det gjelder underlivsplager og seksualitet. Han påpeker at mange unge gutter søker informasjon på internett, spesielt i pornografi, men at dette ofte gir et urealistisk bilde av sex og kropp.
Et sentralt poeng er hvordan gutter i ungdomsårene ofte skjuler usikkerhet ved å overdrive og spøke, noe som forsterker et miljø hvor det er vanskelig å være sårbar. Han fremhever behovet for at seksualitetsundervisning går utover tekniske aspekter som prevensjon og kjønnssykdommer, og i stedet fokuserer mer på nytelse, samtykke og kommunikasjon.
Ertzeid understreker viktigheten av å normalisere variasjoner i kropp og seksualitet, snakke tydelig om entusiastisk samtykke, og gi ungdom verktøy til å navigere i en moderne verden med komplekse forventninger. Han avslutter med å fremheve betydningen av kondombruk som et signal om ansvar, omsorg og modenhet.
Menn, gutter og kultursensitiv seksualitet
Ibrahim Mursal, filmskaper og rådgiver, Sex og politikk
Ibrahim Mursal, filmskaper og rådgiver i Sex og Politikk, deler sine tanker om kultursensitiv seksualitet, et begrep han bruker for å sette fokus på behovet for en mer åpen og empatisk tilnærming til seksualitet, særlig i møte med menn og gutter med minoritetsbakgrunn.
Han beskriver kultursensitiv seksualitet som en kombinasjon av kulturkompetanse – kunnskap om egen og andres kulturer – og kultursensitivitet, som handler om hvordan denne kunnskapen brukes med empati og åpenhet. Han understreker at disse tilnærmingene må gå hånd i hånd for å skape tillit og forståelse, særlig i arbeid med seksualitetsundervisning og helsetilbud.
Mursal trekker frem utfordringer som språk, antakelser og tillit i møte med flerkulturelle grupper. Han belyser hvordan språkbruken og måten temaer presenteres på, kan være avgjørende for å nå målgruppen. Samtidig reflekterer han over paradokset mellom å unngå særbehandling av minoriteter og samtidig anerkjenne deres spesifikke behov og perspektiver.
Gjennom eksempler fra praksis, som arbeidet med seksualitetsundervisning i klasserom og møter med ulike kulturer, illustrerer han hvordan empati og nysgjerrighet kan bidra til bedre dialog. Han oppfordrer til refleksjon rundt hvordan vi kan formidle seksualitet på en måte som når ulike grupper, uten å kompromittere åpenhet og inkludering.
Mursal avslutter med en sterk oppfordring til å tenke nytt om hvordan vi kan integrere kultursensitivitet i arbeidet med seksuell helse og bevisstgjøre egne tilnærminger. Han fremhever behovet for videre utvikling av praksiser som sikrer at også minoritetsgrupper føler seg sett og forstått i spørsmål knyttet til seksualitet.
Gretne, gamle gubber – eldre herrer og seksuell helse
Tore Aasheim, seniorrådgiver, Sex og politikk
Tore Aasheim, seniorrådgiver og prosjektleder for Uke 66 i Sex og Politikk, deler innsikter fra arbeidet med å sette fokus på eldre og seksuell helse – et tema som fortsatt er tabubelagt og ofte oversett.
Han forklarer hvordan prosjektet, som startet i 2020, har utviklet seg til å bli en ressursbank for både eldre og helsepersonell. Uke 66 kombinerer humor, ærlighet og kunnskapsbasert informasjon for å bryte ned stigma knyttet til eldre menneskers seksualitet. Aasheim beskriver hvordan eldre ofte føler seg usynlige eller misforstått, og han trekker frem historier fra prosjektet som belyser dette.
Et viktig poeng er hvordan eldre menn ofte savner nærhet, å bli begjært, og intimitet – ikke bare selve samleiet. Gjennom en brukerundersøkelse avdekker prosjektet at mange eldre menn og kvinner er åpne for å snakke om seksualitet, noe som bryter med stereotypen om at eldre ikke ønsker eller trenger slike samtaler.
Aasheim peker også på hvordan helsepersonell ofte mangler kunnskap og verktøy for å snakke om seksualitet med eldre pasienter. Han oppfordrer til en sexpositiv tilnærming, der seksualitet ses som en bro mellom fysisk og mental helse. Eksempelvis kan seksuelle problemer være tidlige tegn på underliggende helseutfordringer som hjerte- og karsykdommer.
Gjennom prosjektet har de også jobbet med å produsere inkluderende og alderspositive bilder og ressurser. Aasheim understreker behovet for å normalisere eldre seksualitet og utfordrer samfunnet til å bryte ned fordommer og akseptere at også eldre fortjener livskvalitet og glede gjennom et aktivt sexliv.
Uke 66 tilbyr artikler, videoer og et e-kurs for helsepersonell, med mål om å øke bevisstheten og kompetansen rundt eldre og seksuell helse. Med slagordet «Når du er 66, ja, da gjør du som du vil», ønsker prosjektet å styrke både kunnskap og livsglede hos eldre.
Prostatakreft – Glemmer vi den seksuelle helsen?
Berit Eggebø Næss, rådgiver, Reform – Ressurssenter for menn
Berit Eggebø Næss, rådgiver i Reform og tidligere fysioterapeut, deler innsikter fra et prosjekt som undersøker hvordan menn med prostatakreft opplever utfordringer knyttet til seksuell helse og rehabilitering.
Hun beskriver prostatakreft som den vanligste kreftformen blant menn i Norge, med rundt 5000 nye tilfeller årlig. Kreften rammer primært eldre menn og fører ofte til plager som ereksjonssvikt og urinlekkasje. Behandlingsformene, som kirurgi, hormonbehandling og stråling, har stor innvirkning på seksualfunksjonen, og for mange er det å navigere livet etter diagnosen svært krevende.
Gjennom intervjuer med menn som har hatt prostatakreft, fremhever Næss fem temaer:
- Reaksjoner på kreftdiagnosen: Mange menn beskriver en praktisk og handlekraftig tilnærming til diagnosen, med fokus på informasjon og kontroll. Følelsesmessige reaksjoner som angst og depresjon kommer ofte senere, når det praktiske har lagt seg.
- Maskulinitet og seksualitet: Ereksjonssvikt og urinlekkasje oppleves som et slag mot maskuliniteten. Samtidig finner noen menn nye måter å definere maskulinitet og seksualitet på, gjennom sosiale relasjoner og kreativitet i intime forhold.
- Relasjoner: Partnerens rolle er avgjørende i rehabiliteringsprosessen. Mange menn blir mer opptatt av partnerens behov og utvikler en dypere emosjonell og seksuell forbindelse. For noen skaper imidlertid problemene konflikter, særlig når støtte og åpenhet mangler.
- Hjelp og støtte: Tilgangen til god hjelp varierer. Mens noen får utmerket oppfølging med bekkenbunnstrening og medikamentell behandling, opplever andre å bli overlatt til seg selv.
- Behovet for fellesskap: Menn med prostatakreft kan ha behov for å snakke med andre i samme situasjon. Gruppesamtaler gir mulighet til å dele erfaringer og normalisere det som oppleves som utfordrende.
Næss fremhever at seksuell helse er en viktig del av livskvaliteten. Hun oppfordrer helsepersonell til å skape rom for å diskutere seksualitet og støtte både pasienter og pårørende gjennom rehabiliteringsprosessen. Samtidig peker hun på et stort behov for å bryte tabuer og øke bevisstheten rundt prostatakreft, blant annet gjennom screeningprogrammer.
Til tross for utfordringene viser prosjektet at mange menn finner måter å opprettholde et positivt seksualliv og intimitet, med riktig hjelp og støtte. Seksualitet handler ikke bare om funksjon, men om nærhet, kreativitet og tilpasning.
En lam, kåt mann
Morten Marius Skau («Morten Rulle»), komiker og influenser
Morten Marius Skau, også kjent som “Mort1 Rulle”, deler en personlig og humoristisk fortelling om hvordan han har navigert livet etter å ha blitt lam som 16-åring. Gjennom ærlighet og humor belyser han viktige temaer knyttet til maskulinitet, funksjonsnedsettelse og seksuell helse.
Skau beskriver hvordan ryggmargsskaden snudde livet hans opp ned, både fysisk og psykisk. Han reflekterer over betydningen av kroppsbilde og hvordan skaden påvirket hans selvtillit. Gjennom å utfordre komfortsonen ved å kle seg i T-skjorte og shorts, lærte han å akseptere og elske egen kropp. Han understreker viktigheten av selvaksept som en nøkkel til både å date og opprettholde et positivt selvbilde.
Et sentralt tema er hvordan funksjonsnedsettelsen påvirket hans seksualitet. Skau deler ærlig hvordan han måtte tilpasse seg en ny måte å leve ut seksualiteten på. Han forteller om sin reise med å finne og bruke hjelpemidler som Viagra, ereksjonssprøyter og seksualtekniske hjelpemidler.
Skau understreker også at det å ta imot hjelp ikke gjør noen mindre “mann”. Med humor bryter Skau tabuer rundt funksjonsnedsettelse og seksualitet. Han avslutter med tre råd til andre i lignende situasjoner: lær å elske egen kropp, ikke vær redd for å ta imot hjelp og utforsk de mange hjelpemidlene som finnes.
Sjekkpunkt – Et terskelfritt hiv- og SOI-testtilbud
Kenny Andreassen, prosjektleder, Helseutvalget
Kenny Andreassen, psykiatrisk sykepleier og prosjektleder for Sjekkpunkt under Helseutvalget, presenterer hvordan Sjekkpunkt fungerer som et lavterskeltilbud for testing av seksuelt overførbare infeksjoner (SOI) og som en støtte for skeive miljøer. Med en holistisk tilnærming fokuserer tilbudet på sammenhengen mellom seksuell, psykisk og fysisk helse.
Sjekkpunkt tilbyr anonym testing og samtaler, spesielt til grupper som ofte opplever barrierer i det ordinære helsevesenet, som utenlandsfødte menn som har sex med menn og norskfødte med rusutfordringer. Andreassen understreker viktigheten av å møte mennesker med forståelse og uten fordommer, samtidig som han peker på behovet for å se hele mennesket bak helseutfordringene.
Hovedpunkter:
- Lavterskel og anonymitet: Sjekkpunkt tilbyr tjenester uten henvisning og journalføring. Dette bidrar til å bygge tillit blant sårbare grupper.
- Helhetlig tilnærming: Tilbudet handler ikke bare om testing, men også om å møte underliggende utfordringer som rusproblemer, psykiske helseutfordringer og behov for tilhørighet.
- Målgrupper og resultater: I 2024 nådde Sjekkpunkt over 4500 brukere, hvor 42 % er første- og andregenerasjonsinnvandrere. Dette reflekterer hvordan prosjektet lykkes i å nå ut til sårbare grupper.
- Forebygging og samtale: Gjennom samtaler kan Sjekkpunkt avdekke underliggende behov, som følelser av ensomhet og manglende nærhet. Andreassen fremhever at løsningen ikke alltid er kondomer, men å se og forstå de menneskelige behovene som fører til risikoadferd.
- Samarbeid og pålitelighet: Sjekkpunkt fungerer som et supplement til det offentlige helsevesenet og samarbeider tett med spesialisthelsetjenesten. Dette gjør det mulig å lose brukere videre til nødvendig behandling når det trengs.
Andreassen avslutter med å understreke at Sjekkpunkt ikke bare handler om å redusere SOI-tall, men om å møte mennesker der de er, tilby støtte og skape positive endringer i livene deres. Han oppfordrer til å se helseutfordringer i sammenheng og å arbeide for langsiktige løsninger som ivaretar både individet og samfunnet.
Menn og sexkjøp
Tale Stoa, psykiatrisk sykepleier, Sex og samfunn & Mali Storbækken, seniorrådgiver, Reform
Tale Stoa, psykiatrisk sykepleier ved Sex og samfunn, og Mali Storbækken, seniorrådgiver i Reform, utforsker hvordan stigma, skam og samfunnets forventninger påvirker menn som kjøper sex.
De beskriver sexkjøp som et komplekst fenomen, der drivkrefter som ensomhet, søken etter intimitet og pornobruk ofte spiller en sentral rolle. Forventninger til maskulinitet kan forsterke isolasjon og gjøre det vanskelig for menn å søke hjelp. Stoa og Storbækken understreker at en ikke-dømmende tilnærming er avgjørende for å skape tillit og legge til rette for refleksjon.
Gjennom erfaringer fra praksis viser de hvordan lavterskeltilbud kan gi menn som kjøper sex en trygg arena for å snakke åpent om erfaringene sine – ofte for aller første gang. De fremhever hvordan slike samtaler kan bidra til økt selvforståelse, bedre håndtering av følelser som skam, og ikke minst, muligheter for langsiktig endring.
Med praktiske eksempler belyser de hvordan helsepersonell og rådgivere kan møte denne målgruppen med respekt og forståelse. De legger vekt på å kartlegge både motivasjonene bak og konsekvensene av sexkjøp, og på å hjelpe menn med å finne alternativer som er mer i tråd med deres verdier og ønsker for fremtiden.
Stoa og Storbækken avslutter med å oppfordre til mer nyanserte og åpne samtaler om sexkjøp. De argumenterer for at en slik tilnærming ikke bare reduserer stigma, men også åpner for helhetlige løsninger som kan styrke både individene det gjelder og samfunnet som helhet.
Fagdagen i sin helhet finner du her:
Fagdagen er støttet av Stiftelsen Dam (prosjektnummer SDAM_HEL565360)
