– Alt for lite oppmerksomhet om seksuelle overgrep mot menn

Holseter

– Det går an å bearbeide seksuelle overgrep og få det fint. Jeg er et eksempel på det. Men hjelpetilbudene er for dårlige, sa daglig leder i Utsatt mann, Jarle Holseter på dagens møte.

– Da jeg først begynte å bruke hjelpeapparatet oppdaget jeg at ingen av psykologene jeg møtte hadde erfaringer og kunnskaper om seksuelle overgrep mot menn, sa Jarle Holseter i Utsatt mann på dagens møte i regi av Reform.

Med bakgrunn i sin egen, lange vei tilbake til et fullverdig liv, fortalte Holseter om et hjelpetilbud med store mangler. Han pekte på at mye av årsaken ligger i at utdanningene for helsepersonell gir lite kunnskap om seksuelle overgrep generelt – og særlig er tomrommet stort når det gjelder gutter og menn.

Menn må med

– Her må det helt klart gjøres noe. Vi må ha fastleger som har kunnskap og som spør om overgrep, også mot menn. Jeg mener vi også må ha flere menn som ansatte i støtteapparatet, og som veiledere ved støttesentrene, sa Holseter.

– Ikke alle klarer å åpne seg for en kvinne når de er på det mest traumatiserte, og en del menn har dessuten også vært utsatt for overgrep fra kvinner, minnet Holseter om.

Han fikk støtte fra Lennart Persson, ansvarlig for ADAM samtaletilbud til menn ved Kirkelig ressurssenter mot vold og overgrep.

– Vår erfaring er at det skal mye informasjon til for å endre inntrykket av at fenomenet seksuelle overgrep og tilbudet til utsatte ikke bare handler om kvinner, men også menn, sa Persson, som er ansvarlig for et terapeutisk tilbud til rundt 100 overgrepsutsatte menn årlig. Antallet er likevel ikke stort nok til å forsøke ut et gruppetilbud, som ofte er det mest effektive:

– Dette henger først og fremst sammen med at det er for få mannlige brukere på hvert enkelt sted, sa Persson. Han åpnet for at det burde etableres mer samarbeide på tvers av de ulike hjelpetilbudene, særlig i byene.

– Dette er jeg enig i, men husk at det er enda vanskeligere å oppsøke hjelpetilbudene i distriktene enn det er i byene. Bor du i Kvinesdal, må du reise til Kristiansand eller Stavanger for å få hjelp. Det er det mange som ikke har krefter til, sa Jarle Holseter, som selv kjenner virkeligheten på Sørlandet.

Sliter med å komme videre

Endre Førland fra Senter for seksuelt misbrukte menn (SSMM) viste til statistikk fra Sentio, som viser at menn faktisk bruker støttesentrene i like stor grad som kvinner. Men samtidig skiller menn seg fra kvinner ved at de i mye mindre grad benytter seg av andre deler av hjelpeapparatet.

– Derved har mange menn mye større vanskeligheter med å komme seg videre etter et overgrep, sa Førland.

Lisa Arntzen fra Dixi – ressurssenter mot voldtekt begynte sitt innlegg med å være selvkritisk:

– Jeg må innrømme at selv om rundt 5 % av våre brukere er menn, så har vi ikke en eneste mannlig ansatt. Det er for dårlig, sa Arntzen. Deretter gikk hun videre med å ta opp det som nok er langt mer alvorlige mangler i tjenestetilbudene – ikke minst når det gjelder terapeutisk oppfølging av voldtatte.

– For alle som har vært utsatt for en voldtekt er det helt nødvendig å komme raskt i gang med oppfølgende behandling. Det vanlige er minst fem måneders ventetid, blant annet på de distriktspsykiatriske sentrene. Det er mye enklere å få hjelp med en fysisk tilstand, sa Arntzen.

– Ventetiden på terapeutisk behandling må rett og slett bli kortere. Jeg mener vi også må bli mye bedre på å tenke forebygging.

Alvorlig svikt i politi og rettsvesen

Lisa Arntzen pekte på at det særlig trengs en holdningsendring i politiet.

– Politiet må gjøre en innsats for å vise at de tar overgrep mot gutter og menn på alvor, og de må sikre at alle overgrepssaker etterforskes skikkelig, slo hun fast.

Fakta underbygger også politiets manglende oppfølging. På dagens møte kunne Arntzen presentere nye tall fra Kripos, som viser at av 2154 voldteksanmeldelser i perioden 2011 til 2013, så har bare 125 endt med domfellelse. Men selv om dette ikke er mer enn 5,8 % av alle anmeldelser, så er situasjonen når det gjelder fordelingen på kjønn enda verre.

– I bare fattige sju saker der det var en mannlig fornærmet falt det en fellende dom i treårsperioden, kunne Lisa Arntzen fortelle.

Medias oppgaver

Hensikten med dagens godt besøkte møte i Reform var å bidra til å bryte stillheten, fortalte initiativtaker og frivillig samtaleterapeut på ressurssenteret, Eirik Befring.

– Sånn sett er jo dette ganske vellykket allerede, sa han, med henvisning til mediaoppmerksomheten dagens arrangementet har fått. Befring understreket at erfaringer blant annet i Reform viser at det å belyse vanskelige tema gjør dem stadig lettere å snakke om, både for ofrene selv og når det gjelder «det offentlige rom».

Inntrykket av overgrepsutsatte menn som et tabubelagt tema i mediene ble nyansert av Ingeborg Senneset, journalist i Aftenposten – som selv har skrevet om temaet en rekke ganger.

– Media skriver faktisk en del saker om seksuelle overgrep mot gutter og menn. Likevel er oppslag som dreier seg om overgrep mot jenter og kvinner massivt overrepresentert. Jeg tror ikke det er mangel på interesse som styrer dette – i alle fall ikke i min avis, sa Senneset, og viste til at hennes egne redaktører mener temaet absolutt er verdt å skrive om.

– Jeg er derfor først og fremst her i dag for å lytte til erfaringene deres. Jeg vil gjerne også bistå med å få innlegg og egenerfaringer på trykk, sa Senneset.

Lisa Arntzen pekte på at media ikke nødvendigvis må lete seg fram til et offer for å skrive om overgrepsproblematikk.

– Det er en kontinuerlig behov for synliggjøring fordi nye utsattegrupper stadig kommer til. Men husk at overgrepsutsatte er svært sensitive for måten media presenterer dem på. Det gjelder også hvordan hjelpetilbudene presenteres, sa Arntzen.

Ikke bare gråt

– Og så må media slutte med å tvinge oss som har vært utsatt for overgrep til å gråte på bilder, sa Jarle Høyseter.

– Vi er nemlig ikke bare triste og traumatiserte. Mange av oss klarer å reise seg, bare vi får hjelpen vi må ha.

_____________

Journalist Ingeborg Senneset har latt oss publisere notatene hun gjorde seg i forkant av sin innledning på seminaret. I notatene finner du mange gode lenker til artikler, innlegg og studier. Senneset gjør oppmerksom på at notatene ikke er en kommentar, men at dette er skrevet som utgangspunkt for en muntlig framførelse. Les Sennesets notater!

Hør også radioinnslaget om Reforms arrangement i NRK Østlandssendingen.

Are Saastad Are Saastad

Are har ledet Reform siden 2012. Han har bakgrunn fra psykiatri og helsevesen, og har lang erfaring som faglig tillitsvalgt, forfatter og samfunnsdebattant. Are har jobbet journalistisk og blant annet vært ansatt i Rådet for psykisk helse og i Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatrien.

Meld deg på Reforms nyhetsbrev

Vi sender jevnlig ut nyhetsbrev med samfunnsrelevante kommentarer, nyheter, med mer.

Close Menu Icon