Lina Tordsson, rådgiver på Reform, blogger om hverdagsheltene: Menn med innvandrerbakgrunn som klarer det likevel.
Jeg sitter på toget på vei hjem fra Kristiansand, fra et planleggningsmøte om den tredje regionale konferansen med temaet ”Mannsrollen i det flerkulturelle Norge”. Nå skal jeg fortelle deg, via stemmen til en ung mann jeg møtte (og som du kan høre på konferansen i Kristiansand!), at innvandrermenn er verdens mest imponerende.
Voksne innvandrermenn får aldri noe startskudd. De blir kastet rett inn i løpet. Du er i Norge! Nå må du forsørge familien, lære deg språket, finne ut hvor skattekontoret ligger, skaffe jobber, skaffe nettbank, komme over hjemlengsel, fikse selvangivelse, gå på foreldremøter. Og så forventes det i tillegg at du engasjerer deg i samfunnet, stemmer, skriver avisinnlegg og melder deg inn i lokalpolitikken. Og du skal være likestilt, men ingen skjønner at det kan ta litt tid. Det er rett og slett veldig mye på en gang.
Eller, vet du hva, de er ikke midt i løpet engang. Når menn kommer til Norge blir de ofte kastet bakover. De kan ha vært noe der de kommer fra, med en utdanning og en jobb og en posisjon, men i Norge blir liksom alt ugyldig. I tillegg blir man som mann nedregnet med fordommer med en gang man kommer til Norge. Du er undertrykker! Du er trygdesnylter! Du banker kona di! Så man begynner å spørre seg: Er det sånn jeg er? Er jeg bare trøbbel?
Det er rett og slett enorme forventninger til en mann, og de går i alle retninger. Man får ingen hjelp til å oppfylle dem. Krav, men ingen ressurser. Kvinner og barn får hjelp, men menn skal liksom klare det selv.
Og vet du hva som er imponerende? Disse mennene GIR IKKE OPP! Mange mister hjemland, yrke, status, bakgrunn, kontroll og identitet, men de aller fleste tilpasser seg. De kjører drosje og vasker gulv om de må, og klatrer opp igjen, de finner ut av ting, lærer seg norsk, hjelper familien sin. De klarer det selv om det var vanskelig.
For de aller fleste går det jo veldig bra, ikke sant? Jeg synes det er det vi skal snakke om på denne konferansen! Jeg synes vi som er unge skal vise at fedrene våre klarte det, og fortelle HVORDAN de klarte det! For de er hverdagsheltene!
Det er noe av det vi skal gjøre. Bodø 18. november, Hamar 1. desember, Kristiansand 14. desember. Kom og hør historiene til menn som klarer det!
