Mandag 28. januar var to forslag til tiltak mot seksuell trakassering på høring i Stortinget. Det er gode intensjoner i forslagene fra venstresidens partier, men de kommer ikke helt i mål.
SV og Rødt presenterte nylig hvert sitt såkalte representantforslag, etter at partiene først fortalte om dem i november.
Forslagene inneholder en rekke tiltak mot seksuell trakassering i kjølvannet av det vannskillet som #MeToo har skapt.
Venstrepartiene fortjener ros for å løfte seksuell trakassering inn i nasjonalforsamlingen. Jeg har likevel gjort meg noen refleksjoner.
Både SVs og Rødts forslag er preget av at venstresiden delvis henger fast i en utdatert analyse av likestillingskampen. Mellom linjene i forslagene – som altså har mye bra ved seg – kan vi lese en redsel for å inkludere utsatte menn blant dem tiltakene som foreslås skal beskytte.
Du kan lese mer om Reforms kritikk av forslagene lenger nede i denne artikkelen.
I samtaler med aktivister fra venstresiden hører jeg stadig ros av det Reform står for. I praksis er det sjelden at mannsperspektivet inkluderes i offisiell retorikk, for ikke å snakke om i praktisk politikk.
I denne omgang nøyer jeg meg med å konstatere at dette rommet fylles bedre av andre partier, og til å stille det lett retoriske spørsmålet: Er venstresiden reelt opptatt av å drive likestillingskampen framover? Eller er prosjektet å tviholde på gamle posisjoner?
Så til de to forslagene. Reform har bidratt til to høringsinnspill, sammen med andre organisasjoner. I tillegg har vi vårt eget, som offentliggjøres her.
SRHR-nettverkets uttalelse
Som deltaker i Nasjonalt nettverk for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR), har Reform sluttet seg til et felles innspill, som også ble framført i Stortingets høring.
Til SVs forslag uttaler SRHR-nettverket blant annet: “Vi støtter forslag om innføring av et lavterskeltilbud for håndhevelse av saker som omhandler seksuell trakassering, og at Likestillings- og diskrimineringsnemnda får myndighet på dette området tilsvarende myndighet de innehar til å håndheve andre diskrimineringsgrunnlag.”
Til Rødts forslag heter det blant annet: “Generelt ønsker vi i denne sammenheng å understreke viktigheten av at forebyggingsarbeid prioriteres. Videre at regjeringen bør jobbe for en sterkere samordning av tiltak, økte tilskudd, øremerking av midler til helhetlig seksualitetsundervisning og utstrakt samarbeid mellom relevante departementer.”
Likestilllingssentrenes uttalelse
Reform har også bidratt til et felles høringsinnspill fra landets fire likestillingssentre til de to partienes forslag til tiltak. Her heter det blant annet:
“Vi ønsker å berømme representantene for at det fremmes konkrete forslag til tiltak for å forhindre seksuell trakassering. (…) Vi ønsker å understreke betydningen av målretta, helhetlig og tidlig innsats som skaper trygge rammer både i utdannings- og opplæringssektoren, så vel som i arbeidslivet. Forståelser av kjønn, identitet, seksualitet og grensesetting er tema som må inkluderes og forankres i arbeidet for å forhindre seksuell trakassering av kvinner, menn og alle andre.”
Ut over dette, har Reform diskutert forslagene grundig. Her er våre kritiske merknader.
Mangler et mannsperspektiv
Reform savner for det første et mannsperspektiv i begge representantforslagene. Unge kvinner utsettes mest for seksuell trakassering i arbeidslivet. Men også unge menn utsettes for seksuell trakassering, og er i risikosonen for å bli utsatt for seksuelle krenkelser. Dette tydeliggjøres ikke i noen av forslagene. I SVs forslag vises det riktignok til at gutter og jenter i enkelte undersøkelser rapporterer så og si likt på grad av opplevd seksuell trakassering (Bendixen og Kennair, 2014). Dette må selvsagt også bety at de tiltakene som foreslås, inkluderer og omfatter alle kjønn.
Det mangler en klargjøring av begrepene makt og vold, herunder god og dårlig maktutøvelse, anerkjennelse av maktposisjoner og direkte misbruk av makt. Dette må forstås uavhengig av kjønn. Reform savner at gutter og menn skal inkluderes i arbeidet mot seksuell trakassering i begge forslagene, og tiltak som vil gjøre det lettere for gutter og menn å fortelle om opplevde seksuelle krenkelser og overgrep.
Selvforsvarskurs for jenter – en dårlig idé
For det andre er Reform imot SVs forslag om selvforsvarskurs for jenter. I likhet med høringsinnspillet fra SRHR-nettverket mener vi at dette framstår som en utdatert løsning på problemet. Tiltaket flytter ansvar og fokus over på utsatte, i stedet for utøverne. Tiltaket ekskluderer dessuten gutter, og sementerer derfor den endimensjonale oppfatningen om jenter som utsatte og gutter som overgripere. For øvrig vil opplæring i selvforsvar i mange tilfeller gi en falsk opplevelse av trygghet, siden vi vet at mange overgrep skjer i situasjoner der selvforsvar er utelukket – for eksempel når det gjelder sovevoldtekter, når offeret er i rus o.a.
Vi mener derfor dette forslaget bør erstattes av kurs om grensesetting og respekt for grenser, for alle kjønn. Slike kurs bør bli obligatoriske som en del av barn og unges seksualitetsundervisning.
Bruk likestillingssentrene!
Med henvisning til Rødts forslag nummer 6, mener vi for det tredje at Reform og de tre andre likestillingssentrene i Norge kan og bør bidra i en nasjonal informasjonskampanje mot seksuell trakassering. Sentrene har lang erfaring med og kompetanse på å jobbe informativt og oppsøkende om kjærestevold, grensesetting, trakassering og overgrep.
LHBTI-perspektiver må med
Endelig vises det til at skoleundersøkelsen, som SV henviser til (Bendixen og Kennair, 2014), også fant at homofil og bifil ungdom var noe mer utsatt for seksuell trakassering enn heterofil ungdom, og at bruk av homoskjellsord er en utbredt form for trakassering. Reform savner derfor et fokus på skeiv ungdom og LHBTI-perspektiver i begge representantforslagene. Vi anbefaler at all undervisning om grenser, trakassering, vold og seksualitet bruker en normkritisk tilnærming, samt tar opp temaer som seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk i diskusjoner om kjønnsroller.
Avsluttende kommentar fra meg:
SV og Rødt er hjertelig velkomne til å høre mer om Reforms syn på hva som nå skal til for å komme videre i kampen for et mer likestilt, mindre kjønnssegregert samfunn, der verken kvinner eller menn eller noen andre skal føle seg utrygge – verken på arbeidsplassene, på skolen, i utelivet eller i familien.
Det er bare å invitere oss.
