Ønsker vi oss tøffe, sterke usårbare menn? Menn som vandrer uberørte gjennom livet? Nei, for sårbarhet er like menneskelig som mot. Spørsmålet blir hvordan vi møter de mennesker som opplever livet på en mørkere dag?
Tine Prøitz, koordinator for Mannstelefonen, forteller om en kveldsvakt.
Klokken er halv seks og telefonen ringer. Det er Geir. «Jeg trenger noen å snakke med, jeg sliter sånn med ensomhet. Etter at kona og jeg gikk fra hverandre, har ting vært litt vanskelig». Geir har alt på stell. En karriere, god økonomi og eier av sitt eget hus. Men han har lite kontakt med familien, få kamerater og ingen kjæreste. Derfor ringer han oss.
Mannstelefonen er en landsdekkende telefontjeneste som tar i mot henvendelser fra menn i møte med en rekke ulike problemer som samværstvister, psykisk helse, seksualitet, samliv og ensomhet. Mannstelefonen er et sted hvor menn kan henvende seg for å bli møtt og gitt rom til de sider ved livet innringeren syntes er vanskelig. Det er den eldste telefontjenesten i Norge spesielt rettet mot menn. Målet med samtalene er å sammen kunne diskutere de ulike problemene innringeren har, åpne noen dører og kanskje se problematikken i et nytt perspektiv.
Geir er ikke alene. Mange av dem som ringer Mannstelefonen opplever ensomhet på nært hold. Å være ensom i vår urbane tidsalder, kan for mange gå hånd i hånd med opplevelsen av skam. Samtidig og paradoksalt nok opplever svært mange i vårt samfunn ensomhet. Mange menn syntes det er vanskelig å bygge seg et nettverk. Og noen ganger blir presset fra ensomheten så sterkt at de gode sidene ved livet blekner. «Geir, hva liker du å drive med egentlig?», spør jeg. «Har du noen hobbyer?» Målet for samtalene på Mannstelefonen er hjelp til selvhjelp. Noen ganger kan det være godt å snakke om noe annet, åpne noen dører, og lokalisere nye innfallsvinkler. De fleste av samtalene avsluttes med munterhet, med lyst og håp, nettopp fordi man sammen kan drøfte problematikken, lytte, gi rom og aksept.
«I denne avgrunnen kom det mest dyrebare til syne: folks verdighet og mot»
– Lars Saabye Christensen
Klokken er rukket å bli kvart på syv og telefonen ringer igjen. Denne gangen er det Jakob. «Har jeg kommet til Mannstelefonen?» Jakob har nettopp vært gjennom et samlivsbrudd og er en av mange menn som i løpet av sommeren har opplevd en samværstvist i forlengelse av dette. Jakob er redd for hvilken form fremtiden vil ta. Redd for ikke å få ta del i bestemmelsene omkring barna. Redd for ikke å få ta dem med på ferie i sommer. Redd for at han vil få for lite tid med dem. Redd for å miste betydning. Mange menn møter utfordringer etter et samlivsbrudd, og særlig store blir utfordringene når det er barn med i bildet. Noen ganger har menn i Jakob sin situasjon behov for juridisk rådgivning, andre ganger er behovet like stort for noen å drøfte problematikken med. Flere og flere barn lever med delt foreldreomsorg. Og mange menn opplever at mor fortsatt er viktigst.
«Den største mann på jorden må pleie barnet i sitt bryst og lytte, selv i torden, til hva det hvisker tyst»
– Bjørnstjerne Bjørnson
Klokken er ti over halv åtte, og telefonen ringer for siste gang denne tirsdagskvelden. Denne gangen er det Atle. Atle har ringt Mannstelefonen tidligere. «Jeg mente ikke å ringe rett før dere stenger, men, jeg ville ikke virke desperat». Atle sliter psykisk, og har ringt Mannstelefonen flere ganger gjennom sommeren. Mestringsfølelsen er lav, ensomheten trykkende. Livet er vanskelig. «Men hvor vil du hen da, hva ønsker du for deg selv?» spør jeg. Atle forteller at han ønsker å bli et gladere menneske, han ønsker å finne gleden ved livet. Så drømmer han om å finne noen å dele livet med. «Og hva kan du gjøre for å komme dit?», spør jeg. Atle vil føle at han tar styringen over eget liv. Nettopp å få lov til å være sårbar, men samtidig bli satt til ansvar for eget liv.
Jeg ønsker meg en allmenn aksept for sårbarhet. En allmenn aksept for at alle mennesker i møte med livet, i møte med hverdagen, kan oppleve motgang. Og det skal være helt greit. Ønsker vi oss tøffe, sterke usårbare menn? Menn som kan vandre uberørte gjennom livet? Nei, for sårbarhet er like menneskelig som modighet. Ingen ønsker å falle, men livet kommer med både opp og nedturer. Spørsmålet blir hvordan vi møter de mennesker som opplever livet på en mørkere dag?
Å samtale, gjør at vi ser oss selv i et nytt perspektiv. Jeg vil hevde at det å ringe Mannstelefonen, eller andre krise- og rådgivningstelefoner, viser til iboende ressurser i innringeren. Vi vet som regel hva som skal til, hvilke strategier vi bør velge. Og ofte er nettopp det å diskutere med noen de fenomen eller sider ved livet som er vanskelig, det som skal til. De som ringer er menn som ønsker endring velkommen, men som trenger et rom å vise sin sårbarhet i. Å finne retningen på eget liv er noe vi selv må gjøre. Men gå, det kan vi gjøre sammen.
«Mot er alltid originalt»
– Ludwig Wittgenstein
(Navnene og fortellingene er oppdiktet)
