fbpx

Ukens blogg: Likestilt foreldreskap

«En sommerdag i Telemark på midten av 80-tallet en gang, fikk min mor plutselig en stein i skoen. Hun stoppet barnevognen hvor miniversjonen av meg satt og dinglet, snudde seg mot min bestefar og spurte om han kunne holde vognen mens hun fjernet steinen.» Rådgiver Lina Tordsson skriver om den lille revolusjonen som er skjedd siden innføringen av de første fire ukenes fedrekvote i 1993.


En sommerdag i Telemark på midten av 80-tallet en gang, fikk min mor plutselig en stein i skoen. Hun stoppet barnevognen hvor miniversjonen av meg satt og dinglet, snudde seg mot min bestefar og spurte om han kunne holde vognen mens hun fjernet steinen. «Æ du galen!?» svarte min bestefar, med vantro i blikket. «Nokon kan jau sjå meg!»

På 1950-tallet ble det ansett som
unaturlig for en mann å trille barnevogn. Min bestefars måte å vise omsorg på var å forsørge familien. Overtid, ekstravakter og kveldsmøter var godt farskap. Ved å være en god arbeidstaker ga man barna en trygg oppvekst, og den nære, emosjonelle oppfølgingen var delegert til mor.

Det var sønnene og døtrene av min bestefars generasjon som vedtok å innføre fire ukers pappaperm i 1993. Den allmenne skepsisen var stor. ”Menn kommer ikke til å være sammen med barna sine, de kommer bare til å gå på elgjakt” ble det fnyst både i avisene og rundt lunsjbordene. Det var kanskje ikke så rart at man trodde det. Menn hadde i prinsippet hatt alle muligheter til å ta ut fødselspermisjon, men bare fire prosent av alle nybakte fedre hadde valgt å gjøre det.

Mennene dro ikke på elgjakt. Det er bare tyve år siden 1993, og i dag tar 80% av norske menn tar ut pappapermisjon! Og den store majoriteten tar ut absolutt alle ukene de til enhver tid har krav på. Kontrasten mellom dagens unge fedre og min bestefar er rett og slett enorm. At både ministre og konservative partiledere skulle ta ut pappaperm som den mest naturlige tingen i verden, hadde min bestefar aldri klart å forestille seg. Et tegn på hvor selvfølgelig den tilstedeværende farsrollen er blitt, er at kjendisinvestor Jan Haudemann-Andersen fikk en barnevogn (og en forelesning i viktigheten av å bruke den) av med-kjendis Petter Stordalen, etter å ha uttalt at han nektet å ta ut pappaperm.

Det som har skjedd siden min bestefars tid, er at kvinners inntog i arbeidslivet har ført til endrede idealer om likestilling i hjemmet. Når kvinner og menn deler på forsørgingen, kan de også dele omsorgen. Menn har fått frigjort tid til omsorg, og de har grepet den med begge hender. Forskning viser at unge menn – før de får barn, ser frem til et farskap hvor de kjenner barna sine.[1] Dagens fedre ønsker selv å kunne lese babyens behov og selv skille gråt fra gråt, og ikke bare utføre oppgaver som mating og bleieskift på mors bestilling. Dagens fedre vil ikke bare være tilstedeværende – de vil være likestilte. Overtid, ekstravakter og kveldsmøter er ikke lenger godt farskap – tvert imot.

Det som har endret seg siden 1993, er at foreldrepermisjonen ikke kan fordeles slik familien ønsker, men at tolv uker er delegert til far og forsvinner dersom han ikke tar dem ut. Tvangen i fedrekvoten er blitt heftig kritisert foran høstens stortingsvalg, særlig fra høyresiden (med et hederlig unntak i Hareides KrF). Men tvangen i fedrekvoten er blitt fedrenes frihet. Gjennom tvangen har pappaene fått en ferdigforhandlet rettighet overfor både arbeidsgiver og ovenfor mor – til å gå hjem og bli der så lenge fedrekvoten varer. Tvangen er en av grunnene til at mine barn vil få et like godt forhold til sin far som sin mor – og til at svært få menn i Norge i dag ville nektet å trille en barnevogn.

Konsekvensene av politikken som ble innført i 1993 er en holdningsendring på et samfunnsnivå. 29. mars 2011 kjørte Aftenposten en sak om likestilling i hjemmet, og huket for anledningen tak i Victoria Bjørge (19) og Henrik Fagerli (21) på vei ned Karl Johan. De to unge menneskene var overraskende tradisjonelle i sitt syn på arbeidsfordeling, og begge synes det er helt naturlig at husarbeid er Victorias jobb. De ville hatt mye å snakke med bestefar om. Men på ett punkt er de kompromissløst moderne: På trass av at Henrik kun har planer om å hjelpe til under storrengjøringer («hverdagsvasken får hun ta seg av») er det å være hjemme med barna like viktig for ham som for henne.

Når du sitter og vurderer hva du skal stemme i høstens stortingsvalg, husk på dette: Hvem tror du hadde den beste farskapsopplevelsen: Menn i min bestefars generasjon eller menn nå?

(Hvis du vil vite mer om farskap, arrangerer Reform kurs i fedre og likestilt foreldreskap sammen med Likestillingssenteret på Hamar, Senter for Likestilling i Agder og KUN Senter for Kunnskap og Likestilling i Nordland. Kurset er gratis for deg som jobber i offentlig sektor og har menn med etnisk minoritetsbakgrunn som en målgruppe. Ta kontakt!)


[1] Anette Hoel: Fremtidens fedre – en kvalitativ studie om unge menns holdninger til farskap og familieliv. Masteroppgave i tverrfaglige kulturstudier, med spesialisering i kultur- og kjønnsstudier (KKS), Institutt for Tverrfaglige kulturstudier, Senter for kjønnsforskning, NTNU, 2009.

Reform avatar Reform – ressurssenter for menn

Reform – ressurssenter for menn er en politisk uavhengig stiftelse som arbeider for at menn skal inkluderes i likestillingsarbeidet, og at likestillingsarbeid skal inkludere menn. Reform driver hjelpetilbud for menn, dokumenterer og formidler kunnskap om menns og gutters livssituasjon, og er en synlig aktør i norsk likestillingspolitikk.

Meld deg på Reforms nyhetsbrev

Vi sender jevnlig ut nyhetsbrev med samfunnsrelevante kommentarer, nyheter, med mer.

Close Menu Icon