Barneombudet vil holde likestilling utenfor diskusjonen om omsorgen for barn etter samlivsbrudd. Det er neppe til barnas beste.
Ole B. Nordfjell, rådgiver ved Reform, blogger om barnefordelingsdebatten.
Debatten
I Aftenposten 17. juni forteller advokat Øivind Østberg at den eneste mulighet for far å vinne frem i barnefordelingssaker er dersom mor framstår med brister i sin omsorgsevne. I følge advokaten legger dagens ordning opp til en kamp der en av foreldrene, oftest mor, blir vinneren. Han og øvrige som er intervjuet, deriblant en fraskilt far, argumenterer for en jevnere fordeling av omsorgen mellom foreldrene etter samlivsbrudd. Det kan bidra til å dempe konflikter mellom foreldrene. (12 prosent av meklingene mellom foreldre i dag er preget av et høyt konfliktnivå)
I samme avis rykker barneombudet ut og proklamerer at han ikke ønsker noen endring av dagens ordning. Etter hans syn hører ikke likestilling hjemme i denne debatten. «Det skal handle om barns beste og ikke om rettferdighet for foreldrene», sier Reidar Hjermann. Dermed er fedrenes synspunkt nøytralisert. Selvfølgelig har vi har alle sett skilte foreldre som bare evner og se seg selv og egne behov.
I skilsmissens barndom
Vi tror likevel barneombudet her gjør saken enklere enn den er. Likestilling i familien er også bra for barn. Fedrenes aktive rolle etter samlivsbrudd – ut over det økonomiske bidraget – er forholdsvis nytt. På 1980-tallet var det vanlig at fedrene flyttet ut og trakk seg unna. Fremdeles har mange fedre og barn lite kontakt. I 2004, det siste året noen interesserte seg for å undersøke saken, var det 17 prosent av fedrene som ikke hadde sett barna sine siste måned.
Barns beste
Er en slik situasjon til beste for barna? Barn trenger kompetente og nære omsorgspersoner. Disse omsorgspersonene skapes og utvikles ikke i et vakuum. Både som enkeltpersoner og som samfunn er den gode omsorgen avhengig av rammer. Likestilling i familien er en vesentlig del av denne rammen. Vi har heldigvis vi hatt en utvikling mot mer likestilte, mer demokratiske og færre voldelige familier. Utviklingen er uløselig knyttet sammen med likestilling og barneperspektivet. Ideen om et mannlig familieoverhode har mistet legitimitet til ideen om likestilling mellom kjønnene, og barns selvstendige rettigheter. Ikke overraskende viser også forskningen likestilte hjem har ført til mindre vold mot barn.
Mange deler likt likevel
Mange fedre gjør nå avtaler som gjør dem svært nærværende som omsorgspersoner for barna etter samlivsbrudd. Dette står i motsetning til bildet som tegnes i Aftenposten. En undersøkelse fra Sintef i 2010 viser at 63 prosent av barn hadde fast bosted hos mor etter meklingen, mens 25 prosent hadde delt omsorg mellom foreldrene og 11 prosent hadde fast bosted hos far. Selv om det ikke legges opp til det, avtaler også et økende antall foreldre i praksis løsninger rundt femti-femti. Mange menn har gjort verdiene om likestilling til sine egne, og vil bli sett: «Jeg er også en god forelder, og jeg vil være der for mine barn». Hvor lenge skal barneombudet ha bremsene på for en slik utvikling?
