Det diskuteres hyppig hvordan gutter påvirkes av internett-trender og påvirkere som fremmer tradisjonelle former for maskulinitet. Økende bekymring om utenforskap har ført til påstander om en mannsrolle i krise. Det er derimot få som har snakket direkte med guttene selv, og vi mangler innsikt i deres eget syn på likestilling og maskulinitet.
I dette prosjektet vil Reform gjennomføre fokusgrupper og individuelle intervjuer med gutter i alderen 16 til 19 år for å finne ut hva gutta selv tenker. Det vil bli utviklet en kunnskapsrapport basert på funnene fra intervjuene.
Sosiale medier, algoritmer og gutter
Sosiale medier er blitt en integrert og stor del av unge gutters daglige liv. Ifølge Ungdata-undersøkelsen fra 2022, bruker 70 % av gutter i alderen 15 til 18 minst 1 time av sin daglige tid på plattformer som TikTok, Instagram og Facebook (Bakken, 2022). Det er også registrert at gutter i Norge investerer betydelig tid på å spille dataspill på nett. Denne massive tilstedeværelsen på nettet setter guttene i kontakt med ulike innholdskilder som påvirker deres oppfatninger, verdier og selvoppfatning.
Det er viktig å erkjenne at vi alle påvirkes av innholdet vi konsumerer på nettet. Spesielt algoritmedrevne sosiale medieplattformer har en tendens til å reprodusere og fremme liknende innhold som brukeren allerede har sett og likt. Dette betyr at individet, basert på dets kjønn og andre bakgrunnsvariabler, sannsynligvis blir eksponert for innhold skreddersydd for å treffe sine spesifikke
sårbarheter og usikkerheter.
Nettfenomener
Det er liten tvil om at influensere som Andrew Tate bruker sine profittstyrte kanaler til å utnytte unge norske gutters situasjon ved å spille på usikkerhet. Gutters ofte forståelige følelse av usynlighet koples til tradisjonelle og dels ekstreme forståelser av «ekte» mannlighet. Google trends viser at Norge ligger som nummer 7 blant landene som har søkt opp Andrew Tate på nettet. Det plasserer oss også på topp i Norden. Hans og liknende aktører, fremmer er budskapet med en form for hypermaskulinitet der guttene blir fortalt at trening, penger, biler og kvinner er nøkkelen til et vellykket liv. Tankegodset kan lede til en forsterket følelse av usikkerhet blant unge gutter, dersom de ikke klarer å oppnå idealene.
I tillegg ser vi at nettfenomener som NoNutNovember (å ikke onanere på en måned for å «øke» testosteronnivået), NoFap (som betyr å aldri onanere), No Simp (en gutt/mann som ikke gjør seg underdanig kvinner, eller ikke er desperat etter oppmerksomhet eller kjærlighet) kan påvirke gutters oppfatninger om maskulinitet og deres posisjon i samfunnet.
Gutters holdning til likestilling
I 2022 gjennomførte CORE en undersøkelse om likestilling og befolkningens holdninger til likestilling I Norge. Her framkommer at gruppen unge menn i alderen 18 til 24 år er den mest skeptiske til likestilling. Dette skiller seg fra tidligere undersøkelser, der denne skepsisen var mer utbredt i høyere alderskategorier av menn. Forfatterne skriver at «det at yngre menn sjeldnere enn eldre svarer at likestillingen bør føres videre, kan skyldes at mange unge menn opplever at det i dag er likestilling mellom kvinner og menn. Dessuten kan det reflektere at likestillingsdebatten i stor grad har vært kvinnesentrert.» (Teigen et al., 2023).
Reform ser det som vår oppgave å bidra til mer kunnskap om hva som påvirker livene til gutter og menn i Norge, både i negativ og positiv retning. Endringer i gutter og menns oppfatning av verdier som likestilling, og hva som ligger til grunn for dette, er særlig interessant.
Mange har snakket om gutta, men få har snakket med. Gjennom dette prosjektet vil Reform snakke med gutta og utarbeide en kunnskapsrapport om guttenes refleksjoner rundt temaer som likestilling, maskulinitetsidealer og nettfenomener på sosiale medier.
Kunnskapsrapporten vil gjøres tilgjengelig for interesserte organisasjoner og fagpersoner som arbeider direkte med gutter.
Prosjektet er støttet av Bufdir.
For mer informasjon
Prosjektledere: Kelly Fisher og Ina Slaveykov
E-post: kelly@reform.no og ina@reform.no
Litteraturliste
Bakken, Anders. (2022). Ungdata 2022 Nasjonale resultater. OsloMet.
Teigen, Mari, Kitterød, Ragni Hege. (2022). CORE Survey 2022