Bare en drøy uke før Oslo Pride, besluttet byrådet i Oslo å begrense kommunens arbeid for frihet fra trange kjønnsnormer.
De siste to årene har jeg sittet i rådet for kjønns- og seksualitetsmangfold i Oslo kommune, på vegne av Reform. Det har vært lærerikt og fint.
Det har også gitt mulighet til å påvirke kommunens arbeid med den viktige handlingsplanen Stolte Oslo.
Jeg velger å tro at Reforms erfaringer med gutter og menns situasjon har bidratt positivt.
Men 11. juni, altså bare 8 dager før Oslo Pride 2020 ble sparket i gang (denne gang digitalt, men det blir sikkert også fint), så behandlet byrådet sin sak 1058/20: Rådet for kjønns-og seksualitetsmangfold – endring i hjemmel, reglement og sammensetning 2019-2023.
Saken var en beslutningssak, som bystyret ikke har fått anledning til å mene noe om.
Beslutningen har kort fortalt ført til at det nå bare er LHBTIQ+-organisasjoner som skal gis plass i rådet for kjønns- og seksualitetsmangfold.
Reform er ikke en LHBTIQ+-organisasjon, og har derfor ramla ut.
I seg selv er dette ingen skandale – selv om jeg personlig kommer til å savne gode samarbeidspartnere fra Fri, Skeiv Ungdom, Skeiv Verden og de andre som har sittet i rådet sammen med meg, inkludert kloke representanter fra partiene – fra Frp til SV.
Men saken er prinsipielt og politisk viktig, fordi byrådet med denne endringen foretar en farlig innsnevring i forståelsen av hvem det er som rammes av samfunnets trange kjønns- og seksualitetsnormer.
Det er slett ikke bare dem som selv mener at de faller under kategorien LHBTIQ+ som har behov for å bli ivaretatt under en slik paraply.
Byrådets nye reglement bryter også med moderne queer-teori (teori om skeive), her sitert fra Wikipedia:
“Queerness has been associated most prominently with bisexual, lesbian and gay subjects, but its analytic framework also includes such topics as cross-dressing, intersex bodies and identities, gender ambiguity and gender-confirmation surgery. Queer theory holds that individual sexuality is a fluid, fragmented, and dynamic collectivity of possible sexualities and it may vary at different points during one’s life.” (Min uthevn.)
Enkelt utlagt: Det å være skeiv, er langt mer enn å være homofil, lesbisk eller biseksuell. Det omfatter en hel vifte av forståelser og praksiser, der noe av dem ikke så lett finner sin plass i en kategori.
Ikke minst dreier dette seg ofte om unge gutter, som av en eller annen grunn faller utenfor den tradisjonelle oppfatningen av hva det betyr å være mann, og som ønsker å framstå med en annet uttrykk enn det som blir akseptert i guttemiljøene, av frykt for å bli mobbet og trakassert, eller rett og slett fordi de føler en dyp skam fordi de ikke er som “de andre”.
Mange gutter som bryter med kjønnsnormer vil neppe kjenne seg komfortable med å bli skjøvet inn i en bestemt kategori. De vil bare være seg selv.
Disse gutta bryr altså byrådet seg nå katten om, ved bevisst å trekke opp stigen for dem, og for organisasjoner som jobber for dem.
Slik Reform gjør.
Vår oppgave er nettopp å jobbe for alle gutter og menn, og utvide handlingsrommet, spesielt for dem som faller utenom.
I Oslo er et arbeid for kjønns- og seksualitetsmangfold av nasjonal betydning. Ikke bare fordi byen er landets hovedstad, men også fordi kampen for frigjøring for alle som er hemmet av samfunnets ulike og ofte svært trange rammer, er kommet aller lengst her.
Oslo går, og skal gå foran. Byådets nye vedtekter er derimot et tilbakeskritt.
Signalet er: Dersom du ikke definerer deg som LHBTIQ+, så omfattes du ikke av kommunens arbeid for kjønns- og seksualitetsmangfold. Du er ekskudert fra en viktig del av den kommunale innsatsen for en bedre hverdag for mennesker som rammes av utenforskap, isolasjon og fortvilelse, av og til også hets og trakassering. Dessverre ikke så sjelden med tragiske utfall, oftest i form av selvskading eller selvmord.
Fordi du av en eller annen årsak ikke velger å organisere deg i en av LHBTIQ+-organisasjonene (eller noe annet sted).
Da Pride-paraden fortstatt var ganske liten, og da kampen for frihet måtte tas av de aller tøffeste blant oss, runget det ofte et legendarisk slagord i Oslos gater:
Vi er mange flere – resten står blant dere!
Rekkevidden av dette har byrådet åpenbart ikke forstått.
Med sin innsnevring av hva kjønns- og seksualitetsmangfold nå skal defineres som i Oslo, rammer byrådet den viktige solidariteten med alle som bryter med normer for kjønn og seksualitet.
Var det virkelig dette du ønsket, byrådsleder Raymond Johansen?
HAPPY PRIDE!
