De har avtalt en 50-50 løsning dem imellom.
Han forteller at når han første gang introduserte sin nye partner til barna, så brøt hun seg inn hos ham, skjelte han ut, knuste gjenstander og tok med seg barna. I etterkant forhørte han seg med politiet om hva han burde gjøre. De hadde sagt at det i slike tilfeller ville være vanskelig å få utstedt besøksforbud. Han forteller at uforutsigbarheten hennes, og plutselige behov for kontroll gjør at han føler at han må holde seg inne med henne og hennes ønsker. Det ville vært umulig å avklare introduksjon med ny partner med eksen, og når hun fikk rede på det var helvete ute.
Foranledningen til at han tar kontakt med Reform er at barna ikke vil til mor. Han er fortvilet fordi han ikke vet hva han skal gjøre. Han vil ikke presse barna, som absolutt ikke vil, og han er redd for konsekvensene om hun ikke “får dem”.
Siste uke ringte skolen ham, for å fortelle at de vil melde mor til barnevernet. Selvfølgelig, forteller han, merker skolen at barnet på 10 år ikke har det bra, og har luftet det med ham. Og når hun ikke klarer å kommunisere med skolen blir de bekymret. Han ba dem ikke gjøre det fordi barnet for det meste har det fint på skolen og frykter at en anmeldelse vil tilspisse situasjonen mellom mor og skolen og ødelegge for barnet.
Hun har tidligere truet med selvmord om hun ikke får viljen sin, og han er redd for at hun skal skade seg selv eller barna. Gjennom samtalen går det fram at hun har skreket og brukt fysisk vold mot ham, både når de bodde sammen men også nå, men det er noe han toner ned. Det virker som han ikke tør å vende blikket mot hvordan han selv har det, at han må være sterk for barnas skyld.
(Eksemplet er bygget på reelle henvendelser til Reform)
Oppgave: Hvem har makten? Og hvem utøver vold?
