Det er grunnlag for å si at arbeidet for gutter og menns likestilling har gjort noen særlige framskritt i Norge i 2025. Men bildet ikke er entydig.
Det likestillingspolitiske landskapet for gutter og menn er under stadig endring. Her er Reforms vurdering av situasjonen, slik vi oppsummerer den i vår årsberetning for 2025.
Revisjon av barneloven
Stortingets vedtak om å revidere barneloven i en mer farsvennlig retning representerer et viktig likestillingspolitisk framskritt. Lovendringen i juni 2025 var moderat, men den imøtekom en langvarig og berettiget kritikk av barnelovens kjønnspolitiske slagside. Loven har hittil lagt til rette for at mødre nærmest automatisk er blitt tilkjent retten til å være bostedsforelder, etter konfliktfylte samlivsbrudd som havner i retten. Dette har bidratt sterkt til konflikt mellom foreldrene, sorg og ensomhet hos tusenvis av fedre og fravær av en tilstedeværende og omsorgsfull far for svært mange barn.
Lovteksten som nå er vedtatt, er mer i samsvar med moderne familiepraksis, der fedrene i økende grad ser seg selv som omsorgspersoner på lik linje med mødre. Det nye lovbegrepet delt daglig myndighet benyttes heretter for barn foreldrene har fått mens de bodde sammen, og gir fedre sterkere kort på hånden. Den nye lovteksten går også bort fra det tidligere kravet om «særlige grunner» for retten til å idømme delt bosted.
Reform bidro til at endringene i loven ble vedtatt, tross sterk motstand fra en nærmest kollektiv kvinnebevegelse. Endringene er også i tråd med Mannsutvalgets anbefaling. Lovendringene er først og fremst viktige skritt mot en reell aksept av fedres omsorgsrolle i familiene. Dette vil også kunne føre til mindre konfliktfylte barnefordelingssaker i framtiden, som er særlig viktig for barna.
Loven er fortsatt ikke god nok, blant annet fordi den ikke gir flere virkemidler for å forhindre den skadelige samværssabotasjen. Arbeidet med en ytterligere forbedring av lovverket må derfor fortsette. Alternativet til et lovvedtak nå, var likevel flere år med nye utredninger. I årene framover vil loven føre til at tusenvis av barn og fedre gis bedre muligheter til å trygge sin relasjon, når samlivsbrudd oppstår.
Gutters bruk av sosiale medier
Reform har i flere år vært opptatt av sosiale mediers negative påvirkning på gutter. I 2025 så vi en betydelig økende interesse for denne tematikken. I vår rapport «Tate og gutta. Gutters tanker om nettfenomenet Andrew Tate», dokumenterte vi at mange gutter opplever press om å oppnå kroppslige idealer, selvkontroll og økonomisk suksess. Vi pekte på at sosiale medier forsterker både usikkerhet og stereotypier.
I etterkant av rapporten etterspurte forskningsmiljøer kunnskap om hvordan gutter selv opplever og bruker sosiale medier. Oppmerksomhet om at gutter i krevende livssituasjoner er ekstra sårbare for kvinnefiendtlig innhold økte. Det ble dokumentert at omfanget av gutter som opplever kroppspress har doblet seg på få år.
I 2025 ble det også i større grad erkjent at gutter flest ikke er mot likestilling, men at de kan være kritiske til sider av den, som kjønnskvotering. Dette representerer er en viktig endring i synet på, og omtalen av gutter som noe mer enn passive forbrukere av informasjon de mottar via sosiale medier og internett. Gutter betraktes også i økende grad som sårbare, og ikke bare farlige eller skadelige for jenter.
Utviklingen åpner for at det kan legges mer aktivt til rette for at lærere og andre voksne ikke skygger banen i møte med gutters nettbruk, men heller spør, viser interesse og tør å gå inn i temaer de i utgangspunktet ikke helt forstår.
Endringer i krisesenterloven
På andre områder står utviklingen stille, eller forsinkes. Et slikt område gjelder menn som volds- og overgrepsutsatte, som det fortsatt er vanskelig å heve samfunnets oppmerksomhet om. Den underliggende holdningen er at dette er et problemområde som først og fremst skal forstås som kvinners. Er du mann og utsatt blir du oftere oversett. Det offentlige hjelpetilbudet er også mindre tilgjengelig for deg, eller har dårligere kvalitet. Et godt eksempel på dette, er situasjonen som har eksistert for menn på krisesenter, siden krisesenterloven ble vedtatt i 2009.
Loven har lenge vært under revisjon. Et vesentlig ankepunkt har vært at krisesenterloven ikke tillater at voldsutsatte kvinner og menn kan huses under samme tak. Denne kjønnsdelingen betyr at sentrenes mindretall av voldsutsatte menn, og også deres barn, blir isolert i egne bosteder, og ikke kan delta i de samme sosiale sammenhengene som tilbys kvinner (og deres barn). Den faglige motstanden mot ordningen har lenge vært økende. Det gjelder også for mange krisesentre.
På tross av et lovende forsøk med døgnopphold for kvinner og menn under samme tak på Romerike krisesenter, ble ikke disse erfaringene tatt med i regjeringens høringsnotat om loven. Endringene ble vedtatt i Stortinget, men uten at den diskriminerende bestemmelsen om separate boenheter ble fjernet. En massiv mobilisering mot en slik endring fra store deler av kvinnebevegelsen, bidro sterkt til resultatet.
Anledningen revisjonen av loven ga til å forbedre situasjonen for voldsutsatte menn på krisesenter, ble ikke benyttet. Dette er skuffende i et likestillingsperspektiv, og skadelig for dem det rammer. Situasjonen blir heller ikke bedre av at mange kommuner underfinansierer krisesentrene. Dette må antas å ramme menn som en minoritet blant brukerne, minst like hardt som det rammer voldsutsatte kvinner.
Kampen om fedrekvoten
Vi ser også trender som kan ta utviklingen i gal retning. Her er den økende motstanden mot fedrekvoten i foreldrepengeordningen det viktigste utviklingstrekket i 2025.
Blant partiene har det hittil vært ganske bred tilslutning om dagens tredelte permisjonsordning (15 uker til hver av foreldrene, 16 uker til fri fordeling). Dette har endret seg. I mars fattet Høyre et flertallsvedtak på sitt landsmøte, om å redusere foreldrenes kvote til 10 uker. Partiet gikk også inn for en økt fleksibilitet i ordningen, som erfaringsmessig vil gjøre fedres «forhandlingssituasjon» vanskeligere i familiene. I 2025 vedtok også både Frp og KrF å skrote fedrekvoten fullstendig, på sine landsmøter.
Dette betyr at et mulig stortingsflertall etter neste valg kan komme til å enten redusere fedrekvoten kraftig, eller fjerne den helt. Dersom foreldrepengeordningen skulle bli endret slik at fedrekvoten blir forkortet eller helt blir tatt ut av loven, vil menns likestilling i Norge bli satt langt tilbake. All statistikk og forskning viser tydelig at dersom ikke fedrekvoten lovreguleres, vil mødrene bli mye mer hjemme med barna. Fedrene vil på sin side kunne bli presset til å gå inn i den gamle forsørgerrollen, der far primært er på jobb for å sikre familiens økonomiske grunnlag, mens mor er sjefen i huset.
Et slikt skifte i politikk vil selvsagt også låse kvinner til hjemmet i mye større grad enn nå, med de negative følgene det vil få for karrieremuligheter og pensjonsrettigheter. For samfunnet vil halvparten av arbeidsstyrken bli mindre tilgjengelig, ved at kvinners yrkesdeltakelse vil kunne falle.
Politikk for mer tradisjonelle familier
Vi ser også en internasjonal utvikling med sterk motstand mot selve ideen om likestilling, der tendensene til mer tradisjonelle kjønnsroller har en framskutt plass. Dette er særlig tydelig i USA under president Donald Trump. Landets størrelse og vekt i internasjonal politikk gjør det lettere for ultrakonservative krefter å følge etter, også i Europa.
Utviklingen er på langt nær like tydelig i Norge som den er i en del andre land, men også vi påvirkes. Den økte vektleggingen av familien i det norske politiske ordskiftet, som er særlig tydelig i KrFs retorikk, må ses i lys av en internasjonal trend, der «familie» forstås som en tradisjonell heterofil konstellasjon med mor, far og barn. Innbakt i dette synet finner vi også et mer eller mindre uttalt ønske om å vende tilbake til en gammeldags fordeling av familieoppgavene. For dem som ønsker et slikt familieideal oppfattes statlig reguleringer som sikrer en lovbestemt rett for fedre til å inngå som en fast del av familiens omsorgsregime, som en innblanding i det som gjerne framstilles som familienes rett til selvbestemmelse.
Gevinstene fra de siste 30 årenes likestillingspolitikk på familieområdet, der menn i stor grad har inntatt rollen som tilstedeværende og omsorgsfulle fedre, vil med andre ord være truet, dersom dette familieidealet skulle vinne fram og bli det rådende i norsk politikk.
Et endret samtaleklima
Tross den økte motstanden mot likestilling i familiene, er klimaet for å snakke om gutter og menns likestillingsmessige utfordringer bedre i 2025, enn det var for både 10 og 5 år siden. Årsakene til dette er sammensatte, men det er grunn til å peke på nedsettelsen av Mannsutvalget som en viktig medvirkende årsak til et stemningsskifte. Vi vil heller ikke underslå Reforms betydning i denne sammenheng. Vårt vedvarende og langvarig arbeid med mannsrelatert likestilling har gitt konkrete resultater. I endel sammenhenger er vi ikke til å komme utenom, når likestilling diskuteres i Norge.
Unge menns valgoppslutning
Mannsutvalget leverte en god og gjennomarbeidet NOU, som fikk mye oppmerksomhet. Flere partier har i etterkant markert seg med å snakke langt mer tydelig til gutter og menn enn tidligere. Dette har også bidratt til valgoppslutningen, som lenge har vist en synkende tendens blant unge menn. I stortingsvalget i 2025 økte menn mellom 22 og 25 år sin valgdeltakelse til 71,6 prosent, som var opp med nesten 12 prosent.
Det er ikke spekulativt å slå fast at dette i stor grad dreide seg om at særlig Fremskrittspartiet på en langt tydeligere måte enn tidligere, tok opp unge menns utfordringer i sin meget vellykkete valgkamp i 2025. Valgkampen var preget av effektiv bruk av sosiale medier som TikTok, som nettopp er kanaler unge menn henter mye av sin informasjon fra.
Mange har uttrykt bekymring for det politiske vakuumet som kunne oppstå, dersom menns valgoppslutning ville fortsette å falle. Blant disse er Ekstremismekommisjonen, som i sin utredning pekte på faren før økt utenforskap og radikalisering (NOU 2024: 3). Det samme gjorde Mannsutvalget.
Unge menns økte valgdeltakelse er derfor også et av årets viktigste og mest positive likestillingspolitiske utviklingstrekk.
I årene framover vil partienes utfordring være å øke og beholde unge menns tillit til det politiske systemet. Det gjelder ikke minst for Frp, som nå er landets største parti på meningsmålingene. Reform har ved flere anledninger påpekt at dette partiets retorikk for å nå fram til unge menn, bør legge økt vekt på å styrke tilliten til velferdsstaten og dens liberale og demokratiske fundament, framfor å bli fristet til bygge opp under misnøye med den – som vil kunne føre til økt frustrasjon, og på sikt, mer politisk utenforskap.
For oss alle er det samtidig viktig å påse at et styrket fokus på og anerkjennelse av menns likestillingsutfordringer, ikke blir et grunnlag for angrep på kvinners rettigheter, og med det, en dypere kjønnskløft i likestillingspolitikken. En slik utvikling vil være en trussel mot likestillingen som helhet.
Denne artikkelen er en del av Reforms årsberetning for 2025. Årsberetningen kan leses i sin helthet på nettsiden, eller bestilles tilsendt i papirutgave.
