Reform-ressurssenter for menn og Likestillingssenteret på Hamar arrangerte INNVANDRER/PAPPA 1.desember, Hamar. Konferansen hadde som tema farskap blant menn med etnisk minoritetsbakgrunn. Her kan du lese mer om dagen, se bilder og laste ned foredrag!
Ordene “innvandrer” og “pappa” vekker vidt forskjellig assosiasjoner. Hvordan er det å være begge deler? Hvilke utfordringer og muligheter har norske fedre med etnisk minoritetsbakgrunn, og hvordan finner de vei i landskapet av ammedebatter, papparinger, fedrekvoter og kryssforventninger? Hvilke utfordringer og muligheter har norske fedre med etnisk minoritetsbakgrunn, og hvordan finner de vei i landskapet av ammedebatter, papparinger, fedrekvoter og kryssforventninger?
40 deltakere fylte auditoriet på Likestillingssenteret på Hamar for å lære mer om farskap blandt menn med etnisk minoritetsbakgrunn. Biskop Solveig Fiske åpnet konferansen med en personlig beretning om sin egen barndom og sitt eget foreldreskap. Hun fortalte om de store endringene i farsrollen hun selv har vært vitne til, og trakk frem viktigheten av konferansen som et forum for dialog om forskjeller og likheter mellom mennesker fra ulike kulturer.
Hun ble fulgt av Nina Jon fra Reform og Anette Hoel fra Likestillingssenteret. Jon har forsket på farskapets utvikling i Norge med et spesielt fokus på menns handlingsrom, og Hoel er tilknyttet NTNU med en doktoravhandling om farskap blandt menn med etnisk minoritetsbakgrunn. De to foredragene viste til store endringer i farsrollen, men lite kunnskap om farskap blandt etniske minoriteter.
I seksjonen “Fortellinger om farsrollen” fortalte fire fedre med innvandrerbakgrunn sin historie om farskap. Assad Shayda fra NAV Stange åpnet med innlegget “Pappapermen”. Han fortalte hvilke spesielle utfordringer innvandrerfedre har i å benytte dette permisjonstilbudet, og argumenterte for at forskjellene mellom farskap i Norge og i Kurdistan handler mer om tilpasning til forskjellige omstendigheter enn om kultur. Sayed Nasir fortsatte med å fortelle om sitt møte med det offentlige Norge, og utfordret panelet til å adressere flere tiltak til hele familien, ikke kun til mor. Saman Amin fulgte opp ved å fortelle om sin oppvekst med en fraværende far, og om hvordan og hvorfor hans eget farskap i Norge er annerledes enn farens. Til slutt fortalte Abdi Ahmed Ali om hvordan han som ung far med opprinnelse fra Somalia har valgt det beste fra to oppdragelseskulturer, og utfordret salen til å gå i dialog om også de negative sidene ved oppdragelse i Norge.
Etter at konferansedeltakerne hadde fått mulighet til å diskutere disse temaene i mindre grupper, engasjerte konferansier Tor-Inge Marthinsen Høyres Solveig Seem, Fylkeskommunens Mostafa Pourbayat, Gunn Randi Fjæstad ved Internasjonalt råd, Røde Kors’ flyktningguidekoordinator Sadegh Fard og flyktninghelsesøster Hanne Undrum til diskusjon om veien videre. Fard innledet med å understreke at fars rolle varierer, men at deltakelse i arbeidslivet er en viktig kilde til den trygghet som gjør menn til gode rollemodeller. Fjæstad fortalte at man tradisjonelt har nådd innvandrerfamilien ved kun å fokusere på mor, mens Undrum har observert at mange menn opplever et tungt statusfall ved overgangen til Norge, og en redefinering av familierelasjoner. Pourbayat etterlyste et mer helhetlig syn på innvandring som ramme for diskusjonen, og understreket viktigheten av økonomi for utøvelsen av farskap. Seem avrundet panelsamtalen med et ønske om frihet til ulike forståelser av farsrollen.
