fbpx

Kommunikasjonsstrategier og dialogverktøy

Tradisjonelle maskuline idealer som hinder for kommunikasjon

Familievernet er en kvinnedominert arbeidsplass. I 2011 var prosentandelen kvinner ansatt i barnevernets førstelinjetjeneste på 84,5 %. OsloMet har forsøkt å gjøre noe med kjønnsubalansen, ved å gi mannlige søkere to tilleggspoeng på bachelorstudiet i barnevern. Dette begrunner lærestedet med at «[…] de som blir klienter i barnevernet bør få mulighet til å bli møtt av ansatte som representerer begge kjønn, både menn og kvinner.» (Lenke: Barnevernet trenger flere menn).

Forskning viser at kjønnsforskjeller og -relasjoner er dypt forankret i språket vårt (Holter 1996). Menn kommuniserer ofte følelser på andre måter enn kvinner. Tradisjonelle maskuline idealer står ofte som hinder for menn når de skal snakke om utfordringer i familielivet (Kjær 2003). I tillegg vil de tradisjonelle kjønnsrollene også påvirke maktdynamikken i familien, der mor i stor grad er blitt gitt definisjonsmakten over samlivet, familien og hjemmet. Mennene er blitt tildelt forsørgerrollen, og ansvaret for familiens økonomi. Kjønnsrollene mennene er blitt tildelt krasjer følgelig ofte med de forventningene til kommunikasjon man møter på barnevernskontorene. For mange fedre vil det oppfattes som en stor overgang fra deres egne mannsdominerte verden, til den feminine sfæren man møter på barnevernskontoret. Det er grunn til å tro at mange menn frykter at egne kommunikasjonsferdigheter ikke strekker til.

I denne modulen skal vi undersøke hvordan tradisjonell maskulin kommunikasjon ofte kan krasje med barnevernets forventninger, og hvordan du som barnevernsansatt kan møte dette på best mulig måte.

Maskulin kommunikasjon

Ofte vil menn som opplever vansker i familielivet ha et ønske om å løse vanskene selv. Dette kan føre til tilbakeholdenhet med å delta i kommunikasjon. Internasjonal forskning viser at menn ofte fornemmer følelsesmessig ubehag og smerte tregere enn kvinner. De bruker også lengre tid på å oppsøke hjelp. I tillegg møter mange menn en dobbelt forventning knyttet til sin maskulinitet og til behovet for hjelp (Piros 2008). Det maskuline er knyttet til selvstendighet og autonomi. Hos barnevernet møter man en forventning om å vise seg som en person som behøver hjelp til å håndtere familieliv og hverdag. For mange innebærer dette en kollisjon av forventninger.

Disse tendensene stemmer til en viss grad også overens med barnevernsansattes opplevelser. 64 % svarte i en undersøkelse at de av og til opplever at fedre trekker seg unna. 9 % opplevde dette ofte (Sentio Reaserch Norge, 2018). Menn er kanskje ikke dårligere til å snakke om følelser, men de har et annet begrepssett for å beskrive situasjonen de befinner seg i (Kjær 2003). Dette begrepssettet kan bli misforstått og mistolket i møte med barnevernet.

I en undersøkelse (Sentio Reaserch Norge, 2018) mente flere ansatte ved barnevernet at det kan være en utfordring at det nesten utelukkende jobber kvinner i hjelpeapparatet. De savnet kunnskap om hvordan man skal kommunisere med fedre på en slik måte at de føler seg sett. De ansatte opplever selv at mye av deres kunnskapsgrunnlag omhandler mor- og barnrelasjonen. En ansatt forteller:

Problemstillingen vi ofte møter er at fedres emosjonelle språk er mangelfullt etter barneverntjenestens standard. Det betyr ikke at fedre er emosjonelt utilgjengelige, men at vi har ulikt språk. Mange av fedrene som er i kontakt med barneverntjenesten utviser god emosjonell omsorg, men har gjerne ikke ord for å beskrive den. Jeg opplever at mor i større grad enn far har det «samme språket» som oss, og at det derfor blir lettere å samtale med mor om barnet. (Sentio Reaserch Norge, 2018, s. 40)

Å forstå menns kommunikasjon

Menns kommunikative utfordringer var også noe av bakgrunnen for at Reform i 2017 utviklet et kurs for fedre med barn i barnevernet. Utfordringen var å la menn få troen på at familien og barneomsorgen også angår dem, uten at de tradisjonelle kjønnsrollene kommer i veien. Det er ikke bare holdninger hos barnevernet som fører til at kommunikasjonen halter. Menn og kvinner kan ha ulike måter å kommunisere på, og de kan oppfatte situasjoner ulikt. Derfor er det viktig at ansatte i barnevernet tilegner seg kunnskap om fedre, menn og maskulinitet.

Ledere bør legge til rette for at alle ansatte har tilstrekkelig kunnskap om menns behov, og hva slags mestringsstrategier menn trenger i møte med barnevernet. Barnevernsansattes hverdag kan være hard og utfordrende, med intrikate og krevende situasjoner og mangel på både ressurser og tid. 41 % av barnevernsansatte melder selv at det i noen grad stemmer at de har lite tid og ressurser til å involvere fedre som ikke selv tar initiativ (Sentio Reaserch Norge, 2018). Det kan derfor for noen virke kontraproduktivt at enda en oppgave pålegges de ansatte. På en annen side kan fedrene i barnevernet sees på som en uutnyttet ressurs. Barnevernet kan benytte seg av fedrenes ressurser ved å tilpasse kommunikasjon slik at den treffer både mor og far.

Flerkulturell kompetanse

I 2019 var andelen innvandrere i Norge på 14,4 % (SSB). Hvordan enkeltfamilier organiseres og etableres er forskjellig fra familie til familie, dette gjelder også familier som er innvandret til Norge. Ulikt språk, kultur og normer kan gjøre kommunikasjon utfordrende, og også bidra til konflikter. Bedre kunnskap på dette området gjør deg i stand til å tilrettelegge for god og konstruktiv kommunikasjon. Kunnskapsområder du kan søke etter å utvide kan være forståelse for mangfold av familiemønstre, oppdragelse og interkulturell kommunikasjon. For mer informasjon kan du lese denne kunnskapsoversikten fra Bufdir: Flerkulturelt barnevern. En kunnskapsoversikt og denne rapporten fra Reform: Minoritetsfarskap i helseNorge.

Kommunikasjonskontekst

Å skape et miljø som inviterer til samtale også for far, handler ikke bare om å være åpen for ulike måter å kommunisere på. Lokalene der samtalene foregår kan skape et godt klima for kommunikasjon, eller være et tilsvarende hinder for gode samtaler. Barnevernskontorene kan tilrettelegge slik at menn føler seg mer hjemme der. I en slik sammenheng bør det etterstrebes et kjønnsnøytralt interiør. Tenk gjerne over hvilke blader og aviser som finnes tilgjengelig på venteværelset. Finnes det informasjonsbrosjyrer for fedre? Om dere ikke har det, kan det bestilles fra Reform. Send en e-post til post@reform.no eller last ned brosjyren her. Informasjon som sendes ut og nettsider med informasjon bør tilpasses alle kjønn. Slik kan man signalisere at også menn kan finne seg til rette hos barnevernet. Tenk over hva slags bilder har dere hengende på veggen.

Det er selvsagt ikke slik at blomstertapet og KK-blader støter fra seg alle menn som kommer på besøk på barnevernskontoret. Det er likevel viktig å forsøke å gjøre lokalene såpass nøytrale og mangfoldige at alle – også fedre – kan føle seg mest mulig komfortable der. Da må lokalene ikke framstå som et sted der mødrene er mest velkomne.

Familieråd

Familieråd er en arbeidsmåte for å sikre involvering av barn, familie og nettverk i beslutningsprosesser. Arbeidsmåten har vært benyttet i Norge siden slutten av 1990 tallet, og det statlige barnevernet har fått i oppdrag fra departementet å legge til rette for implementering i alle landets kommuner. Intensjonen med familieråd er at beslutninger som angår barn, unge og familier i vanskelige livssituasjoner skal skje gjennom familiebaserte prosesser. Her gis familien større handlingsrom og ansvar for selv å finne gode løsninger.

Verdiene som modellen bygger på, er i tråd med sentrale politiske føringer i barnevernet. Arbeidsmåten benyttes i alle faser av en barnevernssak og flere kommuner avholder familieråd som primærforebyggende tiltak, for eksempel initiert av helsestasjon eller i familievernet. Familieråd er sannsynligvis den arbeidsmåten som i størst grad legger til rette for involvering av fedre og fars familie. I familieråd er det naturlig å involvere far og fars familie, noe som fører til at kontaktpersonen i barnevernet får en god oversikt over hvem som er viktig for barnet.

Det er stadig mer forskning på bruk av familieråd i Norge (Havnen & Christiansen 2014Slettebø et. al. 2016). Nesten alle, både barn og foreldre som har gjennomført familieråd, vil anbefale andre å gjøre det (Rasmussen & Sandgaard 2019). Det samsvarer også med funn i stor norsk undersøkelse fra 2006 (NOVA 2006). Du kan lese mer om familieråd i Bufdirs håndbok her: Familieråd – en håndbok for kommunal barneverntjeneste.

Referanseliste

  • Havnen, K. og Christiansen,Ø. (2014). Kunnskapsstatus om familieråd. Erfaringer og effekter. Bergen: Uni research
  • Holter, H. (1996). Hun og han : kjønn i forskning og politikk. Oslo: Pax.
  • Kjær, Aud-Keila Bendiksen. (2003). Menns opplevelse av samlivsvansker. En fenomenologisk studie. Hovedoppgave i psykologi, Universitetet i Tromsø.
  • NOVA (2006) Hva er det med familieråd? Rapport 18 / 06
  • Piros, J. (2008): Menns refleksjoner over erfaringer i parterapi – Hva stimulerer til positive endringer? Fokus på familien, 2, 148-161
  • Rasmussen, B. & Sandgaard, A.M. (2019). Familierådslagning i Esbjerg Kommune 2014-2018
  • Sentio Reaserch Norge. (2018). Undersøkelse om fedre i barnevernet. Oslo: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
  • Skjøthaug, T. (2016). Fedres rolle i barnets tidlige utvikling. I H. Holme, L. Valla, M. B. Hansen, & E. S. Olavesen, Helsestasjonstjenesten. Baarns psykiske helse og utvikling (ss. 85-97). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.
  • Slettebø, T., Flacké, A., de Flon, H., Negård, I. L. & Oterholm, I. (2016) Familieråd i familievernet. VID-rapport 2016 / 3

Meld deg på Reforms nyhetsbrev

Vi sender jevnlig ut nyhetsbrev med samfunnsrelevante kommentarer, nyheter, med mer.

Close Menu Icon