Jeg synes ikke veldig synd på menn. Menn har det tross alt bedre enn kvinner, selv i vårt moderne samfunn. Men det er vanskeligere å være mann enn før. Det viser seg ved at forekomsten av alt fra ereksjonssvikt til selvskading øker, skriver psykolog Svein Øverland.
For noen år siden, dykket jeg med menneskeetende haier. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg må innrømme at det ikke nødvendigvis var tilfeldig at det skjedde da jeg bikket 40 år. Som så mange andre menn har haier alltid fascinert meg. De er farlige og uforutsigbare, – det ultimate rovdyret. Og de signaliseres total kontroll. Noen vil hevde at det er nettopp slik menn selv ønsker å være.
Jeg hadde planlagt det lenge, men de var først da jeg tok på meg utstyret at det gikk opp for meg at jeg faktisk kunne bli drept. Dykkingen skjedde uten bur og blant oksehodehai (Bull shark). Jeg hadde aldri vært så redd før. I motsetning til fallskjerm- og basehopping, opplevde jeg heller ikke noe euforisk rush eller jublende glede etterpå. Jeg var bare uendelig takknemlig for at jeg overlevde.
Psykolog Svein Øverland.
Men episoden fikk meg til å tenke. Jeg er psykolog og har arbeidet med både vold og selvskading i over tyve år. Jeg har møtt menn som har drept både andre og seg selv, og jeg møter stadig oftere unge menn som kutter og skjærer seg. De færreste som skader seg vil dø, men mange som tar selvmord har tidligere kuttet seg. Det er langt flere kvinner enn menn som selvskader og tar selvmordsforsøk, men det er langt flere menn som tar selvmord enn kvinner. Mange av mine guttepasienter som skader seg, skader seg også mer dramatisk enn jentene, for eksempel på halsen eller til og med i ansiktet. Noen ganger er det for å overbevise seg selv og omgivelsene om at det er noe annet enn rispingen som mange unge jenter bedriver, men ofte skyldes det ren desperasjon.
Selvskading hos gutter og menn er kjent også utenfor psykiatrien, for eksempel i form av pre-fight syndrom i krig, scarification i fengsel og branding som initieringsriter i gjenger. Pre-fight syndrom viser til at soldater i skyttergravene i første verdenskrig stakk seg med bajonetter for å lindre uroen. De visste at de snart ville få signal for å storme fiendens stillinger og kanskje dø. At det var lite de kunne gjøre med det. Men de kunne velge å skade seg selv. Kontrollert ytre smerte er bedre enn ukontrollert indre smerte.
Jeg synes ikke veldig synd på menn. Menn har det tross alt bedre enn kvinner, selv i vårt moderne samfunn. Men det er vanskeligere å være mann enn før. Det viser seg ved at forekomsten av alt fra ereksjonssvikt til selvskading øker. For mange blir desperasjonen særlig tydelig i de periodene der man går fra en livsfase til en annen. Som i perioden i overgangen fra videregående til høyere utdanning, i overgangen fra kjæresteforhold til barnefamilie og når man får de første signalene på at kroppen begynner å forberede seg på alderdommen. Da er det lett å bli fanget i desperasjonen kroker og mothaker.
Jeg har snakket med mange menn som har overlevd selvmordsforsøk. Mange har sagt at de lot skjebnen bestemme. De har kanskje skiftet til motgående kjørefelt eller kjørt hardt inn i en sving og tenkt at ”går det så går det, hva har jeg egentlig å tape!”. På samme måte forteller flere av de som har drept at meningen ikke nødvendigvis var at offeret skulle dø, men at de ikke gjorde noe for å holde igjen. Den samme ”nothing left to loose”-holdningen finner man igjen hos menn som er utro på tross av at sjansen er rimelig stor for at de vil bli avslørt eller de som begår økonomisk utroskap uten å bry seg særlig om å skjule sporene sine. Det er desperasjonen som driver dem.
Hvor kommer denne desperasjonen fra? Fra livet. Fra de sårene og arrene man pådrar seg gjennom å leve. Men mest av alt kommer desperasjonen fra de sårene og arrene man ikke har. Fra angeren over å ikke ha gjort det som er litt farlig, litt uforutsigbart, litt ukontrollert. Fra misunnelsen og sammenligningen med de som nettopp har vært litt mer hai enn deg.
Jeg vil ikke anbefale andre å dykke med haier. Jeg vil heller ikke anbefale menn å være utro ovenfor sin arbeidsplass eller kone, og jeg vil selvsagt ikke anbefale noen å ta livet av naboen sin eller seg selv. Men kanskje er det ikke så dumt å drikke seg dritings av og til heller enn alltid bare nippe til et glass rødvin, og gjøre noen teite stunt på gutteturen heller enn å avlyse den. Det er bedre å gi litt faen av og til enn å etter hvert tenke at livet har gått så til helvete at man ikke lenger orker sitt eget liv.
Innlegget er skrevet for Reform av psykolog Svein Øverland. Du kan lese mer av Øverland på hans bloggside psykolog(i)virkeligheten
