Hvordan kan en rapport som evaluerer verdens beste land for mødre ikke engang nevne far?
Lina Tordsson, rådgiver i Reform, blogger om at Norge er verdens beste land for mødre fordi det også er verdens beste land for fedre.
Forrige uke kunne Redd Barna rapportere at Norge er verdens beste land å være mamma i! Indikatorene er kvinners utdanning, kvinners livslengde, høy andel fødsler med helsepersonell til stede, høy andel kvinner som bruker prevensjon, gode regler for svangerskapspermisjon og lav andel barn som dør før fylte fem år. (Les her!)
Det er gode indikatorer. Men en faktor er blitt oversett.
Far.
Det er påfallende at fedre ikke nevnes. Det er faktisk ganske sjokkerende. Rapporten fremstiller fødsel, amming, omsorg, ernæring og barneoppdragelse som kvinnelige soloprosjekter. På 66 sider nevner den ordet «far» fire ganger, hvorav to ganger er i forbindelse med at kvinners lange permisjon i Norge blir kortere dersom den deles med far. Som om far ikke bare er uvesentlig for mødre og barns velvære, men direkte i veien.
Dette stemmer selvsagt ikke. Noen kvinner blir mødre uten at far er kjent eller ønsket som omsorgsperson, men i de fleste tilfeller er graviditet, fødsel og barneoppdragelse et samarbeidsprosjekt mellom kvinner og menn. Statistikk viser at fedres utdanning, inntekt og kunnskapsnivå påvirker bruk av helsestasjoner og tilgang til riktig ernæring før, under og etter fødselen. Forskning viser også graden av fedres deltakelse og omsorg legger sterke føringer på mødres og barns psykiske helse. Kort sagt: mødre og barn har det bedre og lever lengre dersom fedre er deltakende, omsorgsfulle og deler ansvar, plikter og gleder ved foreldreskapet likt med mor.
I en rapport som evaluerer mødre og barns helse vil det derfor være viktig å inkludere kulturelle, økonomiske og institusjonelle rammeverk for fars deltakelse. Det gjør ikke Redd Barna. De sender dermed et signal om at farskap ikke er viktig.
Norge er et samfunn hvor det er blitt selvsagt for fedre at de skal være omsorgspersoner på lik linje med mor, og hvor de lenge før fødselen planlegger et farskap hvor de vil kjenne sitt barn og forstå dets behov. Pappapermen har medvirket til dette. Den fortjener så mye mer enn å bli ansett som et «aber» i Redd Barnas rapport – det er en av årsakene til at Norge er et av verdens beste land for mødre!
I stedet for å ignorere farskap må vi prioritere det høyere. Skal vi være verdens beste land for mødre og barn, må vi også være verdens beste land for far.
