Menn, maskuliniteter og likestilling

Likestilling

Likestilling handler først og fremst om rettferdighet. Kvinner og menn skal ha samme muligheter til å delta i arbeidslivet, politikken, sivilsamfunnet og i familien. Likestilling bidrar også til økonomisk vekst gjennom å øke arbeidslivsdeltakelsen hos kvinner, og knyttes til menn og kvinners livskvalitet. Forskning viser at likestilte par er mer fornøyde både med samlivet og med livet generelt (se for eksempel Likestilling og livskvalitet 2007, AFI). Likestilling er også forbundet med mindre forekomst av vold i nære relasjoner, og bedre kontakt mellom fedre og barn både før og etter samlivsbrudd. I tillegg ser vi at flere er fornøyde med jobben når det er god kjønnsbalanse i arbeidslivet. Du kan lese mer om likestilling og livskvalitet i Stortingsmelding nr 8: Om menn, mannsroller og likestilling.

Tradisjonelt har likestilling handlet mest om kvinner og kvinners tilgang på makt og ressurser. Menn er også viktige i dette arbeidet. For å fremme kvinners rettigheter, er det viktig at menn bidrar til å støtte opp under ikke-diskriminering og likebehandling i arbeidslivet, at menn som utøver vold får tilgang på behandling, og at menn oppmuntres til og tillates å dele omsorgsarbeid og husarbeid likt med kvinner. Både kvinner og menn er i høy grad positive til likestilling, og cirka 90% støtter opp under normer om lik deltakelse i arbeidslivet og lik fordeling av oppgaver i hjemmet.

Det ekstreme kjønn

Menn har mye makt i dagens samfunn. Samtidig er det mange menn som opplever avmakt. Vi kan forstå menn som «det ekstreme kjønn». Menn topper de bra statistikkene, men også de dårlige. De tjener mest, men de dør også tidligere. De får oftere bilen ved skilsmisse, men mister barna. De er overrepresentert på Stortinget, men også i fengsler. Den store majoriteten av skoletaperne er gutter. Menn er overrepresentert i kriminalstatistikken, og utgjør majoriteten av selvmordsofre. Menn mister også oftere kontakt med barn etter skilsmisse, og det kan være vanskeligere for menn å få omsorgsrett. Menn har i gjennomsnitt fem år kortere levealder enn kvinner, og er mer utsatt for voldelige dødsfall. I tillegg tar menn høyere utdanning i mindre grad enn kvinner. Forskjellene mellom menn er større en mellom kvinner når det gjelder både økonomi og helse. Dette er også en økende tendens.

Kvinnekampen har fokusert på diskriminering som ofte rammer kvinner. Etter hvert har det kommet frem at menn også kan være utsatt. For eksempel opplever også menn å være utsatt for vold i nære relasjoner, seksuelt misbruk og tvangsekteskap. I økende grad har ulike hjelpetilbud tradisjonelt rettet mot kvinner også begynt å tilby hjelp til menn. Eksempler er krisesentertilbudene (se hjemmesidene til Norsk Krisesenterforbund) og hjelpeinstanser for seksuelt misbrukte (se for eksempel ADAM).

I Reform arbeider vi for å utfordre privilegiene til mennene på toppen av statistikken, samtidig som vi bidrar til å hjelpe mennene på bunnen. Dette arbeidet fokuserer både på formelle lover og rettigheter, og på normer, tradisjoner og forventninger som legger ulike føringer på menn og kvinner.

Mannsroller

Mange av de utfordringene menn møter er relaterte til normer for maskulinitet, menns handlingsrom og det vi kan kalle mannsroller.

Litt forenklet kan vi si at en «mannsrolle» er summen av forventninger og budskap som samfunnet har til menn. Fra vi blir født til vi dør får vi beskjed om hva samfunnet forventer av oss, hvordan vi bør oppføre oss og hva vi bør unngå å gjøre og tenke. Disse beskjedene påvirker måten vi tenker om oss selv på og måten vi handler på i samfunnet – de gjør oss til de vi er. Forventinger og krav fra samfunnet er ofte forskjellige, og av og til motsatt, for gutter og jenter.

Det er mange positive sider ved mannsrollen. Menn oppfordres til å være sterke, beskyttende, uredde, initiativrike, utholdende, og flere egenskaper vi ofte anser som viktige. Men forventninger til gutter og menn kan også ha en negativ effekt. Vi vet at en forklaring på menns høyere dødelighet er at de ignorerer egen smerte og utsetter legebesøk til det er for sent. Vi vet også at normer om at menn skal være uredde og risikosøkende får noen til å kjøre for fort og forårsake bilulykker. Det er også negativt at menn som på ulike måter oppfattes som «feminine» kan motta represalier og bli ofre for trakassering. En rigid mannsrolle kan gi innskrenket handlingsrom, og begrense gutter og menns muligheter til å leve et godt liv.

Imidlertid ser vi at mannsrollen endrer seg over tid, og at den kan påvirkes av politikkutforming. Ett eksempel er farsrollen. I 1988 tok 1% av fedre ut pappapermisjon, i 2011 tar over 90% av menn som har rett til fedrekvote ut hele permisjonen. Deltakelse i barnets liv er nå en naturlig del av mannsrollen på en måte som for mange var utenkelig for bare tyve år siden. Mannsrollen er i kontinuerlig endring, og Reform arbeider for å promotere en mannsrolle som er positiv, sunn og omsorgsfull.

Menn i dag

Det er mange viktige områder hvor det er behov for et mannsperspektiv i dag. Reform anser de følgende temaene for å være de viktigste. Om kort tid oppdateres siden med en innføring i temaene, og mer informasjon om hvordan Reform arbeider med hvert enkelt saksområde.

  • Farskap
  • Menn i omsorgsyrker
  • Vold og voldsforebygging
  • Gutter i barnehage og fritid
  • Gutters handlingsrom

Menn med etnisk minoritetsbakgrunn

Menn med etnisk minoritetsbakgrunn møter andre utfordringer enn etniske nordmenn. Det er mulig å snakke om en dobbel utsatthet, hvor problemer som rammer menn, rammer menn med etnisk minoritetsbakgrunn spesielt. Dette gjelder særlig områder som skolegang, helse og vold. Samtidig utsettes minoritetsmenn for stigmatisering og diskriminering i arbeidsmarkedet.