Årets internasjonale kvinnekonferanse ble åpnet i FNs hovedforsamling 9. mars. Her taler Ban Ki Moon. Foto: Are Saastad
Mens det var et stort engasjement for å trekke menn med i arbeidet for likestilling under årets kvinnekonferanse i New York, var fokuset på menns egne likestillingsinteresser nesten fraværende.
– Menn betraktes i hovedsak som kjønnsnøytrale representanter for makta, mens kvinner betraktes som de kjønnede representantene som står utenfor, mener daglig leder i Reform, Are Saastad.
– Dette er et alt for enkelt bilde. Menn flest har ikke makt, og vi kommer til kort om ikke menn også ses på som kjønn med egne likestillingsutfordringer.
Reform i den offisielle delegasjonen
Saastad deltok på vegne av Reform, som også i år var med i den offisielle norske delegasjonen til FNs kvinnekonferanse, Commission on the Status of Women (CSW). Norges delegasjon ble ledet av likestillingsminister Solveig Horne (Frp).
Konferansens tema var kvinners status 20 år etter den viktige Beijing-konferansen i 1995, der en rekke utviklingsmål ble fastsatt.
– Jeg opplevde konferansen som både nyttig og lærerik, sier Saastad.
– Ikke minst var det fint å oppleve at på tross av ulikheter her hjemme, sto alle som representerte Norge for gode og viktige ting når det gjelder den internasjonale debatten om kvinners likestilling.
Konferansen viste at selv om det er framgang for likestillingen i verden på enkelte felter de siste 20 årene, så er resultatene på andre områder fortsatt nedslående. En gruppe land trekker utviklingen i svært gal retning. Blant disse er Vatikanstaten, Saudi-Arabia, Russland og en del afrikanske land.
– Vår egen statsråd avviste disse posisjonene på en klar og god måte ved å framhevet de nordiske likestillingsidealene, ikke minst når det gjelder kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter, som mange steder er under meget sterkt press eller fullstendig fraværende.
Menn bare med som medhjelpere?
Når landets eneste ressursmiljø for menn og likestilling er med i den norske delegasjonen, er det selvsagt en særskilt oppgave for Reform å se hvor menns posisjon i likestillingen står internasjonalt.
– Ordene “engaging men” gikk igjen i dokumentene fra kvinnekonferansen, og menn deltok også i mange arrangementer. Det ser ut til å ha blitt forstått internasjonalt at det er nødvendig at menn stiller seg skulder ved skulder med kvinners kamp for rettigheter, og mot vold og seksuelle overgrep, sier Saastad.
Han understreker at dette er bra og viser til at Reform selv jobber slik i Norge, blant annet gjennom ressurssenterets aktive deltakelse i Stopp vold mot kvinner-kampanjen.
– Imidlertid møtte jeg svært få som snakket om at også menn har likestillingsutfordringer. Det var vanskelig å få øye på initiativer for å utvide likestillingsprosjektet til også å omfatte menn på deres premisser – for eksempel som fedre. Her må vi si at den internasjonale likestillingssamtalen fortsatt har en lang vei å gå, sier Are Saastad.
Han legger til at et hederlig unntak i så måte var et parallellarrangement til generaldebatten i regi av Slovenia, Østerrike, Fillipinene, Lichtenstein og Sveits, der blant andre Bafana Khumalo fra Sonke Gender Justice i Sør-Afrika snakket friskt om hvilke fordeler menn selv har av et mer likestilt samfunn.
– Det er ingen ting i veien for å gjøre menn oppmerksom på at de selv har nytte av llikestillingen, ikke bare ilegge dem ansvar for å sikre kvinners rettigheter. Det kalles “smart” i min bok, fordi det også kan gjøre menn til noe mer enn passive medhjelpere, sier Are Saastad.
Norge ikke noe unntak
Det er ingen tvil om at Norge som likestillingsnasjon ligger langt framme, også når det gjelder menns likestilling. Reform oppsummerer likevel at dette i liten grad gjøres kjent:
– Det er en påfallende asymmetri mellom norske posisjoner hjemme og de vi forfekter internasjonalt på dette området. I Norge er vi jo mer og mer opptatt av å vise at menn også kan ha rollen som omsorgspersoner og som aktive fedre, og vi har etablert gode tiltak for å hjelpe menn som er ofre for seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner.
– Ja, vi holder oss jo til og med med et eget ressursmiljø for likestilling i et mannsperspektiv – Reform, sier Are Saastad.
I FN dominerer likevel budskapet om at menn må trekkes med som hjelpere til å forhindre undertrykkelse og vold mot kvinner.
– Et talende eksempel på dette er når Likestillings- og diskrimineringsombudet avholder et eget side-arrangement på kvinnekonferansen med tema hatprat, som bare dreier seg om kvinner som ofre. Men vi vet jo at denne formen for trakassering rammer alle som er annerledes.
Saastad viser til at også menn som ikke passer inn i de trange rammene for maskulinitet utsettes for hets – for ikke å snakke om funksjonshemmede, folk av annen rase eller religion, homofile, transpersoner eller for den saks skyld eldre.
– Dette er jo et ganske hett tema i Norge nå. Ikke minst blir det frontet på en utmerket måte av statsministeren selv. Hvorfor kommuniserer vi ikke det samme budskapet internasjonalt, spør Are Saastad.
Likestillingen vinner på å inkludere menn
Han mener å ha funnet noe av svaret:
– Fra enkelte kvinneorganisasjoner hevdes det at FNs kvinnekonferanse er et årlig fristed for å snakke om kvinner i en mannsdominert verden, og at menns interesser ikke har noe der å gjøre. Det kan man kanskje forstå, og kvinners rettigheter er definitivt en sak å slåss for. Men ønsker man virkelig å gjøre likestilling til en universell verdi, så er det nødvendig å trekke også menn med.
– Likestillingen taper ikke på at menn inkluderes, den vinner på det. Om Norge fortsatt har som mål å lede an internasjonalt, bør dette derfor gjøres til tema i FN framover, avslutter Reforms representant til New York i 2015.
