Ole B. Nordfjell, rådgiver på Reform, leker mythbuster og bruker nye tidsbrukstall til å si at skyttergravskrigen mellom kjønnene kan avblåses, og menn kan slutte å ha dårlig samvittighet.
Tidsbrukstallene fra Statistisk Sentralbyrå har akkurat kommet
Hvert tiende år publiserer de fasiten på norske menn og kvinners tidsbruk. Joda, trekkes det frem, menn gjør mer husarbeid enn før, men kvinner gjør likevel mest.
Jeg kan formelig høre praten gå rundt kjøkkenbordene. Jeg kan høre kvinnene som sier: «Jeg synes det er bra at dere gutta er blitt flinkere, men dere har fremdeles en lang vei å gå. Pappaperm vil dere ha, være sammen med ungene vil dere, og matlaging vil dere drive med. Vi kan begynne å snakke om likestilling når dere også vasker tøyet, rengjør boligen og gjør mer av det kjedelige husarbeidet». Og jeg innbiller meg også at menn kommer med tilsvar som dette: «Men blir innsatsen til oss gutta aldri bra nok? Vi jobber jo så mye?”
Fortellinger om kvinner som krever og menn som dilter etter
Diskusjoner om likestilling og særlig om menn, kvinner og husarbeid er blir ofte skyttergravskriger, som menn kommer dårlig ut av. Kvinnene slår i bordet, nærmest med likestillingsloven i hånd, med at likedeling er det eneste som er rettferdig. Og gutta dilter etter og spør om det ikke er bra nok nå, da?
Ingen er tjent med at likestilling blir mas. Det trengs andre vinklinger. Jeg har alltid vært fan av “Mythbusters”, og nå har jeg sett nøye på Statistisk sentralbyrå, Tidene skifter. Tidsbruk 1970-2010, og sett på hvor mye er det menn og kvinner i alderen 25 til 44 år jobber i arbeidslivet og hjemme, samt hvordan har det endret seg siden 1970. Er det virkelig så enkelt som at menn er blitt litt flinkere?
Menns skritt hjem er like stort som kvinners skritt ut
Selvsagt ikke. Det fins andre fortellinger. Forskjellen mellom menns og kvinners husarbeid er blitt mye mindre siden 1970. Men det handler like mye om at kvinner vasker mindre som at menn vasker mer. Du kan se det her:
Tid brukt til husholdsarbeid daglig 2010, (Endring siden 1970)
Menn 3 timer, 22 minutter, (+ 1 time, 42 minutter)
Kvinner 4 timer, 28 minutter, (- 2 timer, 20 minutter)
I perioden etter 1970 har kvinner flest tatt steget ut i arbeidslivet. Denne økningen i er synlig i at kvinner i aldersgruppen har økt tiden de bruker på inntektsgivende arbeid betydelig, MEN majoriteten av norske kvinner jobber deltid. Du kan se det her:
Tid bruk til inntektsgivende arbeid daglig, (Endring siden 1970)
Menn 5 timer, 12 minutter, (- 51 minutter)
Kvinner 3 timer, 40 minutter, (+ 1 time, 40 minutter)
Menn jobber altså mindre ute og mer hjemme, mens kvinner jobber mer ute og mindre hjemme. Legger vi sammen tallene for å vise hvor mye menn og kvinner jobber totalt, får vi denne tabellen:
Tid bruk til husholds- og inntektsgivende arbeid daglig, (Endring siden 1970)
Menn 8 timer, 34 minutter, (+ 51 minutter)
Kvinner 8 timer, 8 minutter, (- 40 minutter)
Tidsbrukstallene gir derfor lite grunnlag for å påstå at kvinner i aldersgruppen er mer presset som følge av både å arbeide ute og skulle utføre husholdsarbeidet. Tallene sier at begge kjønn i aldersgruppen gjør relativt mye arbeid i løpet av en arbeidsdag. Utviklingen mot et samfunn der både menn og kvinner i større grad både jobber og gjør et husholds- og omsorgsarbeid, er like mye drevet framover av menn som av kvinner.
Med bruk av oppvaskmaskiner, barnehager og fedrekvoter
Men det store spørsmålet er hvordan denne betydelige endringen i menns og kvinners liv har vært mulig i løpet av den korte perioden. Kvinner i 1970 brukte mye tid på husholdsarbeid, og herunder omsorgsarbeid. Mye av denne tidsbruken av blitt avhjulpet av en barnehageutbygging som har gått fra null til nærmest full, samt etablering av skolefritidsordninger. Og så har oppvaskmaskiner og hjelpemidler for å holde det rent blitt allemannseie. Dette er tidsbesparende for husholdninger, og kanskje har standarder for renhold blitt senket (med rette). Et tiltak som har fremmet menns husholdsarbeid (men samtidig bremset kvinners inntektsgivende arbeid) er foreldrepermisjonsordningen. Der har utviklingen gått fra en begrenset mammapermisjon i 1970 til en svært sjenerøs foreldrepermisjon med lang fedrekvote i 2010.
Det har, i sum, vært en utvikling der kvinner har ønsket seg å jobbe ute, og menn har ønsket å ha en bedre balanse mellom arbeid og fritid, ta del av egne barns liv og ha bedre og ha mer likeverdige relasjoner til sine partnere. Det store bildet over tidsbrukstallene sier at skyttergravskrigen mellom kjønnene kan altså avblåses. Nordmenn, dere jobber ca like mye. Forestillingen om menn som sinker for utviklingen i diskusjonen om husarbeid og tidsbruk passer ikke, og menn kan slutte å ha dårlig samvittighet.
Hilsen Ole Nordfjell, som føler han gjør ALT i hjemmet.
