Denne uka kom budsjettforhandlingene mellom regjeringspartiene og budsjettkameratene i havn. Av foreslåtte kutt som ble reversert, var 2 millioner til to av landets likestillingssentre – KUN (Steigen) og Likestillingssenteret (Hamar).
Landet har fire likestillingssentre, som i tillegg til de to nevnte er Senter for likestilling (Kristiansand) og vi i Reform, som holder til i Oslo.
Krf og Venstre får nok en gang æren for å ha reddet budsjettet for to av oss. Det hele har likevel preg av småskittent spill.
Til sammen disponerer de fire likestillingssentrene i Norge 23,9 årsverk. Tenk etter – er dette mye, i et land som ønsker å være verdens mest likestilte?
Selv etter reverseringen av kuttene denne uka, bidrar statsbudsjettet med under halvparten av driftsmidlene til sentrene. Som sentrene fortalte til Dagsavisen i forrige uke, er det totale driftsbudsjettet for alle fire på rundt 27 millioner i inneværende år.
Driftsstøtten fra staten ligger nå an til å bli på rundt 12-13 millioner i 2018. Resten må sentrene jobbe hardt for å skrape sammen. Vi er gode også, og har derfor tillit hos mange tilskuddsytere.
Men det er ikke lett å holde det gående.
Når vi legger til at Reform heller ikke har noen øremerket tildeling i statsbudsjettet, men hvert eneste år må håpe at vi blir tilgodesett når sekkeposten vi sorterer under skal fordeles, så er det nærmest en risikosport å ha ansvaret for sju ansatte, flere timebetalte og en drøss med frivillige.
Senter for likestilling står i samme situasjon som Reform. Det er godt vi sover noenlunde godt om natta.
Det er på tide at budsjettkameratene tar realitetene på større alvor enn til nå: Norge trenger likestillingssentrene sårt.
Den som kanskje har illustrert best at det vi bruker på det han i valgkampen omtalte som en viktigere ressurs for Norge enn oljen – nemlig likestilling – bare er knapper og glansbilder, er Høyres nestleder, Bent Høie.
For paradokset er jo at regjeringen Høie sitter i, få måneder etter denne helt korrekte observasjonen, nok en gang foreslår å reduserer budsjettet til to av de sentrale likestillingsmiljøene våre.
Heller ikke mellompartiene imponerer.
I stedet for å slå seg på brystet av å plastre på med 2 millioner, som de har gjort de siste fem årene, burde selvsagt Krf og Venstre gått inn for et reelt løft i likestillingsarbeidet.
Hvis poenget ikke bare er å framstå som gode, men litt snuskete hestehandlere, burde mellompartiene, som Arbeiderpartiet, ha foreslått 10 millioner i økning til sentrene.
Det hadde vist at man ønsker noe med festtalene. Da skulle vi takket dem med blomster.
Det får de ikke denne gang.
Illustrasjon:
I januar i år stilte vi et landsomfattende og representativt utvalg av befolkningen følgende spørsmål: Bør miljøer som jobber for likestilling av menn og gutter få statlig støtte?
Som grafen viser var nesten 3 av 5 nordmenn enig i dette.
Kilde: Reformundersøkelsen 2017. Kantar TNS / Reform – ressurssenter for menn