Menn med etnisk minoritetsbakgrunn

Menn med etnisk minoritetsbakgrunn møter andre utfordringer enn etniske nordmenn. Det er mulig å snakke om en dobbel utsatthet, hvor problemer som rammer menn, rammer menn med etnisk minoritetsbakgrunn spesielt. Dette gjelder særlig områder som skolegang, helse og vold. Samtidig utsettes minoritetsmenn for stigmatisering og diskriminering i arbeidsmarkedet.

Ifølge SSB er ca 650 000 nordmenn innvandrere eller født av to innvandrerforeldre, og litt over halvparten av disse er menn. Begrepet «minoritet» omfatter mennesker fra Strømstad til Somalia, fra de som akkurat har kommet seg over grensen, til de som har bodd i Norge i hele sitt liv, fra professorer til analfabeter. Dette gjør det vanskelig å generalisere om minoritetsmenns liv og hverdag. Likevel er det mulig å løfte frem noen temaer som angår menn med en annen etnisk bakgrunn enn norsk mer enn resten av befolkningen.

Bildet av minoritetsmenn

I mediene fremstilles minoritetsmenn ofte i forbindelse med negativt ladede temaer som kriminalitet, voldtekt, islamisering, vold mot kvinner og arbeidsunndragelse (se for eksempel Imdi-rapporten Innvandring og integrering i norske medier). Mange innvandrermenn opplever at deres tilstedeværelse i samfunnet blir møtt med fordommer basert på negative mediebilder, og at de ofte må forsvare seg og distansere seg fra stereotypiene. Stigmatiseringen de opplever blir av mange ansett som et stort hinder for integrering.

Migrasjon, mannsroller og arbeidslivet

De fleste minoritetsmenn, både de som flytter til Norge frivillig og de som er blitt tvunget på flukt, opplever det som positivt å være i Norge. Likevel er det mange som opplever å miste noe av det de trenger for å klare seg godt i samfunnet: språk, samfunnsforståelse og nettverk er noen eksempler. For menn kan prosessen være særlig tung, da menn ofte har en sterkere identitet knyttet mot evnen til å forsørge sin familie. Deltakelse i arbeidslivet er derfor av sentral betydning. Undersøkelser har vist at arbeidslivsdiskriminering, språkbarrierer og manglende anerkjennelse av kompetanse bidrar til lavere arbeidslivsdeltakelse og karrieremuligheter for minoriteter. Denne effekten er sterkere for menn enn for kvinner. Deltakelse i arbeidslivet er ikke kun et spørsmål om økonomiske midler, men også en kilde til selvaktelse, respekt og personlig vekst.

Farskap

Minoritetsmenn faller i større grad enn andre menn ut av fedrekvoteordningen. For at en nybakt far skal kunne ta ut fedrekvoten, må mor skal ha vært i lønnet arbeid de siste seks av ti månedene før fødsel (les mer her). Minoritetskvinner har generelt lavere arbeidslivsdeltakelse enn både etnisk norske kvinner og minoritetsmenn. Kravet om mors yrkesaktivitet medfører dermed paradoksalt nok at familier som er mindre likestilte forhindres fra å delta i en ordning hvor menn kan være hjemme og kvinner får mulighet til å gå ut i arbeidslivet. Dette må sies å gå imot formålet med fedrekvoten. Forskning har også vist at informasjon om fedrekvoten ikke når frem til deler av minoritetsbefolkningen.

Dobbel utsatthet og overgrep

Forenklet kan man si at der gutter og menn er marginalisert, er gutter og menn med minoritetsbakgrunn ofte ekstra utsatt. Frafall fra videregående er et eksempel. Gutter har generelt mye høyere frafall enn jenter, og gutter med innvandrerbakgrunn har enda større frafall enn alle andre elevgrupper i Norge. Bildet blir imidlertid nyansert av at norskfødte menn med innvandrerforeldre som ikke faller fra, i større grad tar høyere utdanning enn norske menn generelt (les mer her).

Tvangsekteskap og vold i nære relasjoner er temaer som ofte forbindes med minoritetskvinner. Nå tyder undersøkelser på at unge menn også lider under tvangsekteskap, og at noen unge menn blir misbrukt av familien for å utøve sosial kontroll av (og i sjeldne tilfeller vold mot) jentene. Etter at krisesentrene har blitt åpnet for menn, har foreløpige tall vist at cirka halvparten av de mannlige beboerne har etnisk minoritetsbakgrunn. Frykt for tvangsekteskap, utstøting fra familie og vold fra kvinnelig partner og hennes familie er vanlige årsaker til at minoritetsmenn oppsøker denne type hjelp.

Fysisk og psykisk helse

Minoriteter oppgir i større grad og i tidligere alder at de har dårlig helse sammenliknet med befolkningen som helhet. Gruppen er utsatt for flere kroniske sykdommer og helseplager, og bruker fastlege oftere. En studentrapport skrevet for Reform peker på eldre innvandrermenns erfaringer av helse.

Når det gjelder psykisk helse, ser vi blant annet at 28 % av gutter med minoritetsbakgrunn opplever mobbing eller annen plaging fra andre barn og unge, mot 19 % av gutter uten minoritetsbakgrunn. Mange menn rammes av psykiske helseplager, og dette kan forverres av at minoritetsmenn oftere er utsatt for arbeidsløshet, at flere minoritetsmenn bor alene, og at migrasjonsprosess og oppbrudd kan føre til traumer og omstillingsvansker. Dette kan ha store konsekvenser også for familie og slektninger.


Reform mener

Forskning

Det er generelt sett lite fokus på minoritetsmenn, særlig på voksne menn med innvandrerbakgrunn. Vi trenger mer forskning som løfter frem minoritetsmenns og –gutters egne opplevelser, ressurser og bekymringer. Et spesielt viktig fokus for videre forskning er minoritetsmenn dårligere psykiske og fysiske helse.

Introduksjonsprogrammet

Samfunnets forventninger til menn og til fedre er annerledes i Norge enn mange andre land. Kunnskap om mannsrollen, fedre og likestilt foreldreskap bør inngå i opplæringsprogrammet for nyankomne minoritetsmenn og –kvinner. Dette kan hjelpe minoritetsfamilier til å få en klarere forståelse for forventninger fra den norske stat, og gi norske myndigheter en bedre forståelse av forventningene, normene og utfordringene til minoritetsfamilier. I sin «handlingsplan for likestilling 2014»

Pappapermen

Mange minoritetsmenn opplever å falle igjennom regelverket for fedrekvoten. Dette er en hindring for ivaretakelse av minoritetsmenns farskap og minoritetskvinners samfunnsdeltakelse. Kravet om at mor skal ha vært i inntektsgivende arbeid de siste 6 månedene ekskluderer mange minoriteter, hvor kvinnene generelt har en lavere deltakelse. Dette er nettopp denne gruppen det er viktig å nå med farskvoteordningen. Fedre bør ha selvstendig opptjeningsplikt som ikke er bundet til mors yrkesaktivitet.

Helsestasjoner / det offentlige

I forbindelse med graviditet, fødsler og helsesjekker opplever mange menn å bli forbisett av helsepersonale. Et viktig tiltak vil være å inkludere fedre mer i møtet med helsestasjoner, for eksempel gjennom å sørge for at invitasjoner til helsesjekk sendes til både far og mor.

Integrering i samfunnet / mannsgrupper

Tiltak for å integrere minoritetsmenn i fellesskap med norske er viktig. En mulighet er å etablere nye møteplasser for menn med ulik bakgrunn, hvorav pappagrupper og dialoggrupper for menn er prosjekter som er blitt utprøvd visse steder, med varierende suksess. Det er også mulighet for å arbeide med inkludering av minoritetsmenn i eksisterende organisasjoner. Noen trosbaserte organisasjoner har hatt suksess i å skape møteplasser for menn i ulike aldre, og det finnes også en rekke landsforeninger som ofte har et flertall av mannlige medlemmer. En mulighet vil være å arbeide mer direkte med disse. I alle integreringsprosjekter er det viktig å nå og engasjere minoritetsmenn. Her kan det være behov for arbeide mer målrettet med rekruttering av minoritetsmenn, og en sterkere forståelse av minoritetsmenns utfordringer, ønsker, tanker og behov.