Vi kan ikke la politikere velge hvilke minoriteter som skal møtes med ekstra vern, og hvilke som ikke skal det, slår 11 organisasjoner fast i denne uttalelsen.
I disse dager skal Stortingets familie- og kulturkomité behandle et forslag til vedtak fra KrF, med tittelen «representantforslag om å skrinlegge Bufdirs råd om møter med kjønnsmangfold for offentlig ansatte». Partiet begrunner forslaget blant annet med å hevde at dersom man åpner for å benytte virkemidler som signaliserer trygghet for en minoritet, så vil dette åpne opp for at «enhver minoritetsgruppe som opplever «minoritetsstress», (kan) kreve tilsvarende merking i det offentlige rom».
Vi som representerer det brede feltet av organisasjoner som arbeider mot diskriminering og forskjellsbehandling i Norge, vil advare mot forslaget.
KrFs representantforslag er en reaksjon på at Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) for tiden utarbeider en veileder om hvordan offentlige ansatte best kan snakke med transpersoner og andre som bryter med normer og forventninger knyttet til kjønn.
En slik veileder burde ikke være kontroversiell. Den har et menneskerettslig og demokratisk fundament, og søker å veilede offentlige ansatte i å utøve bedre omsorg på minoritetsgruppens egne premisser.
Vi vet at transpersoner er den gruppen av skeive som er mest utsatt for diskriminering, vold og psykisk uhelse. Undersøkelser viser at transpersoner i Norge er særlig utsatt for hets, trakassering og vold. Levekårsforholdene er vanskelige for denne lille gruppen blant oss, og selvmordsrisikoen er skyhøy. Å møte minoriteten transpersoner med større forståelse, burde derfor være noe alle kan stille seg bak.
I tillegg er saken av prinsipiell karakter. I Norge har vi krav på tilpassete offentlige tjenester, både om vi tilhører en majoritet, og når vi er del av en minoritet. Offentlige tjenester har et særlig ansvar for å møte alle brukere med respekt og likeverdighet, fri fra moralisering. Bufdirs faglige veileder vil tilby helsepersonell og andre offentlige ansatte kunnskap om hvordan de kan møte transpersoner på en respektfull og ivaretakende måte.
Menneskerettighetene omfatter alle grupper. Likestillings- og diskrimineringsloven slår fast at offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering.
Dette fordrer et universelt minoritetsvern. Det vil vi ikke lenger ha, dersom vi åpner for at politikere kan velge hvilke minoriteter som skal møtes med ekstra vern, og hvilke som ikke skal det.
Forslaget i Stortinget omhandler i denne omgang transpersoner. Dersom det vedtas, vil samme argumentasjon kunne benyttes overfor andre grupper. Forslaget må derfor betraktes som et angrep på alle minoriteter blant oss: Kan transpersoner fratas rettigheter som borgere i Norge, er veien åpen for at de neste som vil bli rammet, kan være funksjonshemmede, innvandrere, livssynsminoriteter eller nasjonale minoriteter.
En slik utvikling kan ikke velferds- og rettsstaten Norge være seg bekjent av. Vi appellerer til partiene på Stortinget om å avvise KrFs forslag, når det i nær framtid kommer til votering i Stortinget.
Underskrevet av:
Stephen Adom, FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold
Umar Ashraf, Antirasistisk Senter
Siri Espe, Unge funksjonshemmede
Hanne Farideh Lyseth, Skeiv Verden
Henrik Madsen, Kvääninuoret – Kvenungdommen
Rabia Musavi, LIN – Likestilling, Inkludering og Nettverk
Birthe Nordahl, Samarbeidsrådet for tros- og livssyn
Terje André Olsen, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon
Lee Michael Shults, UiA – Senter for likestilling
Are Saastad, Reform – ressurssenter for menn
Johan Daniel Turi, Norske Samers Riksforbund
(Samtlige av underskriverne er oppnevnt til Bufdirs likestillingsråd for perioden 2026-2027)
