Høringsuttalelser

Reform er høringsinstans om likestillings- og mannspolitiske saker. Her kan du lese vår mening om en rekke forslag fra 2003 til i dag.


2017: Reforms høringssvar om forslag til rett til barnehageplass – rett til barnehageplass for barn født i november (Kunnskapsdepartementet)

Reform støtter forslaget om å gi barn født i november rett på barnehageplass innen utgangen av måneden de fyller ett år. Vi ber samtidig om at retten til barnehageplass forbedres ytterligere, slik at også barn født i desember får barnehageplass fra fylte ett år.


2017:Reforms høringssvar om forslag til rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (Kunnskapsdepartementet)

Reform foreslår at forskriften stiller krav om at ledelse og ansatte i barnehagen skal reflektere over betydningen av sin kjønnsidentitet. Videre foreslås spesifisert at barnehagen skal motvirke tradisjonelle kjønnsnormer, og at barnehagen plikter å legge til rette for samarbeid med alle av barnets foreldre. Det bør stilles krav til et aktivt og planmessig arbeid for kjønnslikestilling i barnehagens årsplan. Reform ønsker også at departementet iverksetter utviklingsprosjekter for å synliggjøre betydningen kjønn kan ha for barns utvikling på ulike områder.


2017:Reforms høringssvar Endringer i barneloven mv for å øke beskyttelsen av barn mot vold og overgrep (Barne- og likestillingsdepartementet)

Reform støtter forslaget om at domstolene skal kunne ta opp og avgjøre sak om tap av foreldreansvar, retten til å ha barnet boende fast hos seg og samværsrett når en forelder er dømt i en straffesak for alvorlig vold eller overgrep mot egne barn.


2016: Reforms høringssvar om forslag til lovendringer i fordeling av foreldrepenger ved samlivsbrudd (Barne- og likestillingsdepartementet)

Reform støtter regjeringens forslag om at foreldrene selv skal kunne avtale fordelingen av foreldrepenger etter samlivsbrudd. Det er viktig å tydeliggjøre fedres rettigheter etter samlivsbrudd og tilrettelegge for at flere fedre kan få anledning til å bruke foreldrepermisjonen. Samtidig vil vi påpeke at lovendringen bør følges av innføring av selvstendig opptjeningsrett til foreldrepenger for fedre og medmødre, for ytterligere å styrke likestilt foreldreskap.


2016: Reforms høringssvar til forslag til endringer i barnehageloven – kortere ventetid på barnehageplass (Kunnskapsdepartementet)

Reform støtter forslaget om å gi barn født i september eller oktober rett på barnehageplass fra den måneden de fyller ett år. Vi mener samtidig retten til barnehageplass må forbedres ytterligere, både av hensyn til den enkelte familie og for å sikre kvinner og menn lik mulighet til arbeidslivsdeltakelse, og derved også større grad av likestilling.


2016: Reforms høringssvar om ny felles likestillings- og diskrimineringslov (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet)

Reform er i utgangspunktet positiv til en felles likestillings- og diskrimineringslov. Vi mener dette åpner muligheten til å styrke diskrimineringsvernet for alle diskrimineringsgrunnlag, og til å tydeliggjøre forbudet mot sammensatt diskriminering. På flere områder bedrer lovforslaget likestillingen. Imidlertid svekkes det eksisterende diskrimineringsvernet og det aktive likestillingsarbeidet på en rekke andre punkter. Særlig skjer dette ved de foreslåtte endringene i aktivitets- og redegjørelsesplikten og gjennom å åpne for unntak for familieliv og personlige forhold. Høringsforslaget er derfor ikke godt nok, og vi foreslår flere endringer.


2016: Reforms høringssvar om forslag til endringer i barneloven for å oppheve tidsfrister i farsskapssaker (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet)

Reform ser ikke behov for å endre bestemmelsene om tidsfrister fastsatt i dagens barnelov. Det foreliggende forslaget bringer ikke inn vesentlige nye momenter. Biologisk opprinnelse er prinsipielt mindre tungtveiende enn sosialt farskap via bånd som er etablert over et lengre tidsrom, som ved adopsjon. Sosialt farskap ivaretas best ved å opprettholde dagens lovbestemmelser.


2015: Reforms høringssvar om utkast til Norges 9. rapport til FNs kvinnediskrimineringskomité (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet)

Reform – ressurssenter for menn er glad mannsperspektivet er inkludert flere steder i regjeringens utkast. Vi beklager at likestillings- og kjønnsbegrepene utvannes. At CEDAW framstiller krisesentertilbudet til menn som et potensielt hinder for voldsutsatte kvinners rettigheter bør påpekes som eksempel på hvordan kvinnediskrimineringskonvensjonen kan bli brukt til å tilbakestille norsk likestillingsarbeid.


2015: Reforms høringssvar om endringer i barneloven (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet)

Reform – ressurssenter for menn stiller seg bak forslagene i høringen. Vi er sikre på at en barnelov og en praktisering som for det første har et fokus på barnet og for det andre bygger på den likestilte situasjonen som finnes i familiene, på sikt vil dempe konfliktnivået og være til det beste for alle.

2014: Reforms høringssvar til forslag til ny, utvidet unntaksordning for fedrekvoten og mødrekvoten i foreldrepengeordningen (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet)


Fedrekvoten, som ble innført i 1993, er det enkeltstående likestillingspolitiske grepet som har hatt størst endrende effekten på det norske samfunnet de siste tiårene. Det er ingen overdrivelse å si at innføringen av fedrekvoten, og deretter den gradvise utvidelsen av ordningen, har medført en revolusjon for likestillingen i Norge. Den allerede gjennomførte reduksjonen av fedrekvoten fra 14 til 10 uker, og de nye unntaksordningene som nå er på høring, vil kunne medføre at ordningen utraderes. Dette vil bety at resultatene av en unik norsk likestillingspolitisk suksesshistorie reverseres. Reform – ressurssenter for menn stiller seg uforstående, dersom regjeringen og dens støttepartier i Stortinget lar dette skje.


2014: Reforms høringssvar til rapport om barnebortføringssaker (Justis- og beredskapsdepartementet)

Å styrke innsatsen for å forhindre barnebortføringer framstår som svært viktig. Reform anser arbeidsgruppas arbeid som svært grundig, og tiltakene som foreslås som gjennomtenkte og gode, som forslagene om gi barnevernet en mer sentral rolle i barnebortføringssaker og å innarbeide en meklingsordning for slike saker i rettsapparatet.


2014: Reforms høringssvar til endringer i vernepliktsloven og heimevernloven (allmenn verneplikt – innføring av verneplikt for kvinner) (Forsvarsdepartementet)

Det er på høy tid med allmenn verneplikt både for kvinner og menn. Reform slutter seg til de framlagte lovendringene, men stiller oss samtidig spørrende til om det kun er de framlagte lovendringene som utgjør regjeringens forberedelser til utfordringene det er grunn til å anta at innføringen av allmenn verneplikt vil medføre. Reform etterlyser et oppfølgende arbeid for å sette Forsvaret og det norske samfunnet i stand til å møte kjente og ukjente problemstillinger når verneplikten vil komme til å omfatte all norsk ungdom, uavhengig av kjønn – men også av tro, legning og andre ulikheter.


2014: Forslag til regjeringens rapportering til Beijing +20 (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet)

Beijing +20 er neste års internasjonale kvinnekonferanse i Rio, som oppfølging av den første i Beijing i 1995. Reforms innspill viser til at likestillingsbegrepet historisk kun har handlet om flere og styrkede rettigheter for kvinner. I dagens Norge handler likestilling om begge kjønn. Mannsperspektivet er sentralt fordi menns overrepresentasjon blant de privilegerte har sitt motstykke i overrepresentasjonen blant de sosialt marginaliserte. Vi påpeker en rekke områder der regjeringens forslag til rapport bør endres for nettopp å innarbeide mannsperspektivet på en bedre måte.


2012: Forslag til politikk for likestilling (NOU 2012:15) (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet)

Sett under ett oppfatter Reform utvalgets vurderinger og forslag som nødvendige for at staten skal forplikte seg til å sørge for like muligheter på tvers av kjønnene. Men Reform er kritiske til mangelen på tiltak på områder der menn kommer dårlig ut, slik som helse, omsorg for barn etter samlivsbrudd og frafall fra videregående opplæring.


2012: Nasjonal retningslinje for barselomsorgen – nytt liv og trygg barseltid for familien (Helsedirektoratet)

Det er historisk nytt at fedre er nærværende og deltaktede i det omfanget vi er vitne til i dagens norske samfunn. Forskning viser at velferdsstaten har utfordringer knyttet til å oppdatere sin kunnskap, sine strukturer og retningslinjer når det gjelder fødsels- og barselomsorgen i samsvar med denne endrede situasjonen. Forslaget til retningslinjer slik det foreligger støtter ikke opp om fedre som deltakende og nærværende omsorgspersoner. Det ser ut til å være et betydelig behov for å arbeide inn kunnskaper og perspektiver på menns rolle i barsels-, fødsels- og spebarnstiden.


2012: Forslag til endringer i barneloven – bedre beskyttelse for barn mot vold og overgrep (BLD 2012)

På et generelt grunnlag støtter Reform – ressurssenter for menn forslag som medfører at barn beskyttes der det er problematikk knyttet til vold og overgrep hos samværs- eller bostedsforelder. For at tiltak og forslag til endringer skal komme barn til gode, mener vi det er viktig å være bevisst kunnskapen om hva forskningen sier om barn utsatt for vold fra foreldre/steforeldre. Forskning om omfanget av vold i familien viser at barn kan bli utsatt for vold fra mor, far eller begge, samt fra steforeldre. Forskningen viser også at barn kan være vitne til partnervold mot mor, far eller begge, samt mot steforeldre.


2012: Forslag til endringer i barneloven – samvær under tilsyn (BLD 2012)

Reform støtter intensjonen bak endringsforslagene om å styrke barneperspektivet og å øke barns medvirkning. Imidlertid reagerer vi på at foreldrenes voldsbruk blir ubalansert fremstilt. Høringsnotatet bygger etter vårt syn opp under en fordom om at det bare er menn som er voldelige, og som barn trenger beskyttelse mot. Slik sett kan notatet bidra til at annen vold mot barn går under radaren.


2012: Forslag til struktur for likestilling (BLD 2012. NOU 2011:18)

Reform oppfatter utvalgets forslag til et helhetlig rammeverk for det statlige likestillingsarbeidet som godt. I de foreslått økte ressursene ligger muligheter for å trekke menn sterkere med i arbeidet for likestilling mellom kjønnene. Reform forventer at et nyopprettet likestillingsdirektorat integrerer mannsperspektivet i likestillingen mellom kjønnene.


2011: Forslag om lovregulering av rituell omskjæring av gutter (HOD 2011)

Reform mener at rituell omskjæring av gutter er en uønsket praksis, og at en regulering av denne kun bør være en midlertidig løsning. Vi oppfordrer derfor Helse- og Omsorgsdepartementet til parallelt med den foreslåtte reguleringen å arbeide for å redusere og avskaffe rituell omskjæring av gutter på sikt.


2010: Forslag til systematisk pedagogisk tilbud til alle førskolebarn (2010: 8)

Selv om utredningen er omfattende registrerer vi at diskusjoner om kjønn, utover barnas, er fraværende. Spesielt er det viktig å gi en vurdering av de kjønnede aspektene ved barnehagesektoren, som «sikringen» av det pedagogiske tilbudet er ment å foregå innenfor. Vår erfaring er at kjønnede dimensjoner og kvaliteter ved barnehagens tilbud ofte henger sammen. Uten å trekke inn kjønn vil viktige tiltak og skjevheter ved foreslåtte tiltak overses.


2009: Høring om rett til lønn under omsorgspermisjon ved fødsel og adopsjon og under ammefri (BLD 2009)

Av de tre ulike ordningene departementet skisserer for lønn under omsorgspermisjon og ammefri, anbefaler Reform ordningen med Omsorgspermisjon og ammefri med kompensasjon fra folketrygden. Reform mener at ulempene ved de administrative kostnadene må vike for viktigheten av det lages ordninger som når alle, både arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende.


2009: Forslag til et helhetlig diskrimineringsvern (NOU 2009:14)

Reform ser det urimelige i at det er et vesentlig bedre lovverk mot diskriminering og manglende likestilling på et kjønnet grunnlag, enn på andre diskrimineringsgrunnlag. Et nytt lovverk må gi bedre status til andre likestillings- og diskrimineringsgrunnlag. Samtidig må en ny lov gi et minst like godt grunnlag for arbeid for likestilling på et kjønnet grunnlag som tidligere.


Om menn, mannsroller og likestilling (St.meld.nr.8, 2008-2009)

Reform vil understreke viktigheten av å anlegge et kjønnsperspektiv også på menn, og ikke utelukkende knytte kjønnsperspektiv og likestillingsarbeid til kvinner. Gjennom meldingen løftes det frem mange sentrale områder hvor gutter og menn systematisk skårer svært dårlig på samfunnets negative statistikker. En stor svakhet er at noen viktige områder er blitt oversett, og at de overordnede idealer og målsetninger i liten grad blir fulgt opp i foreslåtte tiltak.

Farskapsutvalgets forslag til endringer i barneloven (NOU 2009:5)

Farskapsutvalgets forslag til endringer synes samlet sett å styrke et mangfoldig farskap. Men det er fortsatt langt igjen til et likeverdig foreldreskap mellom fedre og mødre med utgangspunkt i barnets beste, særlig etter Farskapsutvalgets forslag om videreføring av gjeldende rett på andre vesentlige områder i lovgivningen. Reform mener særlig at en naturlig konsekvens av å ta barns rettigheter som utgangspunkt er å åpne for å inkludere nye grupper fedre (slik som samboende fedre og ikke-biologiske medfedre) i ”pater est” -regelen, ikke å ekskludere alle ikke-gifte. Det er derfor skuffende at Farskapsutvalget velger å videreføre dagens pater est-regel uten å inkludere samboende foreldre.

Barnelovutvalgets forslag til endringer i barneloven (NOU 2008:9)

Reform mener det er svært positivt at Barneutvalget innledningsvis gjør eksplisitt at foreslåtte endringer i barneloven gjøres ut fra et barneperspektiv og et perspektiv

der begge foreldres tid, ansvar, omsorg og medbestemmelse over vesentlige sider ved barnets liv står sentralt. Ved nærmere gjennomlesning observerer Reform likevel at rapporten preges av en grunnleggende oppfatning at mor er en bedre omsorgs- og ansvarsperson for barn enn far. Det er uheldig at en utredning som skal ha barnets beste i fokus, på vesentlige områder argumenterer ut fra foreldrenes (og da primært mors) interesser.

Forslag til lovfesting av krisesentertilbudet (Ot.prp.nr.96, 2008-2009)

Et ukjent antall menn utsatt for vold i nære relasjoner og fedre med barn der mor er voldsutøver mangler i dag et krisesentertilbud. Reform – ressurssenter for menn er derfor svært positive til en generell lovfesting av krisesentertilbudet. Den gir disse målgruppene en selvfølgelig rett når de er i en tilsvarende situasjon som kvinner og mødre med barn utsatt for vold i nære relasjoner. Forutsetningen for tilretteleggingen for mannlige målgrupper ved krisesentrene og i kommunene er imidlertid ikke på plass i dag. Reform ser at det er nødvendig med en utvikling av krisesentertilbud av praktisk, organisatorisk og kunnskapsmessig karakter. Uten et slikt eksplisitt utviklingsarbeid vil den lovfestede rett til krisesentertilbud ikke gi noen reell konsekvens for målgruppene av menn.

Forslag til kriminalisering av sex av sexkjøp (Ot.prp. nr. 48, 2007-2008)

Reform – ressurssenter for menn tolker lovforslagets formål til å være å bekjempe prostitusjon og menneskehandel gjennom holdningsdannelse, reduksjon av etterspørsel og

marked. Reform mener at prostitusjon kan innebære skadevirkninger både for de som selger og de som kjøper seksuelle tjenester, og følger i så måte departementets vurdering av fenomenet. Reform stiller seg imidlertid kritisk til innføringen av en ny straffebestemmelse om kriminalisering av sexkjøp. Vi opplever ikke at vi per i dag har tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for å uttale oss om konsekvensene og virkningen av et slikt virkemiddel på det nåværende tidspunkt.

Forslag til forskrift om fastsetting av farskap (BLD 2005)

Reform stiller seg prinsipielt bak forslaget til forskrift om vedgåing av farskap uten mors medvirkning. Samtidig mener Reform at endringen ikke på langt nær er tilstrekkelig, kun da som et lite steg på veien mot automatisk delt foreldreansvar. Det blir viktig at det fra departementet initieres en full gjennomgang av barneloven i et likestillingsperspektiv, særlig når lovens § 35 ifølge Klagenemda for likestilling er i strid med likestillingsloven

Handlingsplan mot vold i nære relasjoner (2004-2007)

Gjennom målsetting med å redusere volden mot kvinner og barn, tilslutter Reform seg handlingsplanens intensjoner. Gjennom vårt praktiske arbeid i møte med menn, arbeider vi aktivt med å forebygge og ha fokus på aggresjons- og voldsproblem, eks. gjennom sinnemestringsgrupper. Likevel vil vi problematisere innholdet i den foreliggende handlingsplanen. Reform etterlyser et bredere utgangspunkt for den politikk- og tiltaksutforming som gjøres, som også inkluderer den volden menn utsettes for i nære relasjoner. Det er problematisk at innholdet i handlingsplanen reflekterer mangel på tiltak overfor menn som rammes av denne slik vold samtidig som handlingsplanen uttrykker viktigheten av å jobbe for faktisk likeverd mellom kjønnene.

Forslag om endringer i barnehageloven (Ot.prp. nr. 72, 2004-2005)
Barnehagene er en viktig arena for sosialisering generelt og kjønnssosialisering spesielt. Vi ser derfor med bekymring på den skjeve personalmessige kjønnsfordelingen i barnehagesektoren. Vi ønsker at både myndigheter og personalet i barnehagene setter fokus på hvilken utfordring dette representerer, at det settes inn innsats for å fremme en mer balansert kjønnsfordeling blant barnehavepersonell, og at det arbeides med å øke de ansattes kompetanse om kjønn og likestilling.

Forslag til tiltak for å beskytte barn mot overgrep (BFD 2004)

Reform støtter intensjonene i utvalgets mandat, og mener det er positivt og nødvendig med tiltak som beskytter barn mot overgrep fra en eller begge foreldrene. Reform er derimot uenige i flere av de konklusjoner utvalget trekker. Utvalgets utgangspunkt er nærmest en ensidig forståelse av at det kun er fedrene som slår sine barn. Dette svekker utvalgets troverdighet med hensyn til forståelse og virkninger av foreslåtte tiltak. I tillegg står utvalgets utsagn om at samværsrett står sterkt i Norge, i sterk kontrast til den praktiske virkeligheten øvrige instanser som arbeider nært fedre opplever.

Retten til et liv uten vold (NOU 2003:31)

Reform mener at utvalget i all hovedsak tegner volden endimensjonalt og konstruerer en verden der man tegner inn stereotype roller som utøvere og ofre. Her har man begrenset seg til å forstå menn som maktutøvere med vold som våpen og kvinner som ofre totalt uten ansvar for de prosesser som ender i vold. Ved å kjønne rollene så klart, står man først og fremst i fare for å gi andre problemer utilstrekkelig oppmerksomhet, eks. et så viktig og alvorlig samfunnsproblem som kvinners vold mot barn og kvinners vold mot menn.