Vold blant unge kjærester og unge har vist seg å være svært vanlig, både bant gutter og jenter. De unge forteller også om vanskeligheter med å snakke med sine foresatte om sin utsatthet for vold. I dette prosjektet skal Reform avholde fem temakvelder for norske og samiske foreldre om kjærestevold blant unge gutter og jenter på videregående skole. Prosjektet er støttet av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og temakveldene vil holdes i samarbeid med lokale fag- og ressurspersoner.
Målsetting
Målet med temakveldene er å involvere foreldre i forebygging av vold i unges parforhold. Temakveldene vil fokusere på å øke foreldrenes kunnskap om kjærestevold blant ungdom og voldens konsekvenser.
Foreldre vil lære om utbredelsen av vold i unge relasjoner, de ulike formene for kjærestevold, samt hvordan de kan snakke med barna sine om disse temaene. Bevisstgjøring av foreldre rundt temaer som vold, seksualitet, grenser og forelskelse vil bidra til å gjøre foreldrene oppmerksomme på signaler barna sender ut om at de utsettes for, eller utsetter andre for kjærestevold.
For å sikre at foreldrene får konkrete og nyttige råd som de kan bruke når de kommer hjem til sine ungdommer, vil vi også hjelpe foreldrene å utvikle kommunikasjonsverktøy og -strategier for å initiere og gjennomføre foreldre-barn samtaler om vold, forelskelse og seksuell grensesetting.
Temaer som tas opp er:
• Omfang av og former for kjærestevold
• Konsekvenser av vold
• Verdier og relasjonsbygging
• Faresignaler i et forhold
• Samtykke og seksuell grensesetting
• Seksuell trakassering og voldtekt
• Juridiske perspektiver på vold og overgrep
• Strategier for å snakke om vold
• Informasjon om praktisk hjelp og støtte
Nærmere om bakgrunnen for prosjektet
Reform har tidligere gjennomført prosjektet «Foreldrekurs om ungdoms kjærestevold». Dette pilotprosjektet viste oss at det er et stort ønske fra foreldre og helsepersonell i flere kommuner om forebyggende og bevisstgjørende tiltak mot kjærestevold i unge relasjoner.
Det er anslått at rundt 150.000 personer utsettes for vold i nære relasjoner hvert år (Vista analyse, 2012). Tall fra STIR-studien viser at 29,1 % av norske ungdommer mellom 15 og 19 år er blitt utsatt for digital vold, 25,9% er blitt utsatt for psykisk vold, 18,8% for seksuell vold og 12,8% er blitt utsatt for fysisk vold (Hellevik & Överlien, 2016). Ungdoms kjæresterelasjoner er med andre ord like voldelige som de voksnes. Vi vet også at halvparten av voldtekter skjer før offeret er fylt 18 år, og at overgriperen er oftest en bekjent (Myhre, Thoresen & Hjemdal, 2015). Tidlige tiltak er derfor nødvendig for å forebygge vold i nære relasjoner.
Personer fra samiske miljøer rapporterer om mer voldsutsatthet enn ikke-samiske (Eriksen, 2017). Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) viser også i sin rapport fra 2017 at hjelpeapparatets manglende kompetanse på samiske språk og kultur ofte vanskeliggjør arbeidet med å beskytte personer med samisk bakgrunn fra å utsettes for vold og overgrep (NKVTS, 2017). Avdekkingen av Tysfjordsakene har i sin tur bidratt til å sette søkelyset på voldelige relasjoner i miljøer som i stor grad har gått under radaren, samtidig som forskning og kartlegging blant nasjonale minoriteter viser en overrepresentasjon av vold i nære relasjoner.
Reform har i flere år arbeidet med å undervise ungdom, blant annet gjennom prosjektet «Stopp kjærestevolden». Så langt har vi snakket med rundt 3000 ungdommer i sju fylker, gjennom undervisning for konfirmantgrupper, fritidsklubber, ungdomsskoler og elever i videregående skole. I samtalene med ungdommene hører vi at mange opplever det som umulig å snakke med foreldrene sine om vold og grensesetting når det gjelder seksualitet.
Dette har synliggjort et behov for å gjøre foreldre bedre i stand til å snakke med ungdommen om vold i nære relasjoner, slik at foreldre i større grad avdekker volden deres ungdommer utsettes for. Dette gjelder spesielt foreldre til unge gutter, ettersom volden gutter utsettes for ofte undervurderes, ignoreres eller bagatelliseres (Jonassen & Grøvdahl, 2015). Dersom foreldre blir tryggere på hvordan disse temaene kan adresseres, har de også bedre forutsetning for å gjennomføre en slik dialog med barnet sitt.
